Et uforglemmelig broderlig besøk!
Jeg hadde den gleden, og fornøyelsen, å få besøk på Gran Canaria av en av mine eldre brødre.
Det er ikke hverdagskost for meg å få besøk av nær familie, så dette var stort og svært moro.
Han skulle være her en altfor kort uke. Jeg ønsket jo at han skulle komme hjem til Norge med et positivt inntrykk av øya vi bor på, så jeg hadde mange steder jeg ville vise frem. Han har vært over hele verden, men Kanariøyene, eller noen andre av øyene i Makaronesia, var hvitt på hans kart. Dermed hadde jeg også en større utfordring, med hva som skulle vises frem, selvfølgelig.
Hva skulle oppleves av Gran Canaria?
Før han reiste hadde han snakket med en nabo om turen. Naboen var ekspert på Gran Canaria for han hadde vært her 15 ganger. Min bror ymtet frempå at det var vel noe fjell på øya også, men fikk resolutt beskjed om at nei det var det ikke. Det var på Tenerife at fjella var. Ja vel, hva han trodde denne vulkanske øya bestod av må gudene vite.
Med dette utgangspunkt falt det seg helt naturlig å ta ham med til Roque Nublo 1839 moh, og Pico de las Nieves 1949 moh, selv om vi da måtte droppe den pene landsbyen Tejeda (tidsmangel må vite). Det er jo ikke hver dag man er på nesten 2000 meters høyde over havet heller, selv om det er lavland i forhold til Teide på Tenerife 3718 moh.
Andre opplevelser.
På den uka han var her fikk han blant annet oppleve hele sørkysten, inklusiv handling av «gullfisk» til middag i Castillo del Romeral (Se»fisketur«) og bading på Amadores. Vestkystens brutale natur, kjøretur på verdens tak med besiktigelse av noen av øyas canyoner. Besøk til de trivelige gamlebyene i Las Palmas (Vegueta og Triana), med kirker, katedral, biskopbolig, Columbus museet, matmarkedet etc, og ikke minst aktiv deltakelse i nattverd i den gamle kirken Eremita de San Pedro Gonzalez ved Parque de San Telmo, noe vi sannsynligvis trengte for det er lenge siden vi var søndagsskolebarn. Og mer til. Likevel – det trenges lang tid for å se og oppleve Gran Canaria, og det er en umulighet på en ukes besøk på Gran Canaria. Da må man faktisk flytte hit.
Kveldsøktene
Nå var det jo ikke reiseruta jeg skulle skrive om, det var en av kveldsøktene. Oppholdet fortonet seg jo selvfølgelig slik at det var ut på tur om dagen, og hyggelig lag om kvelden og natta. Han har en utrolig underholdningsverdi, i motsetning til meg, med et opplevelsesomfang av ubeskrivelige dimensjoner. Jeg regner med at hvis det skulle skrives ned ville det blitt større enn Aschehougs konversasjonsleksikon, for de av dere som husker det verket, på 18 bind med flere supplementsbind.
Nettene ble derfor flittig brukt til hyggelig oppdatering. Nå er det jo heller ingen av oss som spytter i glasset på ferie (både min bror og jeg tok oss ferie fra vår pensjonisttilværelse), så kveldene ble noe våte for å si det pent. Ulike skåler ble også utprøvd for å finne ut hvem som satt best. For eksempel var det for «mødrene som har kjempet» eller «fedrene som har grett«?
En spesiell kveld
Så var det en kveld vi holdt på med Absinten. Det er jo tross alt ikke hver dag jeg får besøk på Gran Canaria av familie. Utenpå står det tallet 80, med bilde av nakne damer, dødninghode og cannabisblader. På baksiden står det at den er på 70 prosent, og når den var tom var vi i sterk tvil om det var riktig. Dette må være amerikanske prosenter – del på to så blir det rett, sa min bror. Jeg også var i sterk tvil, men vi fant ut en måte å teste dette på.
Det har seg jo slik at alkohol brenner når en kommer over en viss prosent. Så det var jo egentlig bare å sjekke. 35% brenner ikke. Vi har jo alle sett at det kan være en liten blå flamme når konjakken eller akevitten blir tent på, så her måtte det testes. Bare for ordens skyld så var vel klokka da rund to på natta. Lighter ble funnet frem og stukket ned i den tomme flaska. Da opplevde vi det vi aldeles ikke hadde forventet.
Dere har vel alle sett de flammene som stikker ut under en Apollo oppskytning på ferd til månen ved avreise fra Cape Kennedy (Det het Cape Kennedy fra 1963 til 1973. Før og etter het det Cape Canaveral). Vel, dette var tilnærmet likt bortsett fra at denne raketten stod opp ned på salongbordet mitt. Lukta av svidd kjøtt fra min finger med tredjegradforbrenning, som holdt på lighteren, hang i lang tid i rommet. Siden vi allerede var bedøvd så hadde jo dette liten betydning, naturlig nok.
Samenligningen
Det som var interessant var hvordan andre alkoholholdige drikker oppførte seg til sammenligning. Heldigvis så er jeg ikke alkoholiker så det er en del alkohol på vogna på terrassen (hadde jeg vært det hadde jo den vært tom, har jeg lært av en ned flyttet Dansk/Norsk venn), og testkandidatene sto klare. Skuffende nok var det usle greier i sammenligning. Kun en svak blå flamme på noen av dem, og andre klarte vi ikke å fyr på i det hele tatt.
Vi oppdaget så at Absintflaska faktisk hadde noen dråper igjen, som måtte prøves. Denne gangen var vi mer forsiktig. Flaska ble lagt ned på bordet og behørig siktet inn mot gangen, og ikke mot TVen. Det ble antent, men nå var flaska tydeligvis så utblåst at det bare ble en blå alkoholflamme inne i den. (Dette virket faktisk to ganger.) Vi var i hvert fall enige om at hvis vi hadde gjort det på denne måten første gangen, ville resultatet blitt ett annet med bevegelsesenergi.
Barndommens uttesting
Jeg regner med at flere av dere som leser dette hadde moro med å tenne på de såkalt «tomme» små blå boksene som var til propanapparatet, som unge, for å se hvor langt de fløy. I hvert fall gjorde en god barndomsvenn fra Stavern og jeg det når vi var på speidertur. Min bror og jeg regnet med at denne flasken ville ha samme virkning hvis vi bare hadde gjort det rett.
Besøk på Gran Canaria – Konklusjonen!
En annen ting vi også ble enige om før vi startet på den neste flaska på hylla, var at Absinten var nok mest sannsynlig hva den lovet, 70%. Og vi oppfordre alle til ikke å forsøke dette hjemme!
Dette ble for min del en svært hyggelig uke, og jeg håper virkelig at det gjentas. Jeg har jo fortsatt så mye å vise frem av Gran Canaria, som vi ikke rakk å se.
Etterspillet
Etter hans besøk, la jeg så klart ut på Facebook at jeg hadde hatt et svært hyggelig besøk. I en av kommentarene under innlegget kom jeg til å nevne at besøket også var noe brannfarlig. Etter dette innlegget fikk jeg en herlig kommentar fra kona til en gammel venn fra ungdomsiden i Tromsø. Den gang vi tjenestegjorde i sjøforsvaret. Hun kjente lusa på gangen og lurte på om det var en åpne munnen – tenne fyrstikk -greie ..? Hun var jo ikke så langt fra sannheten. Kanskje vi må prøve det neste gang, men da må vi begge barbere oss først!
Livet er herlig på Gran Canaria!
Saludos
Audun
Del dette:
