Klippe seg på Gran Canaria – En utfordring for en kjedelig type som meg
Jeg skal gå å klippe meg.
Dette er jo et helt feil utsagn. Jeg skal jo ikke klippe meg selv foran speilet, men få noen til å klippe meg.
Det rette hadde vel vært å si jeg skal gå å få meg klipt. Hvorfor sier vi ikke det? I hvert fall har ikke jeg gjort det inntil nå.
Der jeg født og oppvokst, Stavern i Vestfold, hadde vi to barberere, med blikkskiltet på utsiden. Finnes de skilta fortsatt? Ikke vet jeg. Tittelen frisør var forbeholdt damefrisørene når jeg var liten. Den en av barbererne ble kalt Såpærn, og den andre var flink til å bygge og å spille fiolin. Noe måtte han vel ha å gjøre i arbeidstiden. Stavern var jo Norges minste by, så det var ikke akkurat kø hos noen av dem hele tiden.
En frisør
Nå vel, jeg har bodd rundt i Norge og på de stedene jeg har bodd har jeg hatt en lege, en tannlege og en frisør. Hvorfor en frisør? Jo fordi jeg er en av de svært kjedelige frisørkundene som ikke prater, og liker at frisøren heller ikke sier mye. Jeg foretrekker å komme inn, sette meg i stolen, han/hun spør: som vanlig, jeg nikker. Etter klippingen og fremvisning med håndspeilet blir konversasjonen slik: Flott, takk og ha det. Ikke mer prat.
Et sted jeg bodde måtte jeg faktisk bytte frisør! Skattefuten trodde ikke på min frisør, at han kun hadde 12 kunder i året, så sjappa ble stengt. Da måtte jeg bytte til en hyggelig kurder. Det vil si han behandlet meg som jeg ønsket.
Av mine frisørminner fra vårt langstrakte land Norge, husker jeg en frisør godt. Det vil si ikke frisøren, men hyllene. Når hun klipte meg bakfra hadde jeg de beste nakkeputene! Det er lenge siden. Jeg var ung og stedet var Tromsø. En fin tid og mye moro med gode venner!
Frisører på Gran Canaria
Så var det Gran Canaria. Her har jeg faktisk vært hos mange frisører. Jeg tror jeg nå er oppe i 7 eller 8 forskjellige, hvis ikke flere. Da har jeg et problem. Jeg må jo faktisk forklare de hvordan jeg ønsker det. Ikke at det er så forferdelig nøye hvordan jeg blir seende ut, men de vil gjerne vite litt, og for min del er det viktig at det blir tynnet godt ut på toppen. Jeg har hår som piggtråd, som sløver saksene til frisørene (de har selv klaget), bruker aldri kam siden det er fullstendig unødvendig, tettvokst hår (enn så lenge), og har behov for en god uttynning på toppen, for ikke å få vondt i hodet. Jeg merker svært godt på skallebanken at nå er det på tide med en stuss.
Siden langt fra alle behersker norsk eller engelsk må jeg prøve å forklare det på spansk. Det er der problemet kommer inn, siden jeg er grusomt dårlig i språket. Se bloggen: Spansk og språkproblemer. Det ender opp hver gang med at jeg må finne frem tynnesaksen til frisøren, peke på toppen av hodet og si mucho. En av frisørene jeg har hatt, forklarte meg hva det hetter på spansk, men med min elendige hukommelse var det glemt før jeg forlot stolen.
Samme problem hver gang. For å forenkle hele saken kunne jeg jo gått til en norsk frisør her nede, men hvorfor skal jeg det? Med en kanarier blir det jo ikke mye prating.
Ny status og ny sveis.
Når jeg bodde i Norge jobbet jeg i forsvaret og var normalt ganske kort på håret. Familien bestemte, etter at jeg gikk av på pensjon, at nå var det nok. Ikke mer jevn overgang i nakken og front som Bjartmar Gjerde (for de som husker ham), og heller ingen daglig barbering. For min del syntes jeg kort hår var en grei og praktisk sveis, men de som bestemmer her i huset hadde fått nok. Det tar jeg så klart hensyn til, selv om det er helt feil. Her er det jo varmt, så hvorfor lang på håret og skjeggete?
En gammeldags barberer.
Så tilbake til Gran Canaria. De fleste jeg har vært hos har vært både dame- og herrefrisører, og svært flinke. Sist jeg ble klipt tok jeg en annen vri. Jeg skulle ha bilen på service i Telde, og benyttet muligheten til å få stusset hårmanken. Jeg fant en skikkelig barberer. Kun herrer, ikke timebestilling, kølapp når du kom inn, og ekspeditt arbeid.
Der kunne jeg faktisk også få meg barbert med kniv. Det er lenge siden jeg har sett det. Det så svært behagelig ut, så det burde jeg jo få prøvd en gang. Det kan jo bli en historie ut av det også.
Jeg må nok lete videre, og finne en barberer i nærheten av der jeg bor, som kan lære seg sveisen min. Jeg kan jo ikke dra til Telde hver gang.
For de som lurer på hva det koster å klippe seg her – unnskyld: få seg klipt, så variere det fra 5 til 15 EUR for en mann. Det er jo en grei pris.
Livet er herlig på Gran Canaria! Nå må jeg finne en fast frisør som husker hvordan det skal være, for jeg glemmer vel snart det også!
Saludos
Audun
Del dette:
