Historien om en fisketur på Gran Canaria.
Jeg har en god venn på Gran Canaria som er like gammel/ung som meg.
Egentlig er vi ganske like. Han er en nylig pensjonert politimann fra Gran Canaria med røtter fra Fuerteventura, og jeg er pensjonert offiser fra Norge.
Vi tenker ganske likt om mangt og meget, og han er et utrolig hyggelig selskap. Forskjellen er at han prater mer enn meg, er hyggeligere og ler mer.
Her om dagen så fikk han en ny bil. En flott Tiguan – og det ble bestemt at den må jo prøves 🙂 Etter hentingen i Las Palmas ble det derfor avtalt tur påfølgende uke.
Han hentet meg til avtalt tid, og så bar det av gårde. Siden han har vært politimann, er det som å sitte på i en politibil på utrykning. Problemet er at han mangler de blå lysa på taket.
Første stopp
Først var det innom kontoret hans. Det vil si en hyggelig kafé i San Fernando, i bak landet til Playa del Inglés. Etter en espresso på han og en cortado på meg (jeg hadde jo akkurat tatt en espresso før jeg dro) kom en av hans gode venner. En riktig hyggelig smilende kanarier opprinnelig fra Playa Blanca på Lanzarote, og sansen for brasilianske damer. Noe jeg har full forståelse for, og fikk umiddelbart noen hyggelige bilder på netthinnen. Det ble tre kællær på tur, som de sier i Fredrikstad. Målet var fisk fra Castillo del Romeral. Vi skulle se på fiskeindustrien, trodde jeg.
På fisketur til Castillo del Romeral.
Hvis du kjører til Castillo del Romeral, så ta av ved den flotte portalen til høyre, og parker ved den blå restauranten på høyre hånd. Fiskerne holder til vegg i vegg.
Her havnet vi opp for å se. Fisken kom fra de lokale fiskerne som drar ut i sine små båter og fanger fisken rett utenfor kysten med teiner. Ganske store einer vel og merke, men det var nå teiner. Fisken ble lokket inn i nettingburene med brød og rundstykker. Fisken de fikk var de som er typiske for kysten, små fisk på størrelse med store gullfisk, vil nå jeg kalle det. Etter å ha studert fiskedammen til en annen god venn i Puerto Rico, så var de vel på størrelse med hans største gullfisk.
Fiskernes utsalg.
I et av rommene hos fiskerne solgte de dagens fangst, og det var mange som ønsket å kjøpe fisk til dagens lunsj eller middag. Fisken lå i en kasse og ekspeditørene tok den fortsatt levende fisken, avlivet den, flådde den og pakket den inn i tre lag med bæreposer.
På veggen i salgsrommet var det en plakat med bilde av fiskene, og hva de hette. En av de jeg traff der var så behjelpelige at han viste med hver enkelt fisk i balja, og viste meg hvilken fisk det var på plakaten. Svært nyttig, men dessverre så er har jeg en ring hukommelse. Kommunikasjonen var også noe vanskelig for han var jo naturlig nok en innfødt, og hadde noe problemer med min kaos-spansk. Etter hvert gikk det bedre, så han fikk forklart meg hvilken gullfisk han likte best, og viste meg den i kassa og på plakaten.
Innkjøp av fisk til middag – en flott fisketur!
Jeg for min del hadde ingen planer om fisk til middag, men der tok jeg nok feil. Min gode venn hadde andre tanker om «fisketuren». Det endte opp med at alle tre hadde hver sin pose med fisk. Min kanariske venn er svært opptatt av at jeg skal lære meg om deres skikker og levevis, noe jeg setter stor pris på. Av den grunn kjøpte han en pose fisk til meg. Jeg fikk også godt forklart hvordan kanarierne tilbereder fisken.
Hans andre venn, som var med på fisketuren, proklamerte at på hjemveien måtte han innom en butikk for å handle. Han skulle ha selskap den kvelden og til den fisken måtte han ha Kanariøyenes beste hvitvin. Etter hans utsagn kom den fra Lanzarote. Det var den eneste øya som hadde de opprinnelige druestokkene etter at sykdom tok alle i Europa og på mange øyer.
Fiskebåtene og lover om fiske.
Vi tok også en tur ned på kaia for å se på fiskebåtene. Det var ikke store tråler akkurat. Relativt beskjedene, vil jeg si. Omtrent som sjektene i Stavern hvor jeg kommer fra, og noen litt større. Omtrent som en liten nordnorsk sjark.
Fisken som går i merdene utenfor kysten var av en annen art en de som ble kjøpt inn. Disse fisken gikk hovedsaklig til eksport, ble jeg fortalt på vår «fisketur».
Livet i havet, fisk og stort sett alt annet under vann, er godt og strengt regulert. Det er det du kan fange, det er arter som er fredet på flere nivåer, og det er fisk som må være over en viss størrelse.
Gran Canaria er også delt inn i soner for hvor det lov, og ikke lov, for dykkere å fange fisk. For dra på fisketur, å fiske i det hele tatt, skal man ha lisens. Man skulle jo tro at dette var et skjema med en drøss stempler, men det er faktisk et plast kort. Kjenner jeg systemet rett må du nok drasse rundt på en haug papirer likevel før du får det ordentlige kortet i posten. Det er i hvert fall slik med alt annet.
Måkene
Vi kom også inn på temaet måker, av en eller annen grunn. Naturlig nok er det måker i nærheten av et fiskere. Det som er forunderlig her er at de er stille, i forhold til norske måker og i motsetning til de innfødte. Ikke et skrål eller lyd å høre. Helt utrolig!
Jeg ble også fortalt at hvis en måke ble skadet ble den levert inn til politiet. Der hadde de bur og tilkalte hjelp fra Las Palmas for rehabilitering. Fortsatt helt utrolig. I Norge ville vi jo bare avlivet fuglen, men ikke her. Nei, de skal man ta var på. Så flott!
Hjemturen
Etter litt sightseeing i nærområdet til Casillo del Romeral gikk turen hjemover, vi hadde jo tross alt fersk gullfisk i bagasjerommet, etter vår fisketur, som ropte på et kjøleskap. Hvis man skal skrive gullfiskens navn på norsk må det noe slikt som Gajo.
Min venns kompis fikk sitt stopp for å få handlet inn proviant, og fludium, til kveldens herremåltid. Vi hadde på forhånd avtalt at når han handlet inn den fantastiske Lanzarotiske vinen sin, så skulle jeg få ta et bilde av den, slik at jeg kunne få kjøpt den sener, og få bevis på at han hadde rett. Det ble ikke slik. Siden kanarierne er rause, i forhold til normale nordmenn, kjøpte han en flaske til hver av oss som ventet på ham. Mitt resultat den dagen var at jeg kom hjem med både fisk og vin til middag.
Var det godt?
Så var det store spørsmålet for en nordmann, som er best på sei, torsk og makrell. Hvordan var så gullfisken? Og hvordan var så den fantastiske hvitvinen fra Lanzarote?
Etter middagen var vår familie enige om at fisken var noe av det beste vi noen gang har spist. For de som ikke kjenner min kone, så er hun faktisk fra Nord Norge med far fra Tromsø. Fisk kan hun!
Og hvordan var så vinen fra Lanzarote? Den var helt herlig!
Til dessert så hadde vår datter fått noen artige kaker med øyne fra fra Sveits, som satte prikken over i-en. Det ble ett av de mest fantastiske måltidene vi har spist her nede. Det ble dermed raskt bestemt at til Castillo del Romeral måtte jeg dra flere ganger til for å kjøpe fisk.
Sånn gåre me tre kællær på fisketur, som vi ville sagt det i Fredrikstad. (Det er vel der jeg har bodd lengst i mitt liv.)
Om du er glad i fisk eller ikke – prøv den lokale ferske fisken, hvis du ikke allerede har gjort det!
Livet er fantastisk på Gran Canaria!
Saludos
Audun
Del dette:
