Jævlig vondt! – Sykehushistorier fra Gran Canaria

Auduns bestselger!

Hvis sykehushistorier er av interesse, eller lurer på hvordan helsevesenet fungere på Kanariøyene/Gran Canaria, er kanskje disse sidene noe for deg. Kanskje det kan bli en “bestselger” hvis dere er mange nok som leser mine sykehushistorier, og om mine erfaringer med helsevesenet.

På de følgende sidene vil det blant annet bli om sykehusene, leger, spesialister, sykepleiere, sykehusmat, renhold, noen trivelige pasienter og andre erfaringer, samt tips.

Det er en rekke sider om temaet sykehushistorier. De er lagt inn som en egen fane i hovedmenyen, som HELSE, og ikke under Blogg+. For å få en helhet bør de leses i den rekkefølgen de er lagt ut.

For å få sjekket ut om dette faktisk blir en “bestselger”, hadde det vært hyggelig om dere likte det på Facebook, eller delte det.

Håper ikke dette er for mye forlangt.

Her kommer først en innledning til historiene:

Helsevesenet på Gran Canaria – sykehushistorier.

Den gang da jeg bodde i Norge var jeg frisk som en fisk, og var heldig nok til ikke å få særlig erfaring med norske sykehus eller helsevesen. Stort sett bare brudd, brist og forstuing av det meste av kroppens benstruktur. Mitt sammenligningsgrunnlag med Norge er derfor egentlig lik null. Bortsett fra legekonsultasjoner og røntgensentre.

Her på Gran Canaria har saken vært en annen. To adventer på rad, pluss en gang i januar, og den siste i august, har jeg så langt hatt den æren og være innlagt på sykehus. På Hospital Insular i Las Palmas og Hospital San Roque Maspalomas. Kun med fire innleggelser er jeg ingen ekspert, men jeg har gjort meg noen refleksjoner. Det skulle heller ikke forundre meg at jeg med min karma vil få større kompetanse innen dette feltet med med tiden.

Normalt opplever nordmenn at klimaet har en helbredende virkning på Gran Canaria. Hvor mange uføre har jeg ikke truffet her som raskt blir føre? Gran Canaria burde jo blitt skrevet ut på blå resept for å få folk friske. (Nå er kanskje ikke resepten blå lenger, men dere skjønner hva jeg mener.)

Hvorfor syk på Gran Canaria?

For min del har det vært en annen opplevelse, men det har ikke hatt noe med klimaet å gjøre, kun at kilometerstanden er for høy, eller ren skjær uflaks.

En mulighet er jo også dårlig karma. Jeg må ha ubevist gjort noe grusomt en eller annen gang.

Siste mulighet er trolig mest sannsynlig. Eller er det slik at når en er ferdig med arbeidslivet så har man tid til at alskens jævelskap av sykdommer får en mulighet til å snike seg inn i kroppen? Ikke vet jeg.

Det som er hyggelig oppi all elendighet, og smertehelvete, er at en får lov til å få utvidet sin horisont og oppleve noe annet enn strandliv og paraplydrinker. Dermed kan det bli noen sykehushistorier.

I denne sammenheng har jeg derfor skrevet ned disse betraktningene.

Korridor på sykehus Gran Canaria - sykehushistorier - www.theislandsinthesun.com


Er helsevesenet på Gran Canaria bra?

Jeg er fullstendig klar over at å lese om slikt ikke er for alle. Man kan jo føle seg dårlig av mindre, og mange vil helst ikke tenke i slike baner. Likevel er det alltids noen som er nysgjerrige på hvordan et helsevesen funger utenfor Norges grenser. Skrekkhistorier får vi jo ofte servert, også i reklamer fra Reiseforsikringsbyråer. Ikke tro på alt du hører. Det er ikke bare i Norge en kan bli syk og bli tatt godt vare på av det offentlige. Det gjelder også andre steder i verden.

Frykt for et ukjent helsevesen holder også mange eldres drømmer tilbake om en flytting til et varmere klima. Ikke la deg begrense på bakgrunn av slike tanker. Det er ingen ting å være redd for. Som gammel må du heller vurdere eldreomsorgen i Syden. Noe jeg ikke har peiling på, men er kanskje ikke helt på høyden med den norske foreløpig, etter sigende. (Behovet for en eventuell fremtidig sykehjemsplass har ikke innpass i mitt hode.)

Min dom.

Hvis du får det inntrykket at jeg er negativ til helsesystemet her på Gran Canaria så er det feil. Jeg syntes det er godt, men vi mennesker er vel slik konstruert at vi fokuserer lettere på det negative enn det positive.

Etter min erfaring kan man ikke bli bedre ivaretatt. Vel og merke etter at en har kommet inn i systemet. Det er ikke grenser for hva de sender deg på av tester og undersøkelser med fantastisk oppfølging, for å få den rette diagnosen, og for å få deg frisk.

Jeg har egentlig ikke annet enn gode ord å si om dette helsevesenet, bortsett fra et det kan bli veldig lang venting på innkallinger til spesialister eller tester. (Noen ganger veldig, veldig, lenge.) Ventingen fører til at det er langt fra terningkast seks. Dette er i alle fall min oppfatning så langt.

Min bedre halvdel er nok av en annen mening, og hun har heller ikke erfaring med å være syk i Norge. Dessuten er hun litt mer tam enn meg, og har derfor vansker med å si ifra. Hun har vært uheldig med fastlegen, og hun har måtte ventet utrolig lenge på å få sin første audiens hos spesialist når behovet var der. Det har vært, og er, ganske håpløst. Terningkast 1 fra hennes side.

Jeg håper hun får bedre service fremover så terningen hennes kan vise et bedre resultat.

Terning sykehushistorier

Ventetider i helsekøer.

Spanjolene er jo heller ikke så begeistret for helsevesenet her på øya, eller på de øvrige Kanariøyene. Helsevesenet rangere ikke på toppen i Spania.

Litt fakta fra helsedepartementets statistikk om gjennomsnittlige ventetider (publisert av Canariajournalen.no i desember 2019):

Operasjoner 127 dager (4. plass i Spania) og 20% av pasientene ventet i mer enn seks måneder. Konsultasjon innen spesialmedisin 107 dager. Spesialistkonsultasjoner 81 dager, nesten en måned mer enn for et år siden da gjennomsnittlig ventetid var 57 dager.

Helsevesenet på Gran Canaria, eller er det sånn jeg føler meg?
Man kan jo føle seg slik.

En siste viktige ting før du leser mine sykehushistorier:

Jeg hater å snakke om, og å høre om sykdom. Derfor forsøker jeg så godt jeg kan å ikke komme inn på dette tema, og i hvert fall ikke som small talk. Det er negativt! Sykehushistorier er derfor ikke noe jeg prater om.

Ved sykdom må jeg fokusere på noe helt annet enn på plagene. Gjør jeg ikke det blir tilværelsen slettes ikke bedre.

Fjerner jeg fokuset fra elendigheten så kan det bli utholdelig. Jeg har oppdaget at hvis jeg har smerter som gjør at jeg ikke kan sove, så får jeg jo også flere timer i døgnet til å gjøre noe konstruktivt. Lese, lære eller hva det skulle være. Hadde jeg ikke hatt slike plager, så hadde jeg heller ikke fått laget to nettsteder og lært meg å spille litt på Ukulele. Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe! Sterkt fokus på noe annet enn sykdom er min beste medisin.

Den neste siden er om sykehusene på Gran Canaria. Noe fakta er det greit å vite om som grunnlag for sykehushistoriene. Det blir også en liten epistel om hvordan jeg fikk skjema E121, nøkkelen til det det spanske helsesystemet for pensjonister.

Håper du liker historiene 🙂

Kanskje det kan bli en “bestselger”? Husk på å like på Facebook eller Tweet!

Den neste (og egentlig første) historien tar for seg sykehusene.

Heng med!

Del dette:
Facebooktwitterpinterestlinkedin
Følg oss:
Facebook