Slanger i paradis på to ben

Den andre typen av slanger i paradis – de på to ben.

Hvis dere har lest del 1 om slanger i paradis, altså om de på bakken, så har jeg nå kommet til det som historien egentlig skal handle om. Slanger i paradis på to ben. De som virkelig kan begrense gleden av å være i nettopp – paradiset. Nå er vi over på historien om sydens mørke bakside. Den verste kategorien av slanger i paradis.

Jeg håper virkelig at mange av disse slangene har forlatt paradiset etter koronaen.

(Bildet over måtte endres for det var rett før kontoen på Facebook ble slettet på grunn av upassende innhold. Håper det godkjennes nå.)

Jeg har alltid lurt på hvorfor det er kriger i land med behagelig klima og strandlinje. Hvorfor gidder de? Det må jo være bedre å nyte klimaet, enn å springe rundt i marsstøvler med øresus etter all skytingen? Helt ubegripelig. Nå har ikke vi krig på øyene, men vi har en type mennesker som liker å ødelegge for andre istedenfor å leve i lykke og fordragelighet. Hva feiler det slike mennesker? De må da få dårlig karma?

Rettelse: Det er krig på Gran Canaria! Krigen mot slangene nevnt i del 1, men den gir ikke øresus.

Det norske miljøet.

Det norske miljøet på de enkelte Kanariøyene er relativt lite. Selv om det bor ganske mange her er det likevel som en norsk bygd med det negative som føler med.

Det er noe som skiller øyene fra bygdelivet, og det er at det også er et marked for de som ser sitt snitt til å lure landsmenn. Svindlere. De som lurer nordmenn mest på Kanariøyene er muligens nettopp nordmenn. Normalt stoler man på landsmenn, men vær forsiktig. Heldigvis er det ikke mange av dem, men problemet er at man vet ikke alltid hvem som er slangen.

Så vidt jeg har forstått er dette et problem for folk fra mange land. Folk stoler på sine landsmenn. Tyskere lurer tyskere. Engelsmenn lurer engelskmenn og så videre. Om det er stort omfang vet jeg ikke.

Tre typer slanger i paradis på to ben.

Det er minst tre typer slanger på to ben i paradiset på Kanariøyene, og Syden for øvrig:

1. Svindlere og bedrager. (Det er det del 2 skal handle om.)
2. De som bare uanfektet gjør livet surt for deg
3. Sladrekjerringer

1. Svindlere og bedragere. Slanger i paradis av verste slag

Det er helt utrolig, men faktisk er nordmenn noe en bør være forsiktig med. Hvis du ikke kjenner dem godt nok, kan de lure deg.

Vi ser stadig oppslag om, og hører om, folk som eksempelvis har leid en leilighet via en nordmann, og finner ut ved ankomst til syden at den faktisk ikke finnes. Hva feiler det slike mennesker som bevist ødelegger for andres feriedrømmer? De skaper en mengde trøbbel for de bedratte for å tjene noen kroner, og samtidig ødelegger de så mye. Ikke bare for de som blir lurt, men også for oss andre som bor i Syden.

Nordmenn i Norge får jo et inntrykk av at de som har flyttet utaskjærs bare er noen forbannede banditter. Ved mye svindel av nordmenn fra nordmenn blir det jo slik at folk lurer på om hva galt har du gjort siden du flyttet ut? Tør du ikke reise hjem for da vil øvrigheta ta deg hjertelig imot på Gardermoen? Det at en kun har flyktet fra klimaet er muligens vanskelig å akseptere.

Det er ikke bare såkalte utleiere som er syndere. En kan også oppleve nordmenn som ikke betaler husleia til de norske som har leid ut leiligheten. De stoler på det spanske beskyttende systemet for leietakere. Heldigvis så er det nå gode muligheter for å få ryddet opp, lempa dem ut, men det kan i verste fall ta noe tid og penger fra lommeboka.

Det kan også være noe skummelt å gi nøklene til noen som skal passe på leiligheten for deg. Du kan faktisk oppleve at den som skal passe på den for deg låner den ut til kjente, eller rett og slett leier den ut uten at du kjenner til det, eller får inntektene.

En frekk nordmann.

Det verste og frekkeste tilfellet jeg har hørt om, var fra en ung norsk innkaster i Puerto Rico. Hun fortalte at hun flere ganger ved leie av leiligheter ikke betalte. Hun og hennes kjære ventet så lenge med ikke å betale, at de fikk et tilbud fra utleieren om et vesentlig pengebeløp for å flytte ut.

Dette gjorde utleierne for å bli kvitt problemet uten å kontakte politiet. Det er godt mulig utleien foregikk i det skjulte, uten at jeg kan gå god for den påstanden, og at det var begrunnelsen for at de ikke ville ta problemet opp med øvrigheta.

Hun fortalte videre at nå så bodde de i telt etter det siste raidet i påvente av et nytt leieobjekt.

Men, er det mulig? Hun spurte om vi hadde en leilighet til utleie, etter at hun hadde fortalt sin historie! Det er tydeligvis ikke alle nordmenn som har høyere IQ en skostørrelsen

Reklame:

Ikke bare nordmenn.

Det er ikke bare nordmenn en skal passe seg for. Vi har også andre nasjonaliteter, og de som har vært mest fremme i media er indere.

Jeg for min del hadde aldri hørt et stygt ord om indere før jeg bosatte meg på Gran Canaria. Jeg har sågar hatt en kvinnelig indisk sjef. Alltid har jeg betraktet de for å være ærlige og et hardt arbeidende folkeslag. Slik er det ikke her. Rettelse: De jobber sikkert hardt, men med luring.

Gang på gang blir de tatt for å lure handlende av elektronikk i sine butikker. Kortene kundene betaler med blir belastet for astronomiske summer. Ja du snakker om slanger i paradis!

Derfor, hvis jeg ser at det er en indersjappe gjør jeg det på enkleste vis ved å gå forbi. Jeg går aldri inn og handler med en inder, for å være på den sikre siden. Det er jo forferdelig at noen av inderne skal ødelegg for alle? Det er vel neppe alle som er svindlere? Politiet har foreløpig heller ikke klart å gjøre mye med disse svindlende svina.

(En liten korreksjon her også: Ja jeg vet faktisk om en indisk butikk som er OK (Anfi del Mar), og det er helt sikker flere.)

Se opp for tyver!

Så er det de svina som stjeler lommebøker, pass og telefoner. Deres nasjonalitet kan sikkert være så ymse. Sikkert noen rumenere også. Slikt tyveri er vel noe av det mest frustrerende med en masse trøbbel i etterkant.

Sperring av kort, nye kort og dokumenter og masse irritasjon. Nei – pass på. Spesielt hvis du er på en tur til et lommetyvområde, som for eksempel enkelte områder i Las Palmas. Der har de spesialisert seg på cruisepassasjerer, men de ser ikke forskjell på deg og på en med landlov. Skikkelig proffe. Her snakker jeg om selvopplevd erfaring.

Lurer du på hva som skjedde? Ok, jeg skal fortelle den.

Robberiet i Las Palmas

Min kjære kone, og jeg var på julehandel i Las Palmas. Jeg må få understreke at jeg hater shopping, men en tur til Gran Canarias hovedstad overskygger shoppingens pinsler.

Vi hadde tatt inn på et hotell i sentrum ved Catalinaparken, som et utgangspunkt for et par dager med trasking langs butikkhyller. Dette området ligger nære cruisehavnen.

Lommeboken min oppbevarte jeg på den tiden i en lomme i håndveska med glidelås. Ja da, jeg brukte håndveske, av den typen en går med over skuldra. Jeg går med den for hvor ellers skal man ha alt sammen? Jeg hadde på den tiden ikke så mange lommer at jeg kunne få plassert alt sammen i buksa. Dessuten kan veska gi skygge til ølen på en solrik dag.

Tyveri utført av slanger i paradis.

Nok om håndvesker. Etter en av ekspedisjonene på besøk hos handelsstanden, slepte vi bæreposene til hotellet, parkerte de, og gikk ut igjen. Jeg vil anta at skurken allerede da hadde blinket oss ut. Vi gikk rett over gaten og inn i en butikk og ut igjen. Ved utgangen kom jeg til å velte et stativ, med ett eller annet, som jeg satt opp igjen, og på den andre siden av gata tok jeg et bilde av en kul sykkel.

Under disse manøvrene så jeg ingen skurk i min umiddelbar nærhet, bare et menneske på et par meters avstand. Likevel klarte dette mennesket å robbe meg, uten at jeg klarte å registrere det.

Hva ble så stjålet av slangen i paradis på to ben?

Mitt problem var at i den lommeboka hadde jeg alt. Noen hundre euro for shopping, førerkort, kredittkort av ymse slag, og det europeiske helsetrygdkortet. Kredittkortene ble sperret på veien til politistasjonen, så de var trygge.

Slike uheldige episoder skal anmeldes til Policia National i Las Palmas.

Når jeg fant frem dit så fikk jeg noen språkproblemer i resepsjonen, som gjorde meg en smule motløs. Men heldigvis så kom det inn en politimann i sivil, som sikker hadde vært ute på spaning etter skurker, som snakket engelsk, og som hjalp meg inn til et kontor med en tjenestemann. Denne karen ringte opp ett nummer i Madrid og til et kontor som snakket engelsk, og satte telefonen på høyttaler. Anmeldelsen foregikk over telefonen, og i det han la på røret kom anmeldelsen ut av skriveren hans. En bunke med papirer.

Dette syntes jeg var en super service, og full honnør til dem. Den etaten var i hvert fall ikke slanger i paradis.

Likevel, skapte dette tyveriet to store problemer for meg, det gjaldt Helfokortet og førerkortet.

Reklame:

Helfokortet.

Det europeiske helsetrygdkortet var det jeg inntil da hadde brukt, det vil si omtrent ikke brukt for jeg var frisk som en fisk på dette stadiet i utlendigheten. (Historiene under fanen Helse på The Islands In The Sun, er fra tiden etter denne episoden.)

Ved kontakt med Helfo om å få et nytt, fikk jeg til min store overraskelse greie på at jeg hadde vært utaskjærs så lenge at jeg var kastet ut av systemet. Jeg hadde ingen rettigheter til helsehjelp fra kongeriket.

Wow! Tydeligvis hadde jeg ikke gjort hjemmeleksene godt nok ved emigrasjonen.

Dette resulterte i en rimelig lang kamp med Staten Norge for å få E121, som det het den gang, for å tilgang på helsetjenester i mitt nye land, som pensjonist. Faktisk så ordnet det seg ikke før jeg sendte et brev med gjenpart til statsministeren.

Reklame:

Førerkortet

Her ble det et nytt problem. For å gjøre nok en lang (ca ett år) historie kort, så resulterte det at når jeg var ute å kjørte bil så måtte jeg ha med en bunke med papirer, det vil si anmeldelsen som beskrevet over, i stede for det lille kortet. (Da var det kjekt med håndveske!)

Etter en tid så fikk jeg endelig et spansk førerkort etter en skikkelig omgang med de spanske trafikkmyndighetene.

Du kan forresten lese om den gangen min kone måtte bytte (se linken), en uforglemmelig opplevelse, og en beskrivelse av hvordan spansk byråkrati kan virke.

Nei, slanger i paradis på to ben kan jammen meg skape mye trøbbel, men det kom jo også noe godt ut av det etter en tid. Både E121 og spansk førerkort.

Okkupanter

Dette er også en type slanger en må prøve å gardere seg mot. Ikke lett, men en avtale med et vaktselskap som kan få politiet til å ta aksjon på momangen er til stor hjelp.

For oss er det utrolig at slikt kan skje, og at eieren får trøbbel med å få ut okkupantene hvis de har vært der i flere dager, men slik er det foreløpig. Mest sannsynlig er inntrengerne drevet av fortvilelse. De har kanskje ikke noe sted å bo, og da har de noen rettigheter i Spania som for oss er uforståelige. Alle i Spania skal ha en bolig, om det går utover en utlending er kanskje ikke det verste for dem. Kanskje er det egentlig rettferdig, rent menneskelig sett?

En gang var jeg i en slik sitasjon i forbindelse med et utleieforhold til en norsk uhederlig kvinne. Hun hadde invitert noen sigøynernaboer inn til seg for å bo der rett før hun selv skulle bli kastet ut. Faren var at hun forsvant ut og at de ble igjen. Familien som bodde hos henne besto av en eldre dame, og en mor med mindreårig barn. Dem hadde jeg aldri klart å få ut med de gjeldene lovene. Heldigvis så flyttet de til Barcelona før hun forsvant ut.

Vi tar en pust i bakken her. Les videre i del 3 om de andre typene. – De som gjør livet ditt surt og sladrekjerringene. Andre arter av slanger i paradis på to ben.

Advarsel: Det er en grinebiterhistorie!

Livet er herlig på Gran Canaria, slanger i paradis på to ben må neglisjeres.

Saludos

Audun

Reklame:

Følg oss:

Del dette: