Har du noen gang lurt på hvordan det er å ha bil på Gran Canaria, et paradis for solhungrige nordmenn? Vel, det er ikke bare sol og paraplydrinker som venter deg her. Du må også være forberedt på å møte noen av de kanskje mest korrupte og slu politifolkene i det vestlige Europa. Her kan du lese om min siste opplevelse med politiets lumske triks.
Er Kanariøyenes politi suspekt og råttent?
NEI absolutt ikke, men de har noen tjenestemenn som burde ha fått dask på lanken og vært geleidet ut av tjeneste.
Heldigvis så følger politistyrkene selv med på grove forhold og tar affære, men det er de små irritasjonsmomentene jeg tenker på. Les videre for å få med deg historien.
Etter mitt skjønn gjør de ulike politistyrkene på Kanariøyene en flott, og viktig jobb, men det er ikke det denne epistelen handler om. Dette må understrekes!
For å beskrive effektiviteten anbefales det å lese denne historien: Retten er satt.
Først litt grunnleggende om Kanariøyenes politi:
Kanariøyenes politistyrker
Både Canariavisen og Lanzaroteposten har beskrevet grundig forskjellen på politistyrkene, så jeg skal ikke ta den historien, men friske opp minnene med en superkort oppsummering. Normalt så snakkes det kun om de tre første under.
Policía Local
Som navnet tilsier er dette det lokale politi og ansatt i kommunene rund på øyene. Ansvaret deres er i hovedsak trafikk, husbråk og lokale hendelser. De er ofte først tilstede når noe skjer, før eventuelle andre styrker melder sin ankomst. Policía Local har lokalkunnskap om steder og personer.
Jeg kan ta et eksempel. Rett etter at vi hadde meldt flytting til fincaen vår i Maspalomas kom det en hyggelig politimann fra denne styrken på skuter, for å hilse på. Han vill være kjent med de som bodde i hans teig.
Guardia Civil – Spanias største politi.
Disse er bare halvveis sivile. De rapporterer både til innenriks- og forsvarsdepartementet. Dette var i sin tid Francos støttepoliti til undertrykkelse av befolkningen i Spania. Les: Franco – et Spania vi ikke snakker om.
Guardia Civil operer som oftest utenfor byene med trafikkovervåking, samt at de steller med miljøkriminalitet, fangetransport, sikkerhet, passkontroll og rykker ut til alvorlige ulykker og hendelser med mer. Det sies at styrken er en av de mest allsidige politienhetene i verden, men kan det være rett?
Hvis noen stjeler lommeboken din, eller at du har blitt utsatt for andre kriminell handling, tar du kontakt med disse grønnkledde. I turistområdene på Kanariøyene er det ofte Guardia Civil som etterforsker kriminalitet.
Policía Nacional
Disse sortkledde har ansvar for byområdene (de store som Las Palmas på Gran Canaria, Santa Cruz på Tenerife og Arrecife på Lanzarote) og etterforsker kriminalitet, drap, ran, immigrasjon, terror, samt at det er de som utsteder NIE og Residencia.
Policía Canaria – Kanariøyenes spesielle politi
Ja tro det eller ei, det er flere styrker. Denne styrken består av foreløpig av100 hen, men vil bli opp mot 1700, hvis alt går etter planene. Denne styrken samarbeider med kommunenes Policía Local og har som hovedoppgave vakthold og beskyttelse av folk, bygninger, anlegg og andre installasjoner, samt at de skal følge opp etterlevelsen av forskrifter og pålegg gitt av styresmaktene.
Policía Portuària – Havnenes politi
Policía Portuaria er en spesiell administrativ politistyrke som er underlagt hver av de 28 havnemyndighetene som utgjør statens havnesystem. De har juridisk status som myndighetsrepresentanter for havnemyndigheten i henhold til loven om statens havner og handelsflåten. Dette er en av Spanias eldste politistyrke etablert i løpet av 1759- 1788.
Hovedoppgavene deres inkluderer:
- Havnebeskyttelse
- Trafikk og veisikkerhet i havnene
- Miljø
- Administrativ politi, hva nå enn det betyr
- Sjøpoliti
I tillegg tar de seg av overvåking og sikkerhet i havneområdet, kontroll av sjøtrafikk, overvåking av havneanlegg og skip som legger til kai i havnen, inspeksjon av varer og kontroll av passasjerer og mannskap som kommer inn eller går ut av havnen.
Og – det skulle ikke forundre meg om det var flere politistyrker heller.
Politi = Banditter?
Ja det er en del hendelser som setter troverdigheten på prøve for politistyrkene, og rettsvesenet for den saks skyld. Av og til kan vi lese om politi, og også dommere, som ikke akkurat har rent mel i posen. For å si det rett ut så har de vært involvert i narkotika kriminalitet både direkte i forhold til slikt som smugling, og indirekte ved å bli betalt for å holde kjeft.
Sågar har en politiinspektør i 2023 blitt anklaget for å være med i en kriminell bande. Han er anklaget for voldelig ran, avsløring av hemmeligheter, hvitvasking av penger, trusler, medlemskap i en kriminell gjeng og brudd på politiets plikt til å undersøke forbrytelser. Litt av en type.
Noen eldre
Jeg tar meg den frihet å klippe inn litt her fra min historie om Francos styre vedrørende tidligere episoder:
I 2019 hadde vi også en litt lei sak. Man forventer jo at dommere er rettskafne folk, men nei da. En dommer på Kanariøyene ved navn Salvador Alba ble dømt til seks og et halvt års fengsel og diskvalifisert fra dommerembetet i 18 år. Dette var på grunn av bestikkelser, forfalskninger av offentlige dokumenter og forfordeling.
Det var en periode her for noen år siden hvor man kunne lure på om det fortsatt var politikere igjen på frifot her og på fastlandet. Og om det fortsatt var politi igjen på Fuerteventura etter at 10 fra Guardia Civil ble puttet inn på grunn av 1 tonn hasjisj, falske arrestasjoner, narkotikatrafikk, dokumentert forfalskning, trusler og tortur.
Dette var i 2013, og det virket som om forholdene hadde bedret seg i de politistyrkene etter denne perioden. Men i begynnelsen på 2023 fikk vi dette oppslaget: Tolv personer er arrestert, deriblant en pensjonert Guardia Civil-sjef og politikere, på mistanke om bestikkelser og svindel med EU-støtte for husdyr på Gran Canaria. (Canariajournalen)
Ja det er sannelig ikke greit, men likevel har jeg troen på at de fleste er rettskafne. Og ja – jeg har blå øyne! I alle tilfell så har jeg stor respekt for dem og livredd med angst i lommeboka når jeg ser de.
Parkeringsbøter
Som dere kan lese om i stykket om parkering og parkeringsbøter, så har jeg litt erfaring med dette. Men – at en skal få en parkeringsbot for at jeg hadde rattet på feil side og politimennesket ikke likte engelskmenn, som han må ha trodd jeg var, er da pille råttent. Som dere kan lese om på linken over har jeg fått noen uforståelige bøter. At jeg alltid parkere rett vil jeg på ingen måte påstå på for det er en realitet at jeg er litt slomsete i så henseende, men bøtene bør gis der det er riktig.
Det siste rasshøllet av en politimann jeg var utsatt for.
Overnevnte parkeringsbøter fikk pulsen og irritasjonsnivået opp på et svært usunt nivå, men siste hendelse ga meg ikke det. Det det derimot ga meg var en oppgitthet om hvordan offentlige kommunale ansatte, som til og med skal være rettskafne politifolk, kan oppføre seg.
Offentlige ansatte har jeg god erfaring med, som beskrevet i historien om, offentlige ansatte.
La meg fortelle historien:
Åstedet
En fin dag før jul i det herrens år 2022 var jeg en tur på Leroy Merlin i kommunen Telde på Gran Canarias østkyst. Det var sikkert noe jeg skulle kjøpe i forbindelse med mitt evigvarende prosjekt på vår finca (en steinhaug oppe i baklandet med noen daue trær.)
For de av dere som er kjent med nevnte etablissementet, altså Leroy Merlin i Telde ikke fincaen, så husker dere sikkert rundkjøringen ved siden av som må kjøres gjennom for å komme seg videre nord- eller sørover.
Hendelsen
Når jeg kom til rundkjøringen så sto det en politi fra Policia Local i det ytre feltet, markert med en rød prikk på bildet under. Han stod der og dirigerte meg inn i det indre feltet, som om han skulle dirigere meg utenfor en ulykke eller tilsvarende. Det pussige var derimot at det var ingen ting bak ham. Han stod der alene og dirigerte meg over i det andre feltet med sin høyre hånd.
Jeg har lært at en skal følge politiets dirigeringer, og det var nettopp det jeg gjorde. Dere kan se min kjøring markert med blå linje. (Linjen er litt ustødig tegnet for pulsen steg noe når jeg tenkte tilbake på episoden.)
Ser der hva jeg gjorde feil på innlagte kjørelinje? Jo, i den gule ringen ser dere at jeg krysset den heltrukkene hvite linjen. Det er ikke lov!
Rasshøllet, luskemikkelen og lurifaksen dirigerte med høre hånd, som nevnt, og med en gang jeg krysset den heltrukne hvite linjen tok han frem den venstre hånden han hadde bak ryggen, og tok et bilde av meg og bilen med sin telefon. Jeg ble så satt ut at jeg bare kjørte vider, men etter hvert gikk det opp for meg at nå var jeg blitt tatt buksa på knærne. (En dobbelt strek vet jeg av smertelige erfaringer at man ikke må krysse, men dette var jo bare en puslete enkel strek.)
Etter og ha snudd etter noen kilometer og returnert til åstedet var så klart filuren borte.
Bekjennelse og skrekk.
Jeg kom slukøret hjem til min kloke kone og bekjente min synd, og at politiet sannsynligvis samlet inn penger til julebordet. (Egentlig burde jeg ha kjørt rett til politisjefen og forklart meg, før jeg fro hjem og tilsto men brøde.)
Skrekken lå dypt i min sjel i lang lang tid, men ingen ting skjedde. Etter hvert begynte jeg å innbille meg at kanskje hadde sjefen hans fortalt ham at slikt gjør man ikke, for bildet måtte ha antydet hvor det var tatt fra. Altså i kjørebanen. Men nei da!
Botens manifestasjon fra Teldes politi.
Vinter og vår og sommer gikk bokstavelig sagt, og på høsten etter tilbakekomst til øya, etter et halvt år i eksil i Norge, dukket boten opp.
Jeg dro sporenstreks opp til Telde og det offentlige kontoret som stelte med pengeinnkrevingen. Jeg ba om å få se på dokumentasjonen og bildet. Bilde var ikke lagt inn i saken så klart. Så dette var en tapt sak. Jeg forklarte hendelsesforløpet, og innbiller meg at den hyggelige pengeinnkreveren forsto min frustrasjon, men det var ingen ting han kunne gjøre med det astronomiske beløpet boten nå hadde kommet opp til.
Han kom med skjema som jeg kunne bruke for å klage på saken, men jeg orket ikke, og jeg hadde heller ingen tro på at noen vill tro min saksfremstilling. Jeg er jo tross alt utlending, men nå i dag angrer jeg på at jeg ikke forsøkte.
Dessuten fortalte jeg ham at jeg hadde krysset linjen, og dermed hadde gjort noe galt, men det var grunnen til forbrytelsen jeg hadde bemerkninger til.
Boten ble betalt på stedet med tungt hjerte og ingen mulighet for reduksjon av beløpets størrelse siden det hadde gått så lang tid. Jeg forsøkte så klart å prute.
Så – de fikk ikke inn pengene til julebordet i 2022, men et betydelig større beløp fra meg til det som kom i 2023.
Noen i kommunens ledelse burde vel få vite om en politimanns ufordragelige pengeinnsamling?
Når jeg kom ut tenkte jeg som så at jeg burde jo fortelle politisjefen om hans suspekte undersått. Hvis jeg hadde vært sjef, så ville iallfall jeg vist om slike elementer siden det kan gå ut over etatens renommé. Jeg hadde ikke navnet til lurendreieren, men hans tjenestenummer fra boten.
Etter hvert fant jeg frem til stasjonen til Teldes lokale politi, men sjefen var ikke inne. Bomtur! Hvis jeg ikke fikk fortalt dette til politisjefen så måtte jeg fortelle det til sjefen hans. Det ble dermed en tur til Ordføreren i Telde,
Etter å ha vært innom noen andre av kommunenes offentlige kontorer på jakt etter ordføreren fant jeg omsider rett bygg. Det var stort som seg hør og bør for en så viktig kommune på øya!
Utrolig nok så fikk jeg audiens etter en kort ventepause, som egentlig var godt på grunn av blodtrykket. Typen, ordføreren, virket i utgangspunktet som en ålreit fyr.
Siden han ikke forsto eller kunne snakke engelsk, og mine spansk kunnskaper ikke dekker intrikate fortellinger om slike episoder, tryllet han frem et tolk. Hun var svært hyggelig, snakket perfekt engelsk og var veldig imøtekommende. Hadde jeg vært ungkar, og betydelig yngre med kortere kilometerstand, så burde jeg ha invitert henne ut.
Møtet med ordføreren.
Vi satt oss ned på et stort møterom og min fortelling ble fremlagt. Med ord, tegning på en konvolutt og skuespill av hendelsen. De lurte sikkert på hva slags skrue jeg var. Jeg fortalte at etter mitt syn var dette en oppførsel som ikke burde bli tolerert av politiet og kommunen.
Ordføreren var helt og holden likegyldig. På meg så virket det som om han syntes det var helt greit med slike tilskudd til kommunekassa. Ikke vet jeg, men det var så vidt han gadd og notere ned landeveisrøverens tjenestenummer. Det skjedde først etter at jeg hadde ymtet frempå om det. Jeg anmodet ham også om å melde fra til politisjefen, som jeg dessverre ikke fikk truffet. Ordføreren syntes dessuten at det var helt greit at jeg forteller denne historien her og til media.
Når jeg kom ut til bilen var jeg skuffet. Det hadde vært en totalt bortkastet dag med leting etter offentlige kontorer, som overhode ikke ga annet resultat en drenering av min konto. Det eneste positive var at jeg ble enda mer kjent med Kanariøyenes offentlige system.
Klaging på bøter
Man kan klage på bøter, noe jeg burde gjort på denne, og håpet på det beste. Hvis man betaler boten innen den første fristen man får, så er det 50 prosent rabatt. I stede for 200 EUR betaler man 100. Hvis man betaler boten innen denne fristen for at den ikke skal bli høyere, og klager, så vil din klage havne i søppelbøtta i kommunene. Dette fordi at betalt bot er det samme som at du aksepterer den.
Hvis du klager, så vil behandlingstiden være såpass lang at hvis du får avslag på klagen er det etter fristen for rabatt har gått ut, og du må betale full pris.
Får du medhold vil du ikke høre noe, men må vente i spenning til du har glemt saken.
Hvis du ikke betaler vil botens størrelse ese ut.
Konklusjon
Hva lærte jeg av dette? Jo – neste gang noe tilsvarende skjer skal jeg stanse med en gang og snakke med fysaken. Jeg vil også i fremtiden vurdere om jeg skal følge politiets dirigeringer hvis det virker suspekt. Spesielt før julebordet til politiet. Man vil vel ikke drenere lommeboka på tullball før jul? Vil man?
Det er da grusomt at det skal være slik!
Livet er herlig på Gran Canaria, men en må ikke krysse heltrukne hvite linjer når en politimann ser på.
Saludos Audun
The Islands In The Sun er et uavhengig nettsted med informasjon om alle øyene i Makaronesia. Nettstedet har blant annet også en seksjon med historier om livet på Gran Canaria, hvor denne historien hører hjemme.
Klikk på lenkene i historien over for å komme til nettstedets andre sider og historier. Alle klikk på annonser verdsettes med dype bukk siden det gir noen ører for å holde nettstedet åpent. Lik og del på Facebook!
Del dette:
