Corvo – Europas mest isolert øy
Corvo på Azorene er øya utenom det vanlige, og som representere alt det vi ikke vant til. Her blir du også godt mottatt!
Geografi
Corvo er en liten øy på 17 kvadratkilometer, 6 km lang og 4 km på det bredeste. Det er den minste på Azorene og den nordligste. Den har sitt opphav fra en eneste vulkan, som var aktiv for ca to millioner år siden.
Et av de mest imponerende kratrene på Azorene, i Makaronesia, dominere øyas nordlige del. Det heter Caldeirão og har en omkrets på 3,5km og er forlengst utdødd. Krateret når sitt høyeste punkt på Morro dos Homens, som er på 718 m og er også øyas høgste punkt.
I sør ligger Vila Nova do Corvo og her er det ikke så bratt, så kyr og noen ville hester beiter her hele året. Det dyrkes også grønnsaker, mais og meloner.
Corvos kystlinje er veldig steinete med små holmer og skjær, noe som har ført til mange skipsforlis opp gjennom historien.
Historie
Corvos historie og oppdagelse er sterkt knyttet til oppdagelsen av Flores, det vil si i 1450, men nybyggingen startet først i 1500 på grunn av sin isolerte beliggenhet, og mangelen på trygg havn.
Gjennom århundrene ble Corvo kjent som et favoritt fristed for røvere. Innbyggerne forsynte dem med vann og mat, samt reparerte deres skip, i bytte mot beskyttelse. Det var et spørsmål om overlevelse for befolkningen.
På 1800-tallet rekrutterte Amerikanske hvalfangere mange unge menn fra øya, for de var noen modige sjøfolk. Dette var også starten på en stor utvandring, som fortsatte frem til 1970. Utvandrerne sendt penger hjem til sine familier, og etter at byttekulturen opphørte var det mange familier som hadde mer dollar en portugisiske Escudos.
I 1963 fikk øya elektrisitet og den første telefonkabelen ble lagt i 1973. Frem til da, når øyboerne trengte prest, lege eller annen hjelp, ble det brukt radiokommunikasjon, og før det igjen røyksignaler.
Det ble bygget en liten flystripe der i 1993 på 850 m, som gjør at den nå kan nåes med småfly fra Flores eller Faial.
I sine glansdager mot slutten av 1800-tallet, bodde det ca 1000 mennesker her. Nå er det under 400, og de viktigste inntektskildene er fortsatt landbruk, storfe og osteproduksjon. Det er to og en halv gang så mange kyr på øya som mennesker.
Turisme
Faktisk så er det en restaurant her ved flystripa, og en primitiv campingplass på den andre siden flystripa. Noen private innkvarteringsmuligheter finnes også. Tror det er best å spørre seg frem til dem 🙂
Folk på Corvo er genuint vennlige og liker at det kommer en fremmed, siden det gir et avbrekk i det monotone dagliglivet. Alle kjenner alle, ingen glemmer noe, ingen låser døra, det er ingen forbrytelser, alle stoler på alle, og alle hjelper hverandre!
På grunn av sin isolerte beliggenhet så har innbyggerne behold sin dialekt ladet med gamle portugisiske ord.
Alt på Corvo reflekterer en verden vi ikke er vandt til. Det er ingen trafikklys, ingen kø, ingen hoteller, ikke fast food sjapper, ingen kjøpesentre, ingen reklameplakater og ikke noe mas. Biler (ca 50) og motorsykler har riktig nok erstattet eselvogner. Det er fred på jord og fortjener virkelig et besøk. Du vil bli tatt vel imot.
Del dette:
