På Lanzarote er det noen festninger igjen fra gamle dager, hvorav Castillo de Santa Bárbara er en av dem.
Castillo de Santa Bárbara er den eldste bevarte festningen, og ligger ved krateret til vulkanene Guanapay ved den historiske byen Teguise på Lanzarote, Kanariøyene, Makaronesia.
Teguise var Lanzarotes hovedstad før dagens Arrecife. Det offisielle navnet på festningen er Castillo de Santa Bárbara y San Hermenegildo, så festningen har egentlig navnet til to helgener.
Fra 1400-tallet til 1800-tallet var det et stort behov for festninger på Kanariøyene. Dette for å få beskyttelse i forhold til pirater/sjørøvere og invasjonsstyrker. Det var plyndringer, kidnappinger og bortføring av folk, som igjen ble solgt som slaver.
Kanariøyenes beliggenhet gjør at mange kom innom øyene for å få vann og forsyninger, før de satte seil mot Karibien, eller til Afrika etter slaver. Samtidig tok de gjerne også et raid på øyene, som en oppvarming.
Behovet for beskyttelse var også der før den spanske erobringen av Kanariøyene, men den gang benyttet urbefolkningen mer naturlige befestninger og vern. Eksempler er at kornlagrene kunne være oppetter fjellsidene i grotter som var utilgjengelige for røvere.
Historien til Castillo de Santa Bárbara y San Hermenegildo
Opprinnelig ble det bygget et enkelt tårn for å beskytte kysten på 1400-tallet av Sancho de Herrera. Sannsynlig der Lanceloto Malocello hadde hatt sin festning på begynnelsen av 1300-tallet. Herfra var det utsikt som gjorde at befolkningen kunne få et tidlig varsel.
Lanceloto Malocello var den som gjenoppdaget Lanzarote i 1312, og navnet til øya Lanzarote har utspring i hans navn. Sancho de Herrera var kjent som herren over Lanzarote og Fuerteventura og sønn av Diego de Herrara.
På midten av 1500-tallet ble det utført en del endringer og utvidelser som gjorde tårnet til en ordentlig festning. Dette for at det også skulle fungere som tilfluktssted for Teguises befolkning i tilfelle invasjon. Befolkningen pleide ofte og gjemme seg i huler, blant annet i Cueva de los Verdes, og nå fikk de også en festning.
I 1576 ble fortet ferdigstilt og ti år etter, i 1586, gikk piraten fra Algerie, Morato Arraez, i land på Lanzarote. Han kommer helt opp til Teguise hvor slaget stod. Etter dette angrepet ble fortet bygget opp igjen i 1596.
Det går også rykter om at det er en underjordisk gang fra byen og opp, men det er ikke bekreftet. Mulig det bare var en ønskedrøm fra Teguises befolkning.
Forsvarsplaner for Kanariøyene
Det er utarbeidet en rekke forsvarsplaner gjennom århundrene for Kanariøyene av militære ingeniører. Den mest betydningsfulle og viktigste ble utarbeidet av Leonardo Torrani på oppdrag fra Kong Felipe II i 1588.
Torrani var en italiensk ingeniør (1560 – 1628) som kom til hoffet hos Filipe II som militær ingeniør etter at han hadde vært hos Rodofo II. (Filipes nevø og erkehertug av Østerrike, Konge av Ungarn og Bohemia samt hellig romersk keiser.) Det første oppdraget Torrani fikk var å bygge et tårn og en kai på La Palma. Tre år senere fikk han det store oppdraget med å besøke alle øyene og befestningene, og så lage en rapport om hvordan øyene best kunne fullføre befestningsarbeidene. Hans omfattende rapport finnes fortsatt bevart på Universidade de Coimbra i Portugal.
Historien fra 1600-tallet til nåtid
På 1600-tallet mistet festningen sin betydning på grunn av byggingen av nye festningsverk i havnen i Arrecife. (I dag er den festningen kunstmuseum.) Artilleriet ble derfor demontert.
Rundt 1900 mistet fortet totalt sin strategiske verdi. I 1899 ble det omgjort til militært dueslag og 1913 ble det overført til byen Teguise. At festningen ser så bra ut i dag skyldtes en stor innsats fra venneforeningen på 1960-tallet.
I nyere tid er det erklært som historisk arv, og i perioden 1991 til 2011 fungerte det som Etnografisk museum for Kanariøyene. Her viste de blant annet oppslag om utvandringen fra Kanariøyene til Amerika (nord, mellom og sør).
Etter dette ble det piratmuseum, Museo de la Piratería, og museet forteller historien om alle piratene som har herjet rundt på øyene.
Festningen fremstår i dag som et flott festningsverk og viser fortidens ingeniørkunnskaper med hensyn til forsvarsverker.
Sankt Barbara/Santa Bárbara
Hun er kjent i den østlige ortodokse kirke som den store martyren Barbara. Det er mulig hun levde så
tidlig som på 200-tallet, og ærbødighet for henne var vanlig spesielt fra 800-tallet i øst. Likevel er det tvil om hennes utrolige legende så hun ble fjernet fra den Romerske hovedkalender i 1969, men ikke den katolske listen over helgener selv om hun er avkanonisert (mistet helgenstatus).
Hun er ofte portrettert med et tårn. Som en av den katolske kirkes 14 nødhjelpere er fortsatt Barbara populær i moderne tid. Hun er best kjent som skytshelgen for artillerister, ingeniørsoldater, gruvearbeidere og andre som jobber med eksplosiver, og som står overfor faren for en brå og voldsom død.
På skip og festninger var det heller ikke unormalt med med en statue av Barbara for å beskytte seg mot eksplosjoner. Hun er derfor blant annet også skytshelgen for den italienske marinen. Dette skyldes hennes gamle legende til å samarbeide med lyn og brann for å drepe farer i hennes lange og smertefulle martyrium for å få beholde sin tro.
Barbara er faktisk også skytshelgen for matamatikere.
Kirker, byer og festninger har fått sitt navn fra henne, også denne festningen på Lanzarote.
4. desember er hennes dag (dødsdag) som fortsatt blir feiret, også av norske artillerister selv om de ikke er katolske. (En fest er alltid velkommen.)
San Hermenegildo
San Hermenegildo er en katolsk helgen fra slutten av 500-tallet. Han ble kanonisert 14. april 1585 på oppmoding fra Kong Filipe II.
San Hermenegildo fra Toledo i dagens Spania var sønn av den vestgotiske kongen Leovigildo. På den tiden var han også hersker over Spania (569-586). San Hermenegildo ble en selvutnevnt konge i Sevilla og hadde en fem år lang krig mot sin far for å beskytte seg og sine kristne brødre. Dette fordi faren, og stemoren, ville påtvinge innbyggerne sin tro som var Arianismen. Det vil si å fornektet treenigheten og at Jesus var guddommelig.
San Hermenegildo ble halshugget/drept på orde fra sin far Leovigildo i påsken 585, på grunn av sin katolske tro, og på grunn av at han nektet nattverd fra en Arianbiskop. Leovigildo ble den siste monark med denne trosretningen.
Det er i dag en spansk orden i helgenens navn. En utmerkelse for ridderlighet opprettet på slutten av uavhengighetskrigen i Spania i 1814, som fortsatt er i bruk i dag. Siste revisjon var faktisk i 2003. Den deles ut til befal og offiserer i det spanske forsvaret og til Guardia Civil (halvmilitær politistyrke).
Museo de la Piratería/Piratmuseet på Castillo de Santa Bárbara y San Hermenegildo.
Museet glir flott inn i festningen, som gir utstillingen en utmerket ramme. Her kan du lese oppslag om alle angrepene på Kanariøyene etter den spanske erobringen, og lese om piratene. Det er også stilt ut skipsmodeller typiske for den tiden. Museet i Castillo de Santa Bárbara y San Hermenegildo har og modeller av festningsverkene på Lanzarote.
Fra festningen Castillo de Santa Bárbara y San Hermenegildo er det fantastisk utsikt over området rundt, Teguise og helt ned mot havet. I det fjerne kan du også se Famara ved nordkysten.
Piratangrep Kanariøyene – en svært kort opplisting etter den Spanske erobringen
Listen er muligens noe ufullstendig siden den dekker 500 år, og det er stor sannsynlighet for at ikke alle angrep, av stor eller liten grad, er historisk dokumentert. Likevel viser den at Kanariøyene var et populært mål for noen og enhver.
1415
Den først Portugisiske ekspedisjonen til Kanariøyene (Telde) etter de Spanske okkupasjonene. Joao de Trasto var fører for angrepet.
1450
Det første angrepet på Lanzarote med mange skip under kommando av Enrique fra Portugal
1466
En Portugisisk flåte ledet av Diogo da Silva de Manasas gikk i land i Rubicón på Lanzarote. Etter dette dro de til Fuerteventura og så til slutt til Gran Canaria (Gando ved flyplassen).
1522
En Fransk røver, Jean Fleury, angrep Spanske skip som lå i havnen ved Las Isletas Las Palmas Gran Canaria.
1551
«The Cleric» (El Clérigo), en fransk pirat fra San Juan de Luz plyndrer Teguise under kommando av «Cachidiablo», sønnen til en fransk uavhengig pirat (buccaneer).
1553
Francois Le Clec, kjent i Frankrike som «Jambe de Bois» (Grise benet) angriper Santa Cruz de La Palma. Hovedstaden ble plyndret av Kommandanten Jacques de Sores med en styrke på 500 soldater. Flåten dro deretter til San Sebastian de La Gomera, og endelig til Gran Canaria med angrep på havnen La Luz i Las Palmas og Arinaga.
1567
John Hawkins kom innom Kanariøyene før han fanget slaver på den Afrikanske kysten som igjen ble solgt i Amerika.
1569
Gonzalo Arias de Saavedra og Agustín de Herrera, fra Fuerteventura og Lanzarote, tar gisler på kysten av Sahara.
Den nordafrikanske piraten Calafat med 10 skip som hadde 600 mann gikk i land i Arrecifes havn på Lanzarote og dro helt opp til Teguise. De ransaket og robbet øya i en måned, og tok 200 fanger.
1570
Jacques de Sores (hugenottisk pirat) jaget og drepte den Portugisiske Jesuitten Ignacio de Azevedo fra La Palma. Jesuitten var i selskap med 39 andre misjonærer på vei til Brasil.
1571
William Winter, engelsk slavehandler og kaper (sjørøver med myndighetenes godkjennelse) angriper Tenerife. Winter fra Bristol ble både admiral, adlet og medlem av parlamentet.
Den franske piraten Jean Caduilh o Capdeville gikk i land for å få vannforsyning i San Sebastián de La Gomera. Til takk satte piratene fyr på byen, fanget mange prester og folk fra lokalbefolkningen, som ble avrettet ombord.
Den Nord Afrikanske piraten Dogalí «El Turquillo» kommanderte syv skip (gallioner) fra Salé med 400 bevæpnede mann (harquebusiers) gikk i land i Arrecife, Lanzarote. Han angrep Teguise uten motstand og ranet byen samt satt kirken i brann.
1581
Lanzarote ble ranet av den Franske Piratflåten kommandert av Le Testu og La Motte
1585
Piraten Francis Drake ble jaget med artilleri fra tårnet (La Torre) i San Miguel når han forsøker å invadere La Palma. Han klarte heller ikke å komme inn i San Sebastian de La Gomera, men fikk en kort visitt i Valeverde på El Hierro.
Francis Drake var en fiende av Spania. Han slo flere ganger til mot den Spanske Armada, eller plyndret Spansk-Amerikanske kolonier.
1586
Morato Arráez, piraten fra Algerie, invaderer Lanzarote. Etter landgang marsjerer de mot Teguise hvor et slag fant sted mellom dem og innbyggerne.
1590
40 engelske musketerer forsøkte å plyndre Santa María de Betancuria på Fuerteventura.
1593
Den engelske piraten William Harper angrep Lanzarote med hjelp av nederlandske skip, som lå og tok inn vann i havnen i Arrecife. Innen noen dager gikk han i land i havnen Las Colorades for å ødelegge kirken San Macial del Rubicón.
Santa María de Betancuria på Fuerteventura ble angrepet av Xaban Arráez. Når de dro derfra tok de med seg 60 innbyggere som fanger.
1595
John Hawkins og Francis Drake kommanderte en engelsk flåte med mål om å underlegge seg Panama. Under reisen ble de enige om angripe Las Palmas på Gran Canaria, men de ble avbrutt av øyas forsvar. Under dette angrepet fikk de også støtte fra to andre engelske pirater som var desperate etter å tak i forsyninger for reisen til Amerika.
1598
George Clifford, hertugen av Cumberland, ledet en ekspedisjon som passerte gjennom Kanariøyene på sin vei til Vestindia. De ankret opp i Arrecife, Lanzarote og en del av mennene tok seg opp til Teguise og angrep fortet Santa Bárbara. Her tok de kanonene fra festningen, og klokken fra kirken i byen.
1599
Øya Gran Canaria ble vitne til den største flåten som noen gang hadde vært i disse farvann. Den Hollandske flåten kommandert av Piet Van del Does hadde 74 fartøyer. Etter en skuddveksling med artilleri, invaderer hollenderne Las Palmas de Gran Canaria og slår innbyggerne i et slag i skogen Lentiscale. Angriperne setter byen i brann før de drar videre.
1617
Den engelske piraten Walter Raleig invaderte Lanzarote. Han plyndret og tok inn drikkevann. Etter dette drar han til havnen Las Nieves på Gran Canaria.
1618
Tabac Arráez og Soliman gikk i land i Arrecife på Lanzarote med en styrke på 4000 mann. Disse ankom i 36 skip. De plyndret Teguise og tok alt av verdi inkludert bildet av Nuestra Señora de Guadalupe. Samtidig tok de 900 fanger. Dette ble en av de mest viktige kidnappingene i den Kanariske pirathistorien.
1657
Robert Blake, engelsk pirat, angriper Santa Cruz de Tenerife med mål om å ødelegge flåten til Diego de Egues som lå ankret opp i havnen.
1706
John Jennings angrep Tenerife
1708
Den engelsk Woods Roger angrep Puerto de la Cruz, Tenerife.
1740
Engelsk angrep på Fuerteventura. Den lokale milits slo fienden i slaget ved Cuchillote (Tamacite o Llano Florido) med bruk av kameler. Engelskmennene dro deretter til San Miguel Arcángel nær Teguise på Lanzarote.
1743
Admiral Sir Charles Winston angrep Tenerife.
1749
To skip fra Algerie invaderer havnen Las Coloradas på Lanzarote. Piraten tok over tårnet, La Torre de San Marcial, brente ned nabokirken og plyndret byen Femés.
1797
Kontreadmiral Sir Horatio Nelson forsøkte på landsetting i Santa Cruz de Tenerife for å erobre øya, og å rappe et spansk skip med gullast ombord. Den sterke engelske marinen ble avslått av styrkene som var organisert av general Gutiérrez. Nelson fikk en kanonkule i albuen, og resultat ble at den høyre armen måtte amputeres, som følge av det katastrofale angrepet. Amputasjonen ble utført etter at han hadde fått i seg nok rom (datidens bedøvelse). Etter at han kom hjem ble han hyllet som en helt.
Det går også den andre veien – det var også noen pirater fra Kanariøyene.
Ali Romero
Ali Romero ble født i 1640 i Triana Las Palmas de Gran Canaria. Han var fisker og ble tatt til fange av pirater og solgt i Algerie. Hans herre introduserte ham til piratvirksomhet, og han ble en profesjonell pirat. Til slutt ble han en prestisjefylt admiral over Algeries flåte.
1569
Gonzalo Arias de Saavedra (Herren over Fuerteventura) og Agustín de Herrera (Herren over Lanzarote) bortførte folk fra kysten til Sahara.
Amaro Pargo
Amaro Rodríguez Felipe, bedre kjent som Amaro Pargo (fra La Laguna Tenerife 1678-1747) er en av de mest notoriske Kanariske piratene (buccaneer). En legendarisk pirat som samlet en stor formue på slavehandel og samarbeid med internasjonale pirater. En del av hans formue ble gitt til velferd gjennom den katolske kirken.
Del dette:
