Kanariøyene har verdens beste klima, og Las Palmas på Gran Canaria er kåret til den byen i verden med best klima.
Likevel kan det komme både regn, snø i høyden, og et værfenomen som heter Calima på øyene.
Klimaet på Kanariøyene er oseant subtropisk med relativt store variasjoner rundt i øygruppen. Klimatabeller finner du under de enkelte øyer.
Mesteparten av året blåser det en nordøstlig vind. Dette har ført til at seilere gjennom alle år har hatt rutene fra Europa via Kanariøyene før de har satt over Atlanteren mot vest med Passatvinden.
Les mer om Verdens beste klima!
Kanaristrømmen
Den relativt kalde Kanaristrømmen bidrar til å utjevne temperaturforskjellene mellom årstidene. Den går fra Portugal langs Afrikas vestkyst og ned til den sørligste øygruppen i Makaronesia, Kapp Verde.
Dette er en gren ut fra Golfstrømmen i Nord-Atlanteren, ved rundt 45 grader nord, og den slutter seg til den nordlige ekvatorialstrømmen ved Kapp Verde. Kanaristrømmen er dermed en del av overflatesirkulasjonen i Nord-Atlanteren.
Klima Kanariøyene – Nedbør
Det er stort sett lite nedbør på Kanariøyene, men det er mest i vinterhalvåret og det er relativt store variasjoner fra øy til øy, og også internt på øyene. Det spørs alt etter hvor du er. De vestlige øyene La Palma og Tenerife er de mest nedbørrike, mens Fuerteventura og Lanzarote får svært lite. Dette har også med øyenes høgde over havet å gjøre. Generelt sett får øyenes nordside mer nedbør enn sydsiden, noe en tydelig merker på naturen.
Klima Kanariøyene – Calima
Vi har et værfenomen her på øyene som kalles Calima. Det er vinder fra Sahara som bringer med seg sandstøv. Dette kan gjøre sikten dårlig, og luften noe helsefarlig. Spesielt for folk med luftveisproblemer (astma, KOLS, lungefibrose og hjerte- og karsykdommer).
Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt en grenseverdi for helsefare på 50 mikrogram per kubikkmeter for PM10-partikkeler. Det vil si partikler/støv som er mellom 2,5 og 10 mikrometer store.
Calimaer bringer ikke bare med seg støv og sand. Den kan også ta med seg virus, bakterier, sopp, insekter, sporer og marine organismer. Det har faktisk vært over 150 forskjellige bakterier i Calima. Også noen helseskadelige.
Værfenomenet kan oppstå når det subtropiske høytrykket ligger langt nord, og det er lavtrykk sør for Kanariøyene. Heldigvis inntreffer dette ikke så alt for ofte, men det blir tross alt noen ganger i året. Ca 8/10 med en varighet fra en dag til en uke. Normalt ca 3 dager. Intensiteten variere.
Vinterstid har Calimaplagen økt fra 1980-tallet. Grunnen til dette er at antisykloner ved Azorene har flyttet seg østover, som har økt intensiteten og frekvensen av vinder i Vest-Sahara og i den nordre delen av Mauritania. Dette har igjen ført til at en dobling av hyppighet og intensitet av Calimaer i det subtropiske området i den østre delen av Nord-Atlanteren hvor Kanariøyene ligger.
Temperaturen kan også bli rimelig høy under en Calima, spesielt om sommeren, men de varer normalt ikke så lenge. Det er også Calimaer som ikke gir høyere temperaturer, spesielt vinterstid.
Under Calimaer bør du ikke drive fysisk aktivitet utendørs, holde deg inne med lukkede dører og vinduer hvis den er tett, samt drikke mye vann for å unngå dehydrering under varme Calimaer. Myndighetene har nå mulighet til å sende ut Calimavarsel 48 timer før den oppstår.
Mulige positive effekter av Calima
Calima er ikke bare negativt. Det er muligens flere positive effekter av denne sanden som blir brakt fra Sahara, via Kanariøyene og videre ut i havet. Eller helt over til den andre siden av Atlanteren.
Det er derimot noe vanskelig å finne eksakte svar, og bekreftelser, fra forskningen vedrørende alle punktene under.
De positive effektene, som trekkes frem, skyldes for en stor del at det sentrale Sahara var en innsjø i forhistorisk tid:
- Tørr sand fra Sahara inneholder derfor nitrogenrike komponenter som bidrar til å «gjødsle» Atlanteren. Dette fremmer veksten av planteplankton som er nederst i næringskjeden i havet. Dermed er det flott for alle skapninger som lever i havet. Andre forskere mener at det er tilførselen av jern via calimastøvet som er det positive elementet.
- Klimaforskerne mener at drivhuseffekten blir redusert fordi havets mikroorganismer tar opp den skadelige CO2-en fra atmosfæren. Så jo mer planteplankton, jo mindre CO2. For mye støv kan på den annen side skape for mye plankton, som heller ikke er bra.
- Calimastøvet skal også hjelpe på gjødslingen for regnskogen i Amazonas.
- Jordsmonnet på Kanariøyene er der på grunn av calimastøv som har falt ned gjennom årtusener. Disse fruktbare områdene blir så igjen gjødslet ved nye calimaer. Det er derimot også et problem. Calimastøv er med på å redusere fotosyntesen, forurense innsjøer og elver.
- Når det er Calima vil det virke som en overskyet dag, og begrense solinnstrålingen. Denne nedkjølingen kan begrense oppbyggingen av orkaner.
- Blodregn eller søleregn: Støvet i lufta kan føre til regn. Dette regnet oppstår på grunn av at fuktigheten i lufta setter seg på støvkornene. Når det blir nok fuktighet rundt støvpartikkelene vil de falle til jorden som regn på grunn av tyngdekraften. Siden det er støvpartikler i regndråpene blir det som blodregn eller søleregn alt etter som hvilken farge det er på støvkornene som har forårsaket kondensasjonen. Denne nedbøren kan være positivt for naturen, men det er noe griseri for oss som må vaske terrasser og biler. Nedbøren med støv vil også begrense fotosyntesen i det som gror, som nevnt over.
(Kilder: http://barriemahoney.com og https://geographicmind.com
En ting er sikkert, og det er at det ofte blir flotte solnedganger med litt Calima.
Vind Kanariøyene
Vindforholdene for de ulike øyene, og på de enkelte øyene, er svært variabelt. Noen ganger kan det nesten være helt uforståelig med slike store lokale variasjoner.
Dette kartet viser det bedre. Øyene og deres utforming, beliggenhet og fjell gjør at vinden fra nordøst blir kanalisert, noe som fører til variasjonene. Fra stille til voldsom vind bare på noen meters avstand.
Passatvinden.
Passatvind er en vedvarende vind som blåser fra høytrykk i subtropiske områder, til lavtrykksområder ved ekvator. Dette er klodens mest stabile vindsystem. På engelsk heter de Trade Winds, og var svært viktige i seilskutetiden.
En av de mest kjente er vinden som kalles Alizé. Denne blåser over Afrika og Karibia. Kanariøyene ligger i denne vindstrømmen.
Passatvinden, som hjelper seilerne over Atlanteren, fremkommer på dette kartet.
Klima Kanariøyene – Snø
Det kan også komme snø på Kanariøyene, men kun oppe i høyden. Stort sett er det en gang i løpet av vinteren at dette inntreffer. Dette gjelder hovedsaklig på Tenerife og Gran Canaria, men det skjer også på La Palma.
Normalt ligger ikke snøen særlig lenge (om den legger seg i det hele tatt), annet enn oppe i høyden på Tenerife. Når det først snør så er det jo litt kaotisk. Veier blir stengt, for ingen har vinterdekk, og folk vil gjerne opp for se, og oppleve, snøen.
Bildet under er fra Gran Canaria i februar 2016. Da snødde det på høyder over 1200 meter, og sludd ned til 900 moh. Da kan man faktisk bade på sørsiden av øya, mens det snør i fjellet bare et par mil borte. Ganske fantastisk!
Klimasoner
Kanariøyene ligger helt sør i det subtropiske beltet.
Subtropisk betyr at det er en lang og varm sommer med en middeltemperatur for den varmeste måneden over 22 grader Celsius. Vinteren skal være kort og mild, men det kan komme frost. Videre må det være minst 8 måneder med temperaturer over 10 grader Celsius, og den kaldeste måneden har normalt en temperatur mellom 3 og 18 grader, men den kan også være kald ned mot 0 grader i middeltemperatur.
Værmeldinger
En som har irritert seg mye over dårlige/feil værmeldinger for Kanariøyene er Ola i sola eller Ola Kjeldstad, som skriver en flott epistel på nettsiden Lanzarote Gratis ukentlig om livet på Lanzarote.
Vi tillater oss å ta med en av Ola Kjeldstads epistler her fra hans Fredagspils 15. november 2013:
«Jeg har skrevet om det før, og jeg skriver det gjerne igjen:
www.yr.no (som NRK bruker) har innrømmet offentlig at de ikke klarer å finne ut av været på Kanariøyene fordi det er så mye vann (!) rundt øyene…
Dette skrev Meteorologisk Institutt i en epost til meg i november 2009:
Det er bare å beklage, men når det gjelder temperaturen, så viser den (modellen) for lave temperaturer. Vi vet absolutt om «problemet».
For å forklare det lettest mulig, så er hovedgrunnen at det er relativt små øyer og mye hav, likedan som i Middelhavet (hvor modellen også viser for lave temperaturer).
Vi har foreløpig for stor avstand mellom modellpunktene vi bruker utenfor Norge (20 km mellom hvert punkt), så modellene tror det er «bare hav» og justerer temperaturen etter det.
Hvis du hadde seilet rundt øyene, hadde modellen passet bedre for å si det sånn. Vi håper på å få forbedret «temperatur-tjenesten» i dette området. Kan dessverre ikke si noe nærmere om når det blir.
Vennlig hilsen
Meteorologisk institutt
Jeg tror at www.storm.no (som blant annet TV2 og VG bruker) også bør erkjenne at de har problemer med å melde riktig temperatur og vær på Kanariøyene» – skriver Ola.
Han og meteorologene har så rett i dette. Værmeldingene på Kanariøyene, sett i Norge, er ikke en sannhet!
Del dette:
