Fortet er ikke et fort, bare for å fastslå det med en gang så ingen skal bli skuffet.
Vi har en liten finca sør på Gran Canaria. som krever sitt av oppgradering og stell.
Hva er så en «finca»? Jo, det er en gård på Spansk. Når vi kjøpte den var det egentlig en steinhaug med mange døde trær etter uteblitt vanning gjennom flere år, og et langt merkelig hus/garasjer, eller rettere sakt en stabling av separate rom nedover en bakke, som virkelig trengtes en real omgang for at det skulle bli beboelig. Ingen hadde frem til da hatt fast bopel der. Jeg måtte derfor bli enig med postbudet for å finne på en adresse.
Jobb, jobb og jobb med glede.
Etter flere år med jobbing begynner eiendommen så smått å bli et brukbart hjem med en lurvete hage med noen frukttrær, som sannsynligvis vil gi sin grøde etter hvert. Likevel er det langt igjen, og det er også hensikten. For meg så må jeg som pensjonist ha noe praktisk å tenke på, og ha noe fysisk å jobbe med, for å holde meg oppegående. Det ikke nok med kun digitale og sosiale aktiviteter, og en spasertur i ny og ned, det må være noe mer. Arbeidet med fincaen er også skyld i at det ikke har kommet så mange historier på dette nettstedet de siste årene. Men de gamle er fortsatt aktuelle.
Les også:
- Gran Canaria
- Gran Canaria Sør
- San Bartolomé de Tirajana
- Aktiviteter Gran Canaria
- Og spesielt: Hva gjør en utflyttet pensjonist på en Kanariøy.
Den lange stygge muren.
Tiden var kommet til å gjøre noe med vår lange stygge mur mot gata. Totalt så er den på et par og seksti meter, som var og er en stygg mur av upussede betongblokker. Egentlig så hadde denne null prioritet for meg, for jeg bryr meg lite om andre folks syn på hvor jeg bor, men jeg må jo tilstå at det skjemmer ut alt, også fra innsiden, som er mitt fristed. Tanken var at jo styggere muren var, jo mindre attraktiv ville eiendommen være for okkupanter, men alarmsystemet gjør det argumentet irrelevant. Dessuten er okkupasjon et svært lite problem på Gran Canaria.
Som dere kanskje kjenner til er det vanlig at fincaer har en mur mot omverdenen. Det ble sakt at før i tiden når man kjøpte et stykke jordbruksland, så fikk man først innlagt vann, for det man dyrket måtte ha det. Deretter fikk man lagt frem strøm til bruk for maskinene på eiendommene, og sist men ikke minst bygde mann en mur mot omverdenen for at avlingen ikke skulle bli stjålet. Muren var vesentlig for da kunne man bygge hva man ville på eiendommen for myndighetene kunne ikke se det. Slik er det dessverre ikke nå, for det brukes helikoptre for å overvåke ulovlig bygging.
En mur bygget etter Kanarisk standard.
Vel – tilbake til muren. Den er bygget etter kanarisk standard. Altså ikke i vater, noe som gnager i skjelen på en gammel ingeniøroffiser. Her måtte noe gjøres. Den måtte strammes opp! Så kom spørsmålet, skulle den bare rettes, eller skulle det bli noe mer?
Kanskje gjøre det om til en festningsmur? Endelig et eget fort! Tanken slo meg.
Vollmesteren.
I en del år av mitt liv har jeg vært Vollmester i forsvaret. (Med to l-er og ikke med d, vel og merke.) Først som Avdelingsvollmester og til slutt som Områdevollmester. Stillinger for Hærens Ingeniøroffiserer.
Vollmester er en gammel stilligsbetegnelse på en offiser som hadde ansvaret for vollene og fortifikasjonene på fort og festninger. Det ble sakt at de viktigste stillingene på en festning var Kommandanten, Vollmesteren og Artillerioffiseren. I dag er Vollmesterstillingene borte, og før de forsvant var de ansvarlig for drift og vedlikehold av forsvarets bygg og anlegg.
Gjennom årene har jeg hatt, eller har hatt indirekte, et ansvar for en rekke av forsvarets gamle festninger og fort. For meg var de i min tjenestetid kjære, interessante og lærerike etablissementer. Av den grunn brukte jeg mye tid til å sette meg inn i deres historie og konstruksjon. Så hvorfor skulle jeg ikke ha en privat festning, eller fort, på mine gamle dager? Det er klart at jeg kunne ikke bygge et fort etter de riktige prinsippene, men et mer symbolsk fort ved å ha skyteskår på toppen av den lange stygge muren.
Tanker på muren til fortet
Når jeg står der oppe og retter av den gamle muren og bygger opp min «fortsmur», gjør jeg meg noen tanker. Først og fremst ser jeg ut over havet hvor det årlig drukner en utrolig mengde flyktninger fra Afrika. Verdens farligste flyktningrute/migrasjonsrute! Årlig drukner det på denne ruten flere ganger innbyggertallet i min hjemby, Stavern, på den tide jeg bodde der. Helt utrolig, og helt utrolig at verdenssamfunnet aksepter et slikt sløseri med menneskeliv.
En del av disse flyktningene er unge gutter. At foreldrene sender sine barn ut på en reise med skinnsykt dårlige odds for å overleve turen, viser hvor grusomt fortvilet situasjon de er i. En desperat handling. Et syttitalls av disse barna bor på den andre siden av gata vår, på godt og vondt. Jeg ønsker så klart hele operasjonen flyttet til dit pepperen gror (andre siden av havet), for det er ikke bare enkelt å ha dette som naboer. Men jeg syntes så klart, som et oppegående menneske synd på guttene. Borte fra sine kjente og kjære på vei tid det ukjente etter en sikkert traumatisk tur hvor de kanskje måtte dumpe døde medpassasjerer over bord. Guttene sitter der sikkert med mye savn, lengsel og grusomme minner. Det virker slik av og til når jeg ser de sitter alene.
Til å begynne med var det hovedsakelig gutter fra Marokko, men nå er det i all hovedsak gutter fra lenger sør på Afrikas kyst. Senegal, Mali, Mauritanina og så videre. Altså svarte gutter, og det virker til å være hyggelige og roligere gutter. Ledelsen der over er også mer fornøyd med disse enn de marokkanske.
Les også om en Afrikans forferdelig historie.
Norges dystre historie.
Det var da det slo meg at ja Norge har jo også en historie når det kommer til Afrikas sorte befolkning. Slavehandelen i årene mellom 1670 og 1802 var en lukrativ forretning og det ble fraktet ca. 100.000 sorte på unionens kjøl. Petter Wessel Tordenskiold fikk faktisk sin opplæring i denne trafikken som 15-åring. At folk den gangen kunne akseptere slikt er i dag utrolig.
Bergensbiskopen Erik Pontoppidan, som er kjent for sin katekisme for allmueskolen, skrev at afrikanere i Karibia fikk det mye bedre i Karibia ettersom de her fikk møte kristendommen.(Ref: https://snl.no/dansk-norsk_slavehandel). Slavearbeid og pisking ble ikke nevnt i den sammenhengen.
Kunta Kinte og slavefort.
Selv så husker jeg at TV-serien om Kunta Kinte (Roots) gjorde et inntrykk på meg den gangen den gikk. Vel – disse guttene er ikke fra Kunta Kinte land, men litt lenger nord, og de Dansk-Norske slavefortene, eller Handelsfort som det het, lå i Guineabukten på det som het Slavekysten/Gullkysten/Elfenbenskysten. Dette er lenger sør rundt odden i området Ghana, enn der guttene kommer fra. Totalt hadde Den Dansk/Norske unionen med selskapet Vestindisk-guineisk Kompani seks handelsfort. Christiansborg, Fredensborg, Prinsensten, Kongensten, Augustaborg og Isegram. (Fredensborg var også navnet på en fregatt i slavefart, som nå ligger på havets bunn utenfor Arendal.) (Fredensborg fort er egentlig et flott navn, men det passer vel dårlig på et fort med en slik virksomhet som det hadde på den tiden?)
Men like vel – tankene slo meg vedrørende den dystre norske historien. (Ref: Wikipedia), og spesielt når jeg ser at de bruker de sorte guttene til å plukke opp søppelet og sigarettstumpene i gata etter det spanske lederskapet på senteret.
Svenskene
En annen ting jeg også la merke til oppe fra muren var utsynet til San Augustin, svenskenes høyborg på Gran Canarias sørkyst. Ja jeg har tjenestegjort i Østfold også, og kjenner godt til historien og fortifikasjonene vi hadde mot Sverige i tidligere tider.
For mange år siden hadde jeg sågar et oppdrag med å sette tilbake en av tårnkanonene på Fredriksten i Halden som skulle beskytte Norge mot svensk angrep etter unionsoppløsningen.
Nå håper jeg bare at jeg en dag skal bli ferdig med muren til fortet. Det vil nok ta noen år. Det tar tid å bygge fortet!
Bare for at det skal være helt tydelig og klart, så bygger jeg ikke et nytt Fredensborg for handel med med slaver, og jeg bygger ikke en festning mot svenskene, men ønsker et symbolsk fort siden jeg er en gammel Vollmester med sansen for fortifikasjoner.
Hva skal fortet hete?
På alle festninger er det alltid en Kommandantbolig og en Vollmesterbolig. Etter at «fortet» blir ferdig vil jeg derfor anta at huset blir Kommandantbolig for min vise og bedre halvdel, og uthuset, hvor jeg har verktøy, blir min Vollmesterbolig.
Bare en liten fotnote. Det er en forskjell på en festning og et fort. I kortform:
- Et fort er ofte mindre og mer spesialisert for en bestemt forsvarsoppgave.
- En festning er større og kan beskytte et helt område eller en by.
Men hva skal fortet hete? Det må jo ha et navn, må vite. Castillo de Maspalomas eller de La Presa etter områdets navn, vil vel kanskje dessverre dra turister. Jeg vil jo ikke at de skal dra til noe de tror er historisk 😊 for jeg vil jo ikke skuffe noen. Så kom med forslag?
Livet er herlig på Gran Canaria/Livet er herlig på fortet
Saludos
Audun
Del dette:
