Arbeidslivsmoral Gran Canaria

Arbeidslivsmoral Gran Canaria

Mañana land?

En epistel om moral i arbeidslivet!

Dette er mañana land er det mange som sier om Gran Canaria og Kanariøyene, når de skal beskrive øyenes arbeidslivsmoral. Hm – hvis det er riktig så kommer jeg også fra et skikkelig mañanaland kalt Norge.

Dagbladet hadde dette til debatt i sommer under navnet Den avslappende nasjonen. Innlegget var av vår «høyt verdsatte» Arguieneguin-hater Sanna Sarromaa, men hun henviste til finske bloggere om norsk arbeidsliv, dansker på nettstedet E24 og lederen for Svenska Föreningen i Oslo, så noe er det vel i det.

Å sammenligne norsk arbeidsmoral med spanjolenes, derimot, er jo helt uhørt. Spanjolene og kanarierne burde jo bli riktig forbannet, spør du meg.



 

Arbeidsmoral

Det hender så klart en må vente, men det må vi da gjøre i Norge også. Eller er det glemt eller neglisjert? Jeg antar at det er flere enn meg som har ventet på håndverkere i Norge, og som også har ventet på at de skal gjøre seg ferdige.

De tre eller syv T-ene gjelder begge steder: Ting tar tid ,eller Ting tar tid, til tider trengs tålmodighet.

For min del så har jeg opplevd, her på Gran Canaria, at håndverkerne, og folk som skal levere noe, både kommer til avtalt tid, noen litt senere, men også noen før tiden. Jeg har ikke merket at det normalt er mer upresist her enn i Norge, snarere tvert imot. (UPS er et unntak. Se historien om Ukulelen.)

arbeidslivs moral-gran-canaria

Jeg må også si at de aller fleste er fantastiske til å jobbe. De har lange arbeidsdager og normalt lite med pauser unntatt for siestaen. Det går stort sett i ett, og ofte både med sang og plystring, men HMS er nok et ukjent begrep. Jeg regner derfor med at samtlige håndverkere vil ha Tinius, eller andre skader, i voksen alder.

Tempoet er det heller ingen ting å si på. Hvis jeg var arbeidsgiver i Norge ville jeg vært overlykkelig å ha disse ansatt fremfor svært mange norske. (Jeg har en smule erfaring med norske ansatte fra min yrkeskarrière.) Tempoet må og være høyt for å få gjort noe, for de har jo og mange fri- og helligdager.

Disse dagene kommer som julekvelden på kjerringa for oss som ikke har oversikten. Det er ikke måte på til helgener, og alt annet, som skal feires. (Les om noen av dem her.)

Luringer

Dessverre treffer man så klart også her på noen slappfisker og luringer.

Jeg tok en gang en elektriker (spansk og varmt anbefalt fra skandinavere) i å fuske på dimensjonene og opplegget. Som han sa til unnskyldning – jeg er ikke vant til å bli kontrollert, det er ingen som har gjort det før.

Jeg lærte at aldri betal ut før alt er levert og kontrollert, med andre ord det samme her som i Norge! Heldigvis så betalte jeg også med moms (7 % her i paradiset), så han kan ikke snike seg helt vekk.

Mitt råd er: betal aldri svart hverken i Norge eller her. Det er ulurt og uhederlig!

Bil på verksted

Har noen av dere satt bilen på service eller til reparasjon? Her spør de når det passer. I dag eller i morgen? Det er jo bare til å bli godt humør av!

To ganger har vi opplevd at bilen har defekt batteri (ja batteriene holder ikke så lenge her i sydens klima). Da kommer en smilende kar fra verkstedet ut til bilen med strøm på boks, starter bilen og tar den til verkstedet med en gang uten at de krever betaling for det. Er ikke det god service så vet ikke jeg.

bilverksted - moral i arbeidslivet

Ansatte i stat og kommune

For denne gruppen er bildet noe annet, og trenger mer spalteplass. Av den grunn blir disse omhandlet i en egen fortelling. I dette tilfelle er det vel mer snakk om oppførsel enn moral. Følg med meg på neste historie om livet på Gran Canaria! Den er mer morsom enn denne.

Språkferdigheter

Det er også mange utlendinger (europeere) som prøver lykken her nede. De tar svært lite jobber fra de spanske, fordi de får normalt jobb på grunn av språkferdighetene innen engelsk, tysk, fransk, italiensk og skandinavisk.

Spanjolene/kanarierne er generelt dårlig i andre språk enn spansk, som jeg har skrevet om før i historien om spansk og språkproblemer. Mye av feilen er nok dubbingen på TV og kino, dårlige engelsklærere, samt at de snakker et STORT verdensspråk.

hei

Likevel, for de som har lært seg språk tror jeg neppe det er store problemer med å få jobb, i hvert fall i turistindustrien, for det ønskes ofte folk som også kan flytende spansk, noe utlendingene og skandinavene sjelden kan.

Dette problemet har nå heldigvis myndighetene grepet fatt i. Det vil bli avholdt en mengde språkkurs for de innfødte og for lærerne i skoleverket. Så om en tid vil arbeidsmulighetene for kanarierne bli vesentlig bedre i øyenes største industri.

anfi-del-mar

Arbeidsgivernes moral

Arbeidsgiverne her har etter min mening en svært mye lavere moral en arbeidsmoralen til de ansatte. Slik er det vel over alt, også i Norge. Et eksempel er på hotellene her på Gran Canaria. De ansetter stuepiker for en begrenset periode, sparker de ut, og tar de tilbake etter en tid. Dette går i sykluser for å slippe å gi de fast ansettelse.

Slik er det jo i Norge også. Ungdommer i Norge blir ofte kun midlertidig ansatt og får dermed ikke muligheten til eksempelvis å få huslån. Dårlig moral.

En annen ting en kan lure på er hvordan ansettelser til de ulike ledernivåene skjer i offentlig og privat sektor. Noen ganger virker det som om det er basert på familie, slekt og bekjentskap, fremfor kompetanse. Akkurat som i Norge!

Lave lønninger

Forskjellen fra Norge og her, er at på Kanariøyene, og sikkert i Spania forøvrig, blir disse stakkars ansatte grovt underbetalt. Svært mange har langt under 1000 euro pr måned. Butikkansatte kan være nede i 800 eur, og sikkert enda lavere. Det blir ikke mange sprell med slik lønn for en familie, og det går igjen utover varehandelen og næringslivet forøvrig.

Bedre lønninger fører til mer handling, for da har folk råd til det, som gir økt omsetning, økte inntekter for handelsstanden, flere butikker og større skatteinntekter. Dette igjen gir bedre velferd og alle er glade.

Lave lønninger hindrer forbruket, gir lave inntekter for handelsstanden pga volumet, lite skatteinntekter og ingen blir glade; bortsett fra at arbeidsgiverne tror at de vil tjene rått på å underbetalte sine ansatte.

De eneste arbeidsgiverne som tjener på dette er i turistnæringen for de er ikke så avhengig av besøk fra øyenes befolkning, men med denne politikken ødelegger de næringene i området, og ingen, eller få, av de lokale har råd til å frekventere deres etablissementer.

De lave lønningene fører også til at de ansatt ofte ikke har råd til å bo i nærheten av arbeidsplassen, hvis de jobber i turistindustrien på sørkysten. Prisene for hus og leiligheter er skyhøye for dem, og det fører til mye kjøring ut i periferien, hvor det er billigere. Dette igjen skaper en masse trafikk, som kunne vært unngått. Dette er jo heller ikke særlig miljøvennlig, og det er belastende for veinettet.

Likevel – det er altfor stor forskjell på fattig og rik på øyene. De største husene eies ikke av utlendinger, men oftest av rike kanariere med underbetalte ansatte.

Skatte- og avgiftssystemet

Et av Spanias og Kanariøyenes problemer, som jeg ser det, er avgift- og skattesystemet.

Ikke at det nødvendigvis er for høyt, men at det ikke blir fulgt opp. Dette gjelder også middelhavslandene, ut fra det jeg har forstått. Det er noe dyrt å ha folk i jobb med syketrygd (securidad) og skatt, men rimeligere enn i Norge. Jeg mener jeg har hørt at du må gange de ansattes lønn med 1,3 på Kanariøyene og 1,5 i Norge. Skattesatsen er heller ikke fraværende for arbeidstakerne, men lav for de lavtlønte.

Med et utpreget ønske om å levere tjenester uten moms (7%) og kvittering, så fremskaper disse forholdene en svart uønsket økonomi. Dårlig moral, spør du meg. Akkurat som mange norske håndverkere.

Den offentlige kontrollen er rett og slett for dårlig innen dette feltet. Derimot er det mange kontroller i forhold til alt annet, som arbeidsgiverne naturlig nok føler som en stor belastning. En forenkling her ville muligens friste de næringsdrivende til å være mer åpen på å ansette folk på ordentlig vis.

I 2011 fant myndighetene ut at den svarte økonomien var på nesten 30% av BNP, og økende. Hva den reelle var og er, er det vel ingen som vet.  Manglende innbetaling av skatt og arbeidsgiveravgift utgjorde den gang 12 milliarder euro pr år for Kanariøyene, og mest sannsynlig mer! Det er mye velferd og goder for de som bor her, som som en går glipp av på grunn av dårlig moral!

make-money

Manglende arbeidsavtale

Hvis en ikke har arbeidsavtale og arbeidsgiveren ikke betaler det som kreves, så har man heller ikke de rettigheter som fast ansatte har, naturlig nok. Dette gjelder også helsetjenester.

Jeg vet om arbeidsgivere som har ansatte uten kontrakt med syv dagers arbeidsuke og gir kun fri på 1. juledag i vintersesongen. Dette er ikke bra! Det eneste positive er at ungdommen lærer å jobbe hardt, og at ingen ting kommer gratis.

Jeg leser også i avisene om en enorm arbeidsledighet, og ja den er stor, men neppe så stor som den fremstilles på grunn av de “høye” kostnadene som fører til uregistrerte arbeidstakere. (Det ble avdekket svarte inntekter for 5070 arbeidstakere i 2010, men hva var det virkelige tallet? Og hva er det idag?) Jeg vet om utesteder der de ansatte blir jaget ut på bakrommet når inspektørene viser seg i døra.

Politisk sett burde det vært gjort noe med dette, men det er en mulighet for at alt er gjennomsyret av for nære relasjoner mellom politikerne, de offentlige myndighetene, og de næringsdrivende. Fagforeningene burde også stå i skammekroken, men de er muligens skjøvet helt ut på sidelinjen.

Etter mitt syn burde det vært strenge straffer for å ha ansatte uten kontrakt med hyppige kontroller, og et system som får alle til å betale moms og skatt.

Heldigvis så er ikke alt svart. Det er også mange arbeidsplasser med arbeidskontrakter og gode avtaler for de ansatte her på Kanariøyene. God moral! Problemet er bare det at vi glemmer det oppe i alt det som er galt. Disse arbeidsplassene burde jo få en utmerkelse!

Norske og andre utenlandske arbeidssøkende

Det er mange arbeidssøkende, unge og eldre, norske og andre utlendinger, som har blitt lurt her i forbindelse med arbeidsforhold. De har vært ansatt svart og må kanskje arbeide gratis i opplæringsperioden, for så å få lønn etter salg, provisjon, tips eller hva det skal være. Det viser seg i mange tilfeller at arbeidsinnsatsen ikke gir til salt i grøten, eller transporten frem og tilbake til jobb. Ren utnytting med andre ord, og dårlig moral fra arbeidsgivernes side. Man skal heller ikke stole 100 % på at fordi arbeidsgiveren er norsk så vil de betale. Det er dessverre ikke alltid at det er slik.

Etter en bratt lærekurve så ordner det seg som regel for de norske arbeidssøkende også. De må bare regne med at en faktisk må stå på, arbeide hardt, og at lønnsnivået ikke er å sammenligne med det som er i Norge.

Mulighetene er her til å drive med svært mye. En må bare ha mot og lyst til å gjøre en innsats fremfor å ligge på stranda eller gå på bar, og for all del ikke være helt blåøyd.

Livet er herlig på Gran Canaria. Spesielt som pensjonist uten arbeid men med Ukulele og Hawaiiskjorte.

Saludos

Audun

Auduns forhold til moral




Del dette:
Facebooktwitterpinterestlinkedin
Følg oss:
Facebook