Kapp Verde – Makaronesias sydligste øygruppe.
Kapp Verde er også noen fantastiske øyer i Makaronesia! Det er 10 store og fem små forskjellige øyer som byr på spisse fjell, grønne daler med blomster og sukkerrør, flotte turmuligheter til fots, hvite myke uberørte sanddyner ved indigo blått hav, fengende musikk og gjestfrihet. Du vil fort skjønne hvorfor mange har kommet og aldri reist.
Kapp Verde, Cape Verde på engelsk og Cabo Verde på portugisisk, er en pilformet øygruppe og den sørligste i Makaronesia. Kapp Verde har vært selvstendig fra 1975 etter en lang frigjøringskrig og nellikrevolusjonen i Portugal.
Øygruppen ligger ca 500 km vest for de afrikanske landene Mauritania og Senegal. Det er det mest vestorienterte landet i regionen, og folkene er rikere og bedre utdannet enn nesten hvor som helst ellers i Afrika.
Språket er Portugisisk og kreolsk (basert på en blanding av gammelportugisisk og afrikanske språk)
Sidene våre gir mye informasjon og tips om ferie, reiser, opplevelser, shopping, turer, vær og klima. Klikk deg rundt 🙂
Historie Kapp Verde
Kapp Verde øyene var i utgangspunktet ubebodde, så når portugisere fant dem på 1400-tallet kunne de kolonisere dem uten kamp med noe innfødte, i motsetning til spanjolenes kolonisering av Kanariøyene. De første øyene ble oppdaget i 1456 og resten av øygruppen ble utforstek i det påfølgende tiåret. Portugiserne kom senere tilbake og etablerte byen Ribera Grande (nå Cidade Velha) i 1462 på São Tiago (Santiago i dag), som ble den første permanente europeiske bosetting i tropene.
Øygruppen lå strategisk til for handelsrutene mellom Afrika, Europa og den nye verden, og ble etter hvert et knutepunkt for handel med slaver fra Afrika. Dette førte til en flott økonomisk utvikling, som på den tiden også naturlig nok, tiltrakk seg sjørøvere (på linje med de fleste øyene i Makaronesia). Blant bandittene var også Sir Francis Drake fra England. Han plyndret Riberia Grande i 1582 og 1585. Etter et franskt angrep i 1712 mistet Riberia Grande sin betydning i forhold til Praia, som ble den nye hovedstaden i 1770.
Henrik Sjøfareren finansierte de første portugisiske oppdagelsesekspedisjonene langs Afrikas Atlanterhavskyst
Nedgangstider.
Det ble etterhvert også nedgangstider for Kapp Verde. I 1747 kom den første av mange tørkeperioder, som etter det rammet øyene med ca 5 års mellomrom. De ble ikke bedre av avskogingen og overbeite etter koloniseringen, så de tidligere grønne øyene (verde betyr grønn på portugisisk) ble ikke så grønne lenger. De portugisiske styresmaktene løftet heller ikke mange fingre for å hjelpe den stakkars befolkningen. Dette førte til at tre store tørkeperioder på 17 og 1800-tallet tok livet av over 100.000 personer. Avskaffingen av slavehandelen fra midten av 1800-tallet og utover påførte også Kapp Verde stor økonomisk nedgang. Resultatet ble også her, som på mange øyer i Makaronesia under dårlige tider, emigrasjon. Kappverderne emigrerte i stor grad til New England (det nord-vestre hjørnet av USA) på slutten av 1800-tallet.
Nyere historie.
Andre verdenkrig ble heller ikke noen gode år. Det var tørkeperioder med sult, og flere tusen døde av den, vulkanutbrudd og stor tilbakegang i skipstrafikken. Økonomien kollapset helt og som normalt var det liten hjelp å få fra kolonimakten.
De fleste afrikanske kolonier fikk sin frihet mellom 1957 og 1964, men det gjaldt ikke for de portugisiske. Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet ble stiftet i 1956 og etter tre års forberedelser ble den første aksjonen dratt i gang (en streik i Port of Bissau). Dette ble starten på en 13 års frihetskamp, noe som forøvrig er den lengste frigjøringskrigen i Afrika.
I 1975 fikk Kapp Verde sin frihet fra Portugal, og republikken ble etabler. Den første presidenten, Pereira, lovet en demokratisk og sosialistisk nasjon før valget, men han forverret økonomien, etablerte en ettpartistat og inngikk allianser med både Folkerepublikken Kina og Libya.
Ettpartistyret varte helt frem til 1990. Kapp Verde er nå et parlamentarisk demokrati med flere partier. Demokratiet er stabilt, valgene blir betraktet som frie og rettferdige og både president og statsminister blir valgt for fem år av gangen. Rettsvesenet funger bra, og det er også pressefrihet. Det går altså an og komme seg ut av elendigheten.
Geografi og administrasjon Kapp Verde.
Kapp Verde er delt inn i 17 kommuner (portugisisk: concelhos):
| Kommune | Administrasjonssenter | Øy |
|---|---|---|
| Paúl | Vila das Pombas | Santo Antão |
| Porto Novo | Porto Novo | Santo Antão |
| Ribeira Grande | Ribeira Grande | Santo Antão |
| São Vicente | Mindelo | São Vicente |
| São Nicolau | Ribeira Brava | São Nicolau |
| Sal | Espargos | Sal |
| Boa Vista | Sal Rei | Boa Vista |
| Maio | Vila do Maio | Maio |
| Praia | Praia | Santiago |
| Santa Catarina | Assomada | Santiago |
| Santa Cruz | Vila de Pedra Badejo | Santiago |
| São Domingos | São Domingos | Santiago |
| São Miguel | Calheta de São Miguel | Santiago |
| Tarrafal | Tarrafal | Santiago |
| São Filipe | São Filipe | Fogo |
| Mosteiros | Vila de Pedra Badejo | Fogo |
| Brava | Vila Nova Sintra | Brava |
Øygruppen Kapp Verde består at 10 hovedøyer og 5 mindre øyer, som er inndelt i to øygrupper: Barlaventos (nordlige øygruppe) og Sotaventos (sørlige øygruppe).
Barlavento er Kapp Verdes nordlige øygruppe.
Øygruppen kan igjen deles inn i to:
Øyene i vest (Santo Antão, São Vicente,São Nicolau, Santa Luzia, Branco og Razo) som er klippeformet, vulkanske og med landbruksområder
Øyene i øst (Sal og Boa Vista) som er flate og ørkenpreget. Økonomien på disse øyene var tidligere basert på utvinning av salt, men rettes nå inn mot turisme.
Sotavento er Kapp Verdes sørlige øygruppe
Øygruppen består av de fire øyene Maio, Santiago, Fogo og Brava, samt noen små øyer nord for Brava. Maio ligger i øst og er en flat ørkenaktig øy, mens de tre siste er klippeformet og vulkanske. Det er også disse tre som først ble befolket på Kapp Verde
Øyene i Kapp Verde:
(Beklager, men disse tabellen er noe vanskelig å lese på mobiltelefon.)
Øygruppen Kapp Verde består at 10 hovedøyer og 5 mindre øyer, som er inndelt i to øygrupper: Barlaventos (nordlige øygruppe) og Sotaventos (sørlige øygruppe).
| Øy | Befolkning på øya | Hovedby | Befolkning by |
|---|---|---|---|
| Boa Vista | 3 353 | Sal Rei | 2 500 |
| Razo | ubebodd | ||
| Santo Antão | 47 124 | Ribeira Grande | 2 550 |
| São Vicente | 67 163 | Mindelo | 62 970 |
| Santa Luzia | ubebodd | ||
| São Nicolau | 12 864 | Ribeira Brava | 4 892 |
| Sal | 14 451 | Espargos | 5 877 |
| Maio | 5 435 | Vila do Maio | 1 561 |
| Santiago | 240 000 | Praia | 113 664 |
| Fogo | 37 409 | São Filipe | 5 615 |
| Brava | 7 000 | Vila Nova Sintra | 1 500 |
| Øy | Areal | Høyeste punkt | Øygruppe |
|---|---|---|---|
| Boa Vista | 620 km² | Monte Estância (387 moh) | Barlavento |
| Razo | Barlavento | ||
| Santo Antão | 779 km² | Topo de Coroa (1979 moh) | Barlavento |
| São Vicente | 227 km² | Monte Verde (774 moh) | Barlavento |
| Santa Luzia | 35 km² | Monte Grande (395 moh) | Barlavento |
| São Nicolau | 388 km² | Monte Gordo (1312 moh) | Barlavento |
| Sal | 216 km² | Monte Vermelho (406 moh) | Barlavento |
| Maio | 269 km² | Monte Penoso (436 moh) | Sotavento |
| Santiago | 991 km² | Pico d’Antónia (1394 moh) | Sotavento |
| Fogo | 476 km² | Pico do Fogo (2829 moh) | Sotavento |
| Brava | 64 km² | Monte Fontainhas (976 moh) | Sotavento |
Av disse øyene er det kun Santa Luzia, Branco og Razo som er ubebodd i Barlaventoøygruppen. I Sotaventoøygruppen er det noen små øyer og skjær nord for Brava – Ilheus Secos, som ikke er bebodd. Alle øyene er vulkanske, og en aktiv vulkan finnes på øya, Fogo («Pico de Fogo» – Fogofjellet). Forrige utbrudd var i 1995.
Shopping Kapp Verde
Her er et kart over shoppingsentre i øyriket.
Hvis du liker sidene våre, så hadde vi satt stor pris på om du likte de på Facebook, Twitter, G+1 og Pin it. Det gir oss motivasjon til å jobbe videre.
Del dette:
