Graciosa – den hvite øya
Trenger du å lade batteriene og komme bort fra alt mas, er Graciosa på Azorene den rette øya.
Graciosa er neppe oppkalt etter den norske nasjonalpizzaen Grasiosa, men heller etter det sjarmerende mykt bølgende landskap med noen fjell, eller rettere sagt åser, og noen små vulkanske kjegler.
Denne perlen i Atlanterhavet har hvite landsbyer og noen isolerte hus. Det er frodige jorder hvor det dyrkes ulike frukter. Øya har vinproduksjon og beitemarker for husdyra. Fra melkekyrne produserer innbyggerne blant annet en nydelig ost, som har vunnet flere priser.
Graciosas landemerker er de nederlandske vindmøllene. Det var ca 30 av dem for en tid tilbake, men i dag er det dessverre kun fire som fortsatt fungerer.
Graciosa består av en kommune inndelt i fire sogn.
Den største byen på øya heter Santa Cruz da Graciosa (Vila de Santa Cruz) med i underkant av 5000 innbyggere. Santa Cruz har vært øyas «hovedstad» fra 1486. Før dette var hovedsete i Praia.
Graciosa – Geografi og geologi
Graciosa er den nordligste i den sentrale øygruppen, den nest minste på Azorene, den flateste, den tørreste og naturlige vannkilder er mangelvare. Beskrivelsen den hvite øya har den antakelig fått på grunn av de lyse steinene på sørkysten.
Øya er av vulkansk opphav som alle øyene i Azorene og forøvrig alle øyene i Makaronesia. Det høyeste punktet er calderaen, vulkankrateret, på 402 moh.
Formerones har en form som kan minne om en hval. Den ligger nær Vila de Santa Cruz.
Historie
Øya ble utforsket av portugisiske sjøfolk allerede i begynnelsen av 1400-tallet. I 1440 beordret Henrik Sjøfareren utsetting av buskap og griser for å tilrettelegge for en bosetting og kolonisering. Man vet ikke nøyaktig hva slags folk det var som først kom til øya for å bo der, men alt tyder på at det var slaver.
Den formelle oppdagelses datoen er satt til 2. mai 1450 av en eller annen grunn.
Graciosa hadde ettter hvert et godt drevet jordbruk (korn og vin) og rikdommen økte. For å gi beskyttelse fra røvere ble det bygget 13 festninger.
Etter en utbredelse av sykdom på vinstokkene ble det en nedgang i velstanden. Halvparten av befolkningen flyttet til hovedsakelig Amerika og Canada på begynnelsen av 1900-tallet. I dag er hovednæringene landbruk, vindyrking, storfe og melkeproduksjon.
Del dette:
