Her er en fortsettelse på sykehushistoriene, og denne er det hovedsakelig om legetimer, samt om leger og deres fritid .
Hvordan får man seg en time hos en lege? Blir det mye venting?
Informasjon om Sykehushistorier:
Dette er en serie med historier som bør leses i rekkefølge. Den første historien heter Jævlig vondt! Sykehushistorier fra Gran Canaria. Start med den.
De neste er:
Sykehushistorier 1 – Sykehus på Gran Canaria med en innføring om hvordan man røyklegger et venterom.
Sykehushistorier 2 – Leger og hvordan en kommer inn i systemet, hvordan få tak i en lege, norske pilletrillere og cubanske synske leger.
Leger og fri
Offentlige ansatte på Gran Canaria, og de øvrige Kanariøyene, har det herlig med mange fri- og helligdager. Det har også noen leger. Jeg registrerte ikke det på Hospital Insular, for der virket det som om de jobbet døgnet rundt, uten et liv. Men på Hospital San Roque Maspalomas var det annerledes. I hvert fall slik jeg oppfattet det ved første gangs innleggelse.
På sengeavdelingen, eller hva det nå heter, var det ikke en lege å oppdrive i helger eller på helligdager på den tiden jeg var innlagt. Selv om det er akuttmottak med leger på den andre siden av bygget, det vil si borte i gangen, virket det som om døren var låst og nøkkelen rotet bort. Det var helt umulig å få tak i en lege i helga eller på en av de mange helligdagen.
Hvis man ymtet frem på at det var jo leger på akutten, så var svaret klart. Når du ligger her er ingen ting akutt. For å få hjelp fra dem måtte du ut av avdelingen, gå rundt bygget og starte prosessen på nytt på akutten. Med hysteriske rop etter deg fra de ansatte på sengeposten. (Opplevd!)
I adventstiden i 2016 hadde de også en herlig uke med kun inneklemte arbeidsdager.
- Mandag 5. desember = arbeidsdag,
- Tirsdag 6. desember = nasjonaldag/grunnlovsdag. FRI
- Onsdag 7. desember = arbeidsdag
- Torsdag 8.desember = Jomfru Marias plettfrie unnfangelse = helligdag. FRI
- Fredag 9. desember = arbeidsdag
- Og så var det jammen helg. FRI
Ikke vær syk på dette hospitalet i en slik uke hvis du har en misstanke til hyppig legekontakt.
En legetime er en legetime.
For å bestille legetimer hos fastlegen her på Gran Canaria er det tre muligheter:
- Møte opp på helsesenteret og bestille time.
- Bestille pr telefon.
- Bestille via en app på telefonen. Denne funksjonen fungerer normalt helt utmerket! Det offentlige har faktisk flere fantastiske apper her, blant annet en med de mest brukte frasene i kommunikasjon med lege, sykepleier eller administrasjon, eller hvor nærmeste åpne apotek er.
Mitt forhold til legebesøk og legetimer i Norge er at jeg må akseptere å vente på å få audiens, selv om jeg har en fastsatt time. Dette har irritert meg grenseløst mang en gang. Jeg har til og med spurt forværelsesdamene om de absolutt ikke har respekt for andres tid. Og jeg har sagt det samme til legene.
Her på Gran Canaria, derimot, er faktisk en time en time, med noe unntak. Dette gjelder hos fastlegen, spesialister, røntgen eller hva det måtte være. Helt utrolig!
Det er så klart avvik også her når det gjelder legetimer. Ikke så sjelden heller, men det er tilgivelig og mest sannsynlig av helt naturlige årsaker. For eksempel hvis det kommer et gammelt menneske, som har fortrinnsrett, eller noen er der for å hente en ny resept. Om morgenen kan også ungdom har fortrinn for at de skal rekke skolen.
Når du kommer til legen så er det heller ikke unormalt at pasientlisten står på døra med oppsatte legetimer.
Akuttmottaket
Hvis du er fastboende, eller bruker av det blå helsetrygdkortet, og blir syk, eller må ha raskt hjelp, så har alle Centro De Salud og sykehusene akuttmottak. Her er det bare å møte opp og vente på hjelp. Disse er normalt åpne 24/7/365.
Det spanske helsekortet ser forøvrig slik ut:
Legetimer – Før oppsatt tid.
Det har også hendt meg at jeg har kommet inn lenge før tiden. To ganger på rappen skjedde det på Hospital Insular, etter at jeg begynte å frekventere dette etablissenmentet, og flere ganger etterpå.
Etter utallige besøk på Hospital Insular har jeg nå lært at det å komme inn like etter ankomst, før oppsatt tid, er ganske vanlig.
Den andre gangen jeg kom inn før tiden ble det faktisk litt travelt. Siden jeg hadde en tidlig time, og det er stor fare for kø inn til byen (Las Palmas) fra sør, var jeg ute i god tid. Jeg ankom innsjekkingen til spesialisten ca. 45 minutter før for det var ikke nevneverdig kø på veien den dagen.
Den morgenen var hektisk før avreise, slik at de normale morgenrutinene ble droppet. Ved ankomst og innsjekking i skranken med fremvisning av helsekort og NIE nummer ble jeg bedt om å sette meg ned å vente. Da tenkte jeg som så at det kan jo ikke være mulig at en kommer inn før tiden to ganger på rappen.
Med dette i hodet tok jeg kurs for toalettet med intensjon om å få tømt ryggen. Jeg var ikke mer enn kommet meg ned på den hvite porselenstubaen, og startet med forretningene, før navnet mitt lød over høyttaleranlegget. Er det mulig! Naturlovene slo virkelig til, og travelt ble det.
Litt innskutt info: På Insular har de noen bokser i gangen før du går inn til de ulike spesialiteters resepsjoner og venterom. Hvis du har en time, kan du putte inn helsekortet i denne, og du får deretter et nummer, som du kan følge med på skjermene. Hvis du ikke bruker denne tjenesten må du melde deg i resepsjonen.
Legetimer – En forsinkelse i forhold til oppsatt spesialisttime.
Det var engang jeg lurte på hvorfor det var forsinkelse ved en spesialisttime. Var spesialisten på ferie, hadde han fått slag, hadde han sovnet på kontoret eller hva i all verden hadde skjedd?
Jeg hadde fått en tidlig time, ikke så lenge etter åpningstiden på universitetssykehuset Hospital Insular, så det førte til en avreise fra hjemmet på et ukristelig tidspunkt. Siden dette var rett etter at spesialistene åpnet dørene forventet jeg heller ingen forsinkelse.
Feil tar jeg støtt og stadig, i hvert fall i henhold til min kone. Jeg ble sittende der og blomstre inntil jeg omsider ble kalt inn. Da forsto jeg hvorfor ting tok tid.
Et universitetssykehus må vite
Når jeg kom inn møtte jeg spesialisten i sin hvite frakk, briller og en alvorlig mine, samt en skare av ungdom også i hvite frakker. Det var jo dermed klart at jeg skulle ikke bare møte spesialisten, men en hel klasse med unge ambisjonsrike studenter.
Det var jo som å være et undervisningsobjekt, noe jeg vel egentlig også var. Spesialisten fant ikke ut noen ting derimot, for han måtte ha noen tester først med noen apparater (MR), som det er nye ventelister på.
Timeplanen hans sprakk fra første time på dagen, så jeg var glad jeg var tidlig på dagen. Hvordan det ble med de som hadde en sen time etter meg kan jeg jo bare fable om.
Ventingen på denne maskinen for dette tilfellet tok svært lang tid. 0 prioritet = ca ett og et halvt år.
Når jeg så kom tilbake til spesialisten var han sjokkert over ventetiden, men han husket meg så klart heller ikke etter så lang tid.
Håper du liker sykehushistoriene. Neste er om leger og språk.
Heng med!
Del dette:
