Kategorier
Livet på Gran Canaria

Et Spania vi ikke snakker om

Denne historien er om en fortiet del av Spansk historie. Vi som er hvite i håret husker det nesten ikke, eller driter i det, og den oppvoksende generasjonen i Spania aner ingen ting.

Ja, hva er det jeg har tenkt å fortelle om? Dette er i hvert fall svært upolitisk korrekt, og som både det Spanske kongehuset og regjeringen sier: vi snakker ikke om denne delen av historien, vi tenker fremover.

Jeg får bare håpe på at jeg ikke blir Persona non grata i Spania etter dette.

Spansk flagg

Hvorfor vil jeg så skrive noen bemerkninger om dette, jeg er da absolutt ingen historiker? Jo, forklaringen er at dette temaet har opptatt meg i noen år, og jeg har lest en del, uten at jeg på noen måte er noe i nærheten av allviter om dette. Det å finne relevant stoff er heller ikke lett.

Når man bor et sted mener jeg det er viktig å kunne litt om bakgrunnen og historien til landet og stedet. Det kan ofte forklare ett og annet.

Tenk fremover!

I utgangspunktet høres jo det både bra og fornuftig ut at man bare skal tenke fremover, men er det det?

I alle fall er det mange som ikke syntes det er helt greit at Francisco Francos fascistiske diktatur holdes som en hemmelighet. For de av Spanjolene som fikk sine nærmeste spadd ned i en grøftekant, kastet på havet eller lagt i en massegrav, er det ikke greit.

Heller ikke for de som fikk frastjålet sine barn rett etter fødselen av leger, jordmødre eller nonner, med forklaringen at de var dødfødte. Ofte ble de stjålet fra enslige, og familier med mange barn.

NRK hadde et flott program om nettopp dette med tittelen Sannheten Spania vil glemme i oktober 2020. Jeg anbefaler programmet, og mye av det jeg tar opp her fremkommer også i programmet.

Fascisme

Kanskje det er lurt med en liten oppfrisking av hukommelsen til de de av oss som er litt glemske.

De første fascistiske bevegelsene startet i Italia under første verdenskrig, før det spredte seg utover Europa. Man kan vel for ordens skyld ikke snakke om fascisme, som har nasjonalistiske grunnverdier, uten og nevne Benito Mussolini. Den italienske il Duce (føreren) som var først ute med fascistisk styre. (Dere husker jo han på 1,69 på strømpeleste, som veivet med armen når han talte?)

Adolf HitlerDer Führer (1,75m) bygde videre sin nazismeMussolini og hans fascisme.

Franco (1,63m) tok seg også en tittel, men den er ikke så godt kjent, egentlig. Han kalte seg for Cuadillo, en leder som forener politisk og militær makt.

Franco fikk støtte av il Duce og Der Führer under borgerkrigen, med materiell og ammunisjon, men under annen verdenskrig var Spania nøytralt. Dette tirret mest sannsynlig de ovenfor nevnte litt høyere herrer.

Grunnen skal være at Franco hadde for mange krav overfor sin “kompis” Hitler for å ville gå med. Det han derimot gjorde var å endre klokken med en time for fastlands Spania, slik at han hadde den samme tiden som Hitler i det minste. (Dette ønsker de nå å endre så fastlandet og Kanariøyene får samme tid.)

Franco Hitler Mussolini

Bare en liten detalj – Tre herrer og fire testikler. Det er bare Mussolini som var komplett, likevel ga han seg først.

Grunnpilarene i diktaturet til Franco.

I Francisko Francos diktatur var patriotisme, disiplin, orden, og antikomunisme viktige grunnpilarer. Katolisismen ble også en viktig komponent, og den katolske kirken ble en viktig støttespiller. Det er ganske utrolig hvor store kameler katolikkene svelget for å få innflytelse og makt.

Det eneste lovlige partiet under Francos regjeringstid var Falangen. (Medlemmer kalles falangister) Det var ulovlig og straffbart med motstandsbevegelser, samt at alt ble så klart sensurert. Aviser, radio og fjernsyn. Hvis du kritiserte styret ble du rett og slett tatt, og Franco hadde gjeninnført dødsstraff i Spania i 1934.

Garrotten ble flittig brukt helt til regimets død i 1975. Franco likte å undertegne dødsdommer til ettermiddagsteen.” (Ref Aftenposten 5. mai 2019 – Bernt Hagtvet Professor.)

Frem til hans død ble hundretusener fengslet og minst 50.000 henrett.

Likevel, fra midten av femtitallet begynte Spania å satse på turisme. Etter en lovendringer i 1966 ble styret litt løsere i snippen med blant annet tillatelser til at andre syn kom frem. Det ble faktisk en svak tilnærming til et demokrati.

Selv var vi tre unge herrer på interrail til Spania i det herrens år1974. Året før Franco kreperte. Det ble fortalt oss den gangen at en måtte være forsiktig med kritikk av Franco, det kunne få følger. Sikkert bare tull, men likevel.

Falangen

Falangen, Falange Española Tradicionalista y de las Juntas de Ofensiva Nacional-Sindicalista, var egentlig en fascistaktig kamporganisasjon bygget på ideene til de italienske fascistene og nazismen.

Den ble startet i 1933 av José Antonio Primo de Rivera, som var sønn av diktatoren fra 1923 til 1930, Miguel Primo de Rivera. Altså diktatoren som styrte Spania før demokratiet ble innført, som borgerkrigen kastet ut. (Navnet virker kanskje kjent i forhold til dagens politikere også?)

Falangen ble ikke nedlagt før i 1977, og har mange tilhengere fortsatt. Det vistes jo blant annet på 30 års dagen for hans død.

Tilhengere til FrancoFoto: BERNAT ARMANGUE.

Vårt Land: Den gamle diktatoren Francisco Franco har fortsatt noen svorne tilhengere i Spania. Her gjør noen av dem fascisthilsen ved graven hans på 30-årsdagen for hans død, 20. november 2005. Foto: BERNAT ARMANGUE.

Støtten til Franco.

Siden hovedfienden til Franco var kommunismen fikk hans grusomme diktatur støtte fra USA og mange land i Vest-Europa under den kalde krigen. FN kritiserte heller ikke Franco.

Franco

Den amerikanske regjeringen så i Franco en alliert i kampen mot kommunismen. Den internasjonal isolasjon ble hevet, og Spania kunne bli tatt opp igjen til FN og senere til NATO, men først flere år etter diktatorens død. Her hadde faktisk Norge en finger med i spillet.

I tillegg sendte den amerikanske regjeringen betydelig økonomisk støtte. Til gjengjeld skulle amerikanerne få lov til å bygge fire militærbaser på spansk territorium.

Tenk – han fikk holde på med sitt diktatur til sin død i 1975, altså i nesten 40 år!

Il Duces fascisme forsvant ut etter 1943, og vi vet jo når Hitler forsvant. Det eneste som kan måle seg i Vest-Europa, er Portugals diktatur fra 1932 til 1969. 37 år. (36 år for Francos del for hele Spania og 39 totalt.)

Apropos Hitler – les historien min om Villa Winter. Var det dit han dro?

Hvorfor er dette et kapittel det ikke snakkes om?

Admiral Luis Carrero Blanco ble i 1973 utpekt som arvtaker etter Franco. Dette på tross av at Juan Carlos allerede var utpekt i 1969. Skal tro hvordan Juan Carlos tok det?

Men Baskerne/ETA “ryddet” opp i dette og tok livet av Admiralen i desember 1973. Dette regnes for et av de viktigste attentatene for ETA.

Så – etter Francos død i 1975, overtok hans opprinnelige “kronprins” Kong Juan Carlos 1. Barnebarnet til tidligere Kong Alfons13, som reiste fra Spania uten å abdisere i 1931.

(Juan Carlos sitt fulle navn var egentlig Juan Carlos Alfonso Víctor María de Borbón y Borbón-Dos Sicilias. Enkelt skal det være!)

Juan Carlos var en viktig figur i demokrati- og liberaliseringsovergangen for Spania, med den nye grunnloven vedtatt i 1978. Denne førte til at Spania ble et konstitusjonelt monarki.

Om demokratiovergangen var helt frivillig, eller at han skjønte at det var den veien det måtte gå, siden han var innsatt av Franco, vet jeg ikke, men det ble godt mottatt av folket. Det skulle vel bare mangle!

Så – hvorfor er elendigheten glemt? Jo, i 1977 ble loven om amnesti etablert. Mer kjent som Glemselspakten. El pacto de olvido.

Amnesti og Glemselspakten.

Francos regime hadde en mengde konsentrasjonsleire (jeg har lest ca 200 etter krigen ett eller annet sted, men finner ikke referansen), og de pårørende ville ha frigitt sine pårørende. Amnesi ble gitt, men samtidig ble det også gitt amnesti til overgriperne.

For å sette dette i et annet lys. Nelson Mandela tilga sine overgripere, og oppfordret de andre svarte til og følge hans eksempel. I Spania ble fangene sluppet ut med amnesti uten at dommen ble slettet, så de er faktisk fortsatt kriminelle, men styresmaktene ga også amnesti til sine egne overgripere. Smart?

De søramerikanske diktaturene syntes i hevertfall at dette var genialt, og fulgte denne modellen når de ble oppløst, men de forsto faktisk at det var riv ruskende galt og har gjort om på dette.

En overgriper kan ikke gi amnesti til seg selv, og de lidende vil ha rettferdighet og oppreisning.

Glemselspaktens konsekvenser.

Glemselspakten førte til at dette kapittelet skulle det ikke snakkes om, og man skulle bare se fremover. Det kunne faktisk få konsekvenser for de som tok opp problematikken. Riktig nok så ble det noen endringer senere i 2007, slik at noen fellesgraver er åpnet, og noen Franco statuer og minner ble fjernet.

Sårene etter den spanske borgerkrigen er fortsatt ikke leget. Bildet viser slektninger og venner som bærer kister med levninger av ofre som skal begraves i Pamplona. Foto: Alvaro Barrientos / TT NYHETSBYRÅN / NTB scanpix
Sårene etter den spanske borgerkrigen er fortsatt ikke leget. Bildet viser slektninger og venner som bærer kister med levninger av ofre som skal begraves i Pamplona. Foto: Alvaro Barrientos / TT NYHETSBYRÅN / NTB scanpix

Barna på skolen har ikke lært om diktaturets grusomheter siden 1977, og har stort sett ingen anelse om det. I Tyskland er de bevisst sin fortid, men ikke i Spania.

Overgriperne, deres tilhengere og partifeller, fortsatte i sine jobber innen politikken, politiet, statsforvaltningen, eller hvor det nå var, som om ingen ting hadde skjedd. De hadde jo fått amnesti, må vite.

Er det derfor at det fortsatt er maktsyke folk i både politiet og byråkratiet? Francos arv? Ikke vet jeg. Les historien om det offentlige systemet og offentlige ansatte på linkene.

Grusomhetene til Franco.

For å gjøre det enkelt så klipper jeg inn litt fakta fra et stykke om flyttingen av Francos grav fra De fallenes dal fra wsws.org. (Ref b)(Forkortet i kursiv.)

  • Minst 200 000 politiske opposisjonelle, intellektuelle og venstreorienterte arbeidere døde under borgerkrigen.
  • Mellom 700 000 og én-million mennesker passerte gjennom nesten 300 konsentrasjonsleirer i løpet av krigen og inn på 1940-tallet. (Det var også konsentrasjonsleiere etter krigen.)
  • Ytterligere en-halv-million forlot Spania som politiske flyktninger. (Jeg har faktisk hatt en som ansatt en gang.)
  • Over de neste-fire-tiårene styrte Franco Spania med jernhånd. Tusener ble arrestert, torturert eller myrdet av det hemmelige politiet. Streiker, politiske partier og fagforeninger ble forbudt, og demokratiske rettigheter ble undertrykt. Aviser og bøker ble sensurert.
  • Høyere utdanning og anstendige helsetjenester var forbeholdt de privilegerte. (Guardia Civil ble også brukt til å undertrykke folk under Francos diktatur.)
  • Spania rangere på andreplass, etter Kambodsja, som landet med det høyeste antallet «forsvunne» personer: 114 000, ifølge historikeres og pårørendes estimater. Mange ble henrettet av fascistiske eksekusjonspelotonger.

Begravelse nummer to av Franco, og tilhengerne.

Francos begravelse nummer to
  • Den nitidige iscenesatte begivenheten ble kringkastet av spansk offentlig fjernsyn i hele-åtte-timer, komplett med fugleperspektiv fra helikopter.
  • Over 200 journalister var tilstede ved lokaliseringen. Francos familie, beryktet for rikdommen ansamlet over tiår av plyndring, korrupsjon og nepotisme, ble transportert med minibusser på offentlig bekostning til De falnes dal. PSOE sendte sin fungerende justisminister Dolores Delgado, kledd-i-svart for å vise hennes respekt for Franco og de sørgende. Likevel fikk hun tilrop fra ei gruppe fascister, som møtte henne med beskyldningene «skjender» og «ludder» da hun ankom.
  • Sammen med Franco-familiens 22 etterkommere og presten var familiens advokat Luis-Felipe Utrera-Molina Gómez, og hans sønn José Utrera-Molina som var generalsekretær for det eneste lovlige partiet under Franco, fascistpartiet Nasjonalbevegelsen. Francos barnebarn Francis Franco var tillatt å medbringe det spanske fascistflagget.
  • Kista, omsvøpt av et banner for Æreskorset av San Fernando – den høyeste militærdekorasjonen utdelt i Spania – ble deretter ført ut fra basilikaen på familiemedlemmers skuldre, til helikopteret der Francis fikk militær honnør fra mannskapet.
  • Da kista ankom gravlunden El Pardo-Mingorrubio gjorde hundrevis av fascister fascistsalutt der de sang frankistsanger og svingte det gamle regimets flagg.
  • Én av de fremmøtte var tidligere oberstløytnant Antonio Tejero Molina, dømt til 30-år-fengsel for det mislykkede kuppforsøket den 23. februar 1981 som forsøkte å gjeninstallere Francoist-regimet. (Det var førøvrig den paramilitære Guardia Civil som stormet parlamentet ihht Klassekampen.)
Flytting av liket til Franco fra De fallenes dal.

Hva har dette med oss på Kanariøyene å gjøre?

Franco var generalkommandant og guvernør på Kanariøyene fra 1936. Herfra sluttet han seg til opprøret, som startet borgerkrigen, og tok raskt kontroll over øyene.

Ingen regulære kamper ble utkjempet under borgerkrigen på Kanariøyene, bortsett fra litt grus i maskineriet på La Gomera og La Palma. Der var det litt motstand. Undertrykkelsen etter krigen av politiske motstandere, derimot, var betydelig på øyene.

Grusomhetene skjedde derimot også her med arrestasjoner, tortur og drap (les min historie om grusomhetene ved Playa De La Laja), og helt sikkert stjeling av spedbarn.

Når det har vært undertrykkelser, har det også vært undertrykkere som ikke har fått noen straff på grunn av glemselspakten.

Dessuten har vi de samme korrupte politikerne og politiet her som i resten av Spania.

Og før siste kongebytte, og Filipes distansering fra familien, hadde vi det samme korrupte kongehus som resten av Spania.

Konsentrasjonsleirer og massegraver.

Det var konsentrasjonsleirer, totalt 5 på Kanariøyene. På Gando ved flyplassen på Gran Canaria, og på La Isletta, halvøya nord for Las Palmas. På Tenerife ved flyplassen i nord, på Fuerteventura Puerto del Rosario, samt Tefía. Sist nevnte ble en konsentrasjonsleir/arbeidsleir for homofile fra 1955 til 1966 for å få de reformert. (Den blir kalt Fuerteventuras Auschwitz)

Av de 614 registrerte massegravene (tall fra Spania Posten 2011) finnes de også på Kanariøyene. Noen (9 personer) ble for øvrig slengt i en brønn nord på Gran Canaria. Da slapp de å grave.

Politiet etter Franco

Det var en periode her for noen år siden hvor man kunne lure på om det fortsatt var politikere igjen på frifot her og på fastlandet. Og om det fortsatt var politi igjen på Fuerteventura etter at 10 fra Guardia Civil (Francos støttepoliti til undertrykkelse) ble puttet inn på grunn av 1 tonn hasjisj, falske arrestasjoner, narkotikatrafikk, dokumentert forfalskning, trusler og tortur.

Dette med politiet var i 2013, og det virker som om forholdene har bedret seg i de tre politistyrkene etter denne perioden. Det er mulig jeg har oversett det.

Men, en ting er sikkert, jeg har stor respekt for politiet, og vil ikke prøve meg på å kødde med dem.

Jeg ble faktisk litt forundret da jeg var i kontakt med politistyrkene i Italia for noen år siden i forbindelse med en beslaglagt koffert. Det var en opplevelse med hyggelige og service-innstilte folk, som mente de var der for oss! Jeg så for meg noe helt annet. Du vet at Carabineriet i Italia fortsatt går med høy lue, balongbukser og ridestøvler?

Korrupte politikere og offentlige ansatte.

Når korrupte politikere blir tatt, følger det med noen offentlige ansatte også. Politikerne får jo ikke gjort så mye ugagn helt alene.

Den mest omfattende politikerskandale som jeg har registrert var den om Soria.

Jose Manuel Soria er fra Gran Canaria. Han har vært ordfører i Las Palmas, president for øyrådet på Gran Canaria, visepresident i den kanariske regions-regjeringen, og så ble han minister i Spania.

Det har vært en mengde innslag i avisene om ham og korrupsjon, blant annet i forbindelse med turer med trønderen Lyng som bygde Anfi Del Mar utenfor Arguineguin, og vindkraft. Han måtte gå av som industri-, energi- og turismeminister i Spania våren 2016 etter avsløringer om involvering i skatteparadis.

Etter at han måtte gå, lanserte den spanske regjeringen ham som direktør i verdensbanken. Er det mulig? Plaster på såret? Han trakk seg, så det endte godt. Men, det sier jo litt om politikken.

Korrupte offentlige ansatte og politikere har vi i hvert fall fortsatt i 2020. Både menn og kvinner. Ref saken med ordføreren Onalia Bueno, fra partiet Ciuca i Mogan, Gran Canaria. Anklaget for korrupsjon og valgfusk ved to valg.

Vi har også en sak med en tidligere havnepresident og Coalición Canaria-politikeren, Ricardo Melchior,Tenerife som etterforskes for korrupsjon, bestikkelser, innflytelseskjøp, underslag og forfalskning av offisielle dokumenter.

Så – det er ikke bare politikere fra Partido Popular som blir tatt, selv om de har vært i flertall.

Til og med en dommer

I 2019 hadde vi også en litt lei sak. Man forventer jo at dommere er rettskafne folk, men nei da. En dommer på Kanariøyene ved navn Salvador Alba ble dømt til seks og et halvt års fengsel og diskvalifisert fra dommerembetet i 18 år. Dette var på grunn av bestikkelser, forfalskninger av offentlige dokumenter og forfordeling.

Alt er ikke bare svart

Hadde vært noe bedre uten Francos diktatur? Sikkert ikke, men der fikk maktapparatet i hvert fall en god opplæring.

Det skal også understrekes at alt er ikke bare svart, og korrupt. Det er faktisk mange flotte politifolk og offentlige ansatte, samt at det finnes helt sikkert politikere som ikke er maktsyke og korrupte.

Les mitt stykke om de offentlige ansatte.

«De som hadde økonomisk
makt under Franco er de samme som har makta i dag»
ISAAC ROSA, FORFATTER

Livet er herlig på Kanariøyene, spesielt hvis man fortrenger historiske grusomheter!

Saludos

Audun

Audun - persona non grata?

Kilder:

Del dette:
Facebooktwitterpinterestlinkedin
Følg oss:
Facebook