Sykehushistorier 8 – Innleggelse Hospital San Roque Maspalomas nr 2

Hospital San Roque Maspalomas – here I come again! Ja, når man ikke er forsiktig så er det fort gjort å havne tilbake til gamle trakter. Denne gang heldigvis ikke i desember, men i januar. Mye god mat å drikke i adventstiden og rundt årsskifte kan få sine følger. Det er nå også slik at det passer aldri med en innleggelse på sykehus.

Dette var midt i et besøk fra Norge og et par dager etter kjøp av ny fremtidig bopel. Vår datter med familie var ventet den påfølgende uke så det var mye og ordne både hjemme og på den nye eiendommen så de skulle få et bedre inntrykk av ervervelsen.

Informasjon om sykehushistorier.

Dette en en av historiene i en rekke om helsevesent på Kanariøyene. De bør helst leses i sammenheng.

Historiene så langt:

Jævlig vondt! – Sykehushistorier fra Gran Canaria/Spania

Sykehushistorier 1 – Sykehus på Gran Canaria

Sykehushistorier 2 – Leger

Sykehushistorier 3 – Legetimer og fritid

Sykehushistorier 4 – Leger og språk

Sykehushistorier 5 – Blodprøver

Sykehushistorier 6 – Spesialister

Sykehushistorier 7 – Innleggelse på sykehus



Hva var nytt på Hospitalt San Roque Maspalomas?

Det var ikke store endringene på Hospital San Roque Maspalomas sør på Gran Canaria ved andre gangs besøk, selv om det var gått tre år.

Det jeg registrerte var at jeg ikke ble advart om å passe på stativet til intravenøst. Sist var det mangel og kunne bli tatt hvis det ikke var i bruk. Enten hadde de kjøpt flere, eller så var ikke forholdene slik på denne avdelingen. Men – det viste seg under oppholdet at mitt ble tatt to ganger hvis det ikke var i bruk, og jeg var ute av rommet. Heldigvis klarte pleierne å få tak i et nytt relativt fort når jeg trengte det.

Intravenøst drypp Hospital San Roque Maspalomas Gran Canaria

Det viste seg at de også hadde enkelte leger på jobb i helgene på denne avdelingen. Ikke for meg, men for en tysker jeg lå sammen med fra den andre helgen. Min lege hadde så klart fri. Helg er helg. (Les om leger og fri.)

Ny elektronikk

Dessuten hadde de fått nye elektroniske termometer, så jeg slapp å få en måler i øret tidlig om morgenen, med noen unntak. Lilevel våkner jeg når de kommer grytidlig ved sekstiden og måler med den nye termometer “pistolen” også, for den sier et pip.

Ny vekt hadde de foresten også fått. Man satte seg i en stol for å bli veid. Ja da slapp jeg å stå å sjangle i grunnstilling på en liten plate.

Maten og legene.

Maten er fortsatt helt ok og tilpasset hver enkelt pasients sykdom mer eller mindre. Fortsatt mye mat. Treretters til lunch og middag. Frokost og ettermiddagskaffe med tilbehør. Mariekjeks for min del. Jeg fant ut at Mariekjeks er undervurdert når man er i min situasjon.

Kaffe og Mariekjeks - Hospital San Roque Maspalomas Gran Canaria

Fortsatt snakket legen kun spansk så de brukte tolk, forøvrig den samme tolken som sist. Flink tolk, men det er ikke det samme som direkte kommunikasjon. Likevel, det er jo et fantastisk tilbud. Det er jo en mengde folk her som ikke kan spansk, blant annet meg. Det er jo heller så klart ikke å forvente at legene skal kunne norsk, selv om det under mitt opphold var 10 nordmenn, men det hadde vært hyggelig at hadde kunnet litt engelsk her mitt i turistløpa.

Min lege på Hospital San Roque Maspalomas nr 2

Legen var fra Cuba, og det slo ikke akkurat ned som noen bombe. I motsetning til mine tidligere møter med cubanske leger, så var han flink etter mitt skjønn. De to andre jeg har møtt fra Cuba virket til å ha kjøpt papirer på nettet, eller stolte på sine synske evner.

Legen jeg hadde fått tildelt er en høflig liten rund kar, med briller og i godt voksen alder. Han har sikkert fått et langt bedre liv på Gran Canaria enn på Cuba.

Forsåvidt virker det som om de helst ansetter kun spansktalende leger på dette sykehuset, med unntak av noen på akutten. Det er sikkert for at de har etablert tolketjenesten til alle slags språk. Cubanske leger er sikkert billigere også.

Stikket.

Bortsett fra mye rotting med å få satt inn påfyllingsstussen i armen for medisinering, tre pleiersker og fem forsøk, etter at jeg mistet den første i et blodbad i korridoren, var vel det eneste som var uventet vondt, en bitteliten uskyldig sprøyte med en supertynn nål stukket i magen. Når jeg tenkte meg om så fikk jeg vel samme jævelsprøyta ved forrige innleggelse også. Men dette var jo mikroskopisk smerte i forhold til årsaken for innleggelsen. Jeg forstår derfor ikke hvordan jenter vil seg så ondt som å sette piercing i navlen. Det er sikkert ikke noe mindre smertefullt.

Blodbadet trenger kanskje en forklaring: Jeg hadde vært ute og ruslet med stativet og dampet litt. Dette var aldeles ikke første gang. På veien inn til rommet var jeg nok litt uforsiktig, og det førte til at kanylen datt ut. I ettertid ble jeg nektet av vaktene i resepsjonen og sprade rundt med min gode venn stativet, på uteområdene vel og merke.

Sjømannskirken

Sannelig min solhatt så kom en representant fra sjømannskirken på besøk. Hospital San Roque Maspalomas hadde varslet kirken.

 I motsetning til de spanske innlagte, som hadde kontinuerlig besøk, så trodde sykehuset sikkert at jeg var alene her på øya. Vi er ikke så flinke til slikt som å være på sykebesøk i min familie. Det er da nok annet å gjøre enn å fly ned dørstokken på et sykehus, må vite. Dette gjelder også meg. Når jeg tenker meg om så er det jo ingen dørstokker her, så det var et dårlig uttrykk.

Jeg forsto det slik på en av renholderne, som holder til på avdelingen, at jeg var svært ensom i forhold til de andre. Bare tull. Jeg har nok å gjøre med lesing, se filmer og slappe av.

Det ble en hyggelig prat med den utsendte fra sjømannskirken, og jeg fikk både et blad, en parlør, og et kort med et flott heklet hjerte. Takker og bukker for den sørvisen!

Literatur Utdelt av Sjømannskirken på sykehuset

Noen dager er ikke som andre når man ligger på sykehus. Skit happens!

Jeg hadde med et lesebrett til mine e-bøker. Det er veldig praktisk, men det hjelper ikke når den er tom for strøm.

Det høres jo enkelt ut å fikse, men dette ble et umulig problem. Jeg forsøkte fire ladekabler uten at det virket. Og min kone forsøkte ytterligere flere hjemme etterpå. Den har bestandig vært litt sær på kabeltypen, men denne gangen virket det som om siste bok var lest på dette hjelpemiddelset.

 Av den grunn tok min vise hustru med en bok, i papir, til meg dagen før. Det var en som jeg hadde begynt på, og som jeg trodde var god. Terningkast seks! Den karakteren må de ha betalt for. Den var jo bare dritt fant jeg ut den supre dagen hvor alt gikk galt.

Jeg tenkte som så at det gjorde jo ingen ting for jeg forventet utskriving samme dag. Vel hva tror du skjedde når doktoren kom? Jo blodprøvene som ble tatt om natten klokken 0445, uten å få sove etterpå, viste en forverring.

Da ble det tilbake til drypp med prøvespising etter 3 døgn. Det passet dårlig! Min datter med familie var på vei fra Sveits på en ukes ferie.

Jeg spurte også legen om jeg kunne få en influensavaksine, for det var mitt i en epidemi, og det ble hostet og harket over alt på sykehuset. Såpass ille var det at renholdere gikk med munnbind, og sykehuset i Las Palmas er fullt av sjuklinger. Jeg ønsker ikke influensa i tillegg. Nei slikt hadde de ikke på et sykehus fikk jeg til svar.

Ikke fikk jeg lov til å gå utenfor sykehusets gjerde heller for å få litt trim.

En av grunnene til at soving etter blodtappingen 0445 var vanskelig, var at det også begynte å bli fryktelig kaldt på rommet. På morgenkvisten ved åttetiden med følttemperatur svært nær frysepunktet fant romkammeratens overnattingsgjest ut at hans vert hadde satt på ACen, for han hadde tatt feil av lysbryteren til dass om natta.

 Men det er ikke slutt der.

Jeg bruker en pad for å se på film når jeg ikke holder på med lesing, spasering utenfor hovedinngangen innenfor gjerdet, eller soving.

 Denne fantastiske dagen datt plata ut av skapet når jeg lukket det opp, rett i gulvet, med det resultatet at skjermen gikk i stykker. Jeg hadde lagt den i skapet så padden ikke skulle bli stjålet av alle de besøkende som reker her. Og hva slags underholdning satt jeg igjen med? Jo en ussel telefon!

Ok, jeg får klare meg med å se på film på telefonen, tenkte jeg. Men!

Harddisken jeg har med, full av filmer, var for stor for telefonens OGT egenskaper, så den fikk jeg ingen glede av. Netflix bruker også mye datatrafikk så det var heller ikke en løsning.

Så for å få en ordentlig slutt på den drittdagen fikk jeg en melding fra min kone at når hun skulle kjøre ut så fikk hun ripet opp siden på bilen av en betongsøyle i garasjen. Bilen var nylig hellakkert.

Min romkammerat fikk også lov til å dra hjem den dagen. Heldig var han!

Da håpet jeg bare at den neste romkameraten ikke var av samme type som pisset ned badegulvet, eller vekket meg om natten. (Les om pasienten “Bak gardinen” senere.)

Vel vel det var vel ikke verdens undergang, jeg var jo i live og ble passet på av sykehuset. Det er jo tydeligvis ikke alle dager som er like hyggelige selv om været utenfor var strålende.

Jeg må ha gjort noe grusomt en gang siden jeg har så dårlig karma.

Neste historie er om endoskopi.

Heng med!

Del dette:
Facebooktwitterpinterestlinkedin
Følg oss:
Facebook