Politiet i Spania kan overraske. Det kan faktisk hende at en blir mektig imponert over effektiviteten. Her er et eksempel.
Denne historien ble først publisert i Canariavisen.no.
Det har seg slik at en god venn med hustru driver en restaurant/kafé i Arguineguin, på Gran Canaria. En dansk restaurant/kafé, for å få det klart med en gang. Maten er nydelig og vertskapet er så klart også hyggelige, eller så hadde de ikke vært mine venner.
En søndag formiddag tok min venn en tur nedom serveringsstedet sitt for å vaske en fryser etter avising. Ja, han har stengt på lørdag og søndag i disse tider, på grunn av at dette skjedde under koronatiden i uåret 2020. (Du kan lese om viruset fra helvete – coronaisolasjon i Påsken 2020 på linken.)(Les også historien Fast Skam.)
Når han kom frem fikk han seg en svært stor overraskelse av det negative slaget. Noe man helst ikke skal ha, og i hvert fall ikke på en nydelig søndag hvor helgefreden har sunket inn.
Smil til verden, og du får en støvel i trynet. Smil igjen, og du har et nytt par!
Han ble møtt av et kaos. Bordene og stolene som var ryddet sammen, og låst med kjetting foran døren inn, var i et virvar. Det var mye blod på møblene og foran døren, for det var en smarting, tydeligvis. Han hadde brutt seg inn ved å knuse ruten i inngangsdøren med hånden med den følgen at han hadde skåret seg noe kraftig.
Eller for å si det på Paradise Hotelvis: Min venn som er fullstendig næringsdrivende luktet fisk i mosen/mugler i osen når han så at stolene foran døren var revet ned. Eller – Det er et eller annet som skurret i mosen, som er et annet godt uttrykk. Når han kom nærmere fant han også ut at den som hadde knust ruta ikke var den skarpeste skjea i skuffen for han hadde skåret seg, og hadde blødd. Det var ganske nerve pillene.
Her var det en ting å gjøre, og det var å kontakte politiet.
Policia Local
Nærmeste nabo til kaféen er faktisk politistasjonen i Arguineguin, bemannet av Policia Local. Den kommunale politistyrken. Den ligger så nærme at de kan høre alt fra min venns etablissement, hvis vinduet er oppe.
De toet sine hender, som Pontius Pilatus, og sendte min venn til Guardia Sivil.
Som dere kanskje har fått med dere i mine tidligere skriverier, så er det flere politistyrker i Spania. I tillegg til de to nevnte så er det også en tredje som heter Policia National.
De forskjellige politistyrkene har litt forskjellige arbeidsoppgaver, men naturlig nok så trodde min venn at nabostyrken, Policia Lokal, hadde med slik å gjøre i denne Kardemommebyen. Men nei da!
Hvilken politistyrke som gjør hva kan du lese om det her.
På besøk hos politiet Guardia Sivil
Guarda Sivil er en halvmilitær politistyrke, som har sin stasjon ved nabo- og turistbyen Puerto Rico. Nærmere bestemt i Motor Grande. Det er her områdets lokalbefolkning bor, for Puerto Rico, nordmennenes favoritt, er kun en turistdestinasjon. Les om byene på denne linken.
Når han ankom stasjonen til politiet ble han bedt om å vente litt for de hadde en arrestant de måtte håndtere først.
Det var jo forståelig så han smørte seg med tålmodighet å satte seg til å fundere over livets trivialiteter, samt hvordan han burde frembringe sitt budskap.
Etter en tid kom en politimann ut og forklarte ham at arrestanten var han som hadde brutt seg inn hos ham. Her var det to ting som forundret min gode venn. Hvordan i all verden kunne de vite hvem han var, og i hvilket ærend han var der for, samt hvordan var det mulig at de allerede hadde fått tatt ham?
Wildenvey
Når han fortalte dette til meg så kom jeg faktisk til å tenke på Herman Wildenvey, eller Portaas, som han egentlig het.
Jeg er fra en liten by som heter Stavern. En av byens innflyttere var denne poeten. Han bodde der i 36 år til sin død i 1959 med sin viv, Gisken.
Jeg ble fortalt i min barndom en historie, sann eller oppspinn, som har noen vage fellestrekk med denne innbruddshistorien. Ikke noen direkte likhet, men det bare slo ned i mitt surrete hode.
Når hans villa ved innkjøringen til byen ble bygget i 1923, så fikk han hjelp av sine fire mer fingerferdige/snekkerkyndige halvbrødre. De skulle ta seg av byggingen, men avtalen var at Herman skulle hjelpe til som håndlanger.
(Villaen ble for øvrig bygget et steinkast fra huset hvor forfatteren Jonas Lie hadde bodd.)
En lite effektiv poet.
Nå var det ikke akkurat byggerier som interesserte poeten mest her i verden, selv om det var hans eget hus, så han snek seg unna så ofte han kunne til forargelse for halvbrødrene.
Så en dag hadde de fått nok, og gikk til byen for å hente unnasluntreren. De regnet med at han hadde flyktet til byens hotell Wassilioff for å ta seg en pinne. (Vassen på folkemunn.)
De hadde så klart rett, de kjente lusa på gangen. I det brødrene kom inn døren, morske i blikket, kom det sagnomsuste utrykket som har gått ned i historien.
«Det er første gang jeg har opplevd at tømmermennene innfinner seg før rusen.»
Slik følte jeg at denne historien også var, det er første gang jeg har vært borti her ned, at forbryteren ble arrestert, og den fornærmede informert, før anmeldelsen var avgitt.
Som oftest virker det ikke som om oppklaring av innbrudd hos utlendinger stå øverst på prioriteringslisten.
Bysten av Wildenvey har for øvrig sitt stive blikk mot nettopp Hotel Wassilioff, for Gisken syntes det var riktig at han så mot det stedet han brukte mest tid.
Anmeldelsen til politiet
Min venn ble så ført inn for en rask forklaring, med beskjed om å komme tilbake samme ettermiddag. Da ville de ha en tolk tilstede og tilgjengelig, for å bistå med den fulle anmeldelsen.
Her ble jeg litt satt ut. At denne politistyrken selv stiller med tolk må være noe nytt. De må ha gått gjennom en reformasjon! Sist jeg var der for å anmelde et forhold ble jeg bedt om å komme tilbake med tolk, ellers kunne de skaffe en til 100 euro.
Han møtte opp på stasjonen til avtalt tid, og jeg fikk den æren av å være med som moralsk støtte.
Når vi ankom, kom det en politimann bort til ham og fortalte at vi måtte vente litt for det var en annen sak de måtte ordne først. Dette var en ny politimann for min venn, men fortsatt opptrådde politiet som om de kjente ham. Har de holdt ham under oppsikt? Dette er noe de i alle tilfelle ikke hadde noen grunn til, så ordentlig og lovlydig som han er. Ingen sliger i valsen.
Vi kom så etter hvert inn til avhøret, og der fikk min venn utlevert noen småpenger som de hadde funnet i tyvens lommer ved arrestasjonen. Politiet reagerte dessuten på forklaringen om at tyven hadde drukket rom og cola under udåden. Det er jo ulovlig å drikke i arbeidstiden, må vite!
Hendelsesforløpet i henhold til politiet.
Ja hvordan var så hendelsesforløpet? Det viste seg at politiet den natten hadde hatt en runde på Ancorasenteret i Arguineguin, hvor kaféen lå. Da hadde de hørt noe bråk, som de hadde respondert på med det resultatet at de fanget forbryteren.
Den morgenen hadde de ringt til huseieren til lokalene og varslet om innbruddet. Huseieren i sin tur hadde forsøkt å kontakte min sovende venn i grålysningen uten resultat.
Ved avhørets slutt ble vi informert om at rettsaken skulle holdes dagen etter kl. 1000. Kostnadene til tolk ble ivaretatt av aktoratet.
Er det mulig her på Kanariøyene med en slik effektivitet! Jeg er mektig imponert. De fanger tyven før anmeldelsen, og de fremstiller banditten for retten dagen etter. Helt utrolig!
Åstedet
Samme kveld dro vi ned til kaféen for å bivåne elendigheten. Det var litt av et syn. Etter mye sjauing av stoler og bord ble det mulig å komme inn for å ta åstedet i nærmere ettersyn. Jeg tror bildene viser bedre hvordan det var.
Det som en derimot kunne undre seg over var hvordan tyven hadde tenkt.
For det første hadde han vendt opp ned på hele sjappa. Kassaapparatet var naturlig nok åpnet ettertrykkelig. Han hadde jo ikke funnet noen store sedler der, og det kunne han ha sett uten å ta seg brydderiet med å skjære seg selv opp. Apparatet sto åpen i vinduet som tydelig viste at her var det tomt.
Jeg tror han må ha vært litt sulten også, og ikke bare på penger. Hvorfor hadde han ellers giddet å dra ut ribba fra kjølen? Svoren hadde han for øvrig slengt på gulvet. Kanskje norsk/dansk kald ribbe ikke var hans favoritt? Han hadde også tatt ut et spann med sild, men jeg er ikke sikker på om han hadde inntatt denne delikatessen, for lokket var på.
Derimot var han helt tydelig tørst og hadde lyst på litt trøst. Han var sikkert forbandet på seg selv for et mislykket innbrudd, null gevinst annet en et stort kutt, som det blødde kraftig av. Han tok derfor å blandet seg en rom og cola. Det holdt jeg faktisk med ham i. (Det er vel kun rom og cola man også får på et avholdshotell?)
Om han ble arrestert under drikkingen vet jeg ikke.
En ting var i hvert fall sikkert, og det var at ekteparet hadde litt av en rydde og vaskejobb foran seg. (Her er en historie om vasking av gulv på Kanariøyene.)
Rettsaken.
Mandagen kom, og på nytt var jeg med til rettsalen i San Bartolomé de Tirajana. Den ligger for øvrig rett overfor denne kommunens lokale politistyrke.
Jeg kunne dessverre ikke få blitt med ham inn. På grunn av restriksjonene med hensyn til Covid-19, så begrenset de hvem som fikk slippe inn. Min venn fikk med seg min plate hvor jeg hadde lagt inn bildene etter innbruddet, så han hadde noe å vise frem til dommeren. Bildene hadde jeg på telefonen hvis han trengte filene.
Noen firmaer har back-office og ingeniører i India, min venns firma hadde det i rennesteinen utenfor.
Bildefilene ble etter anmodning oversendt til en nærmest umulig epostadresse i rettsalen, og retten tok sin avgjørelse.
Banditten måtte oversendes til kriminalretten i Las Palmas. Dette fordi at han egentlig allerede var fengslet, men var ute på permisjon under udåden. Han ville på grunn av sprellet få en ekstra dom på tre år. Jeg tviler sterkt på at han syntes en rom og cola var verd tre år i fengsel.
Vel, ofte er det negative historier en hører om politiet i Spania, men dette var beviset på at en faktisk kan oppleve det motsatte. En historie om et behjelpelig og effektivt politi.
Jeg håper på at det blir flere positive beskrivelser i fremtiden av politiet.
Historien er ikke helt slutt der, for det var en angrende synder.
Man skulle jo tro at skurken var returnert til sin bopel/fenselet, men nei. De hadde satt på ham en fotlenke/GPS tracker, og sendt ham ut på sin permisjon igjen.
Det han så gjorde var å møte opp på spisestedet og be om tilgivelse fra min venn. Dette for at han ikke skulle bære gnag (ref: Paradise Hotel)
Han fortalte at han hadde fått i seg/røykt noe som ikke var helt lurt. Det var derfor han hadde funnet på dette idiotstykket.
Han ba min venn om å legge inn et godt ord for ham hos politiet, og han skulle betale for skadene han hadde gjort. Det er mulig et godt ord ville redusere ekstrastraffen med et halvt år.
Han kom faktisk ikke til avtalt tid og betalte for sine synder. Det viste seg, etter en del undersøkelser, at typen var satt bak lås å slå.
Snipp, snapp, snute!
Livet er herlig på Gran Canaria. Nå har jeg også fått bekreftet at politiet kan være effektivt.
Saludos
Audun
Del dette:
