Ilhas Desertas eller Desertasøyene
Desertasøyene i Madeira øygruppen er ikke noen øyer du bare kan reise til. Det er en naturlig forklaring på det.
Desertasøyene består av øyene:
- Desertas Grande
- Bugio
- Chão
Fra Funchal kan du i det fjerne se tre øyer ofte gjennom disen. Dette er Ilhas Desertas som betyr de øde øyer. Navnet har de fått fordi det er mangel på permanent vann og ufruktbar jord. Du kan reise rundt øyene med båt for å oppleve dem, men i 1990 ble øyene et naturreservat, samt havet rundt inntil 100 meters dybde.
På Desertasøyene er det ikke fast beboelse, men det er to vakter og en forskningsstasjon. De øvrige beboerne er fugler (rundt 16 arter) og munkeseler (Middelhavsmunkesel). Det er på grunn av selene at øyene er vernet, siden de utrydningstruet (rødlistet). Det virker nå til at selbestanden er på vei opp på grunn av dette.
Det er også importerte geiter som de prøver å bli kvitt, og mus som de også prøver å få bort, for de skaper problemer for mindre fugler. Disse kom med de første portugiserne som kom hit.
Det er også en ulveedderkopp (Hogna ingens) her som kan måle opptil 8 cm inkludert beina. Altså en rimelig stor en! Totalt sett er det ca 2500 arter av denne i verden, hvorav en av dem lever her. Tarantellen er for øvrig også en ulveedderkopp. Det er litt mer info og bilder på denne linken.
Munkeselene
Munkeselene på Desertasøyene er en del av den truede arten Middelhavsmunkesel (Monachus monachus), som er den sjeldneste selarten i verden. De er de eneste øreløse selene som finnes i tropiske klimaer.
Desertasøyene er et naturreservat som har som mål å bevare et av de siste tilfluktsstedene for denne arten, som også kalles sjøulv (lobo marinho) på portugisisk.
Munkeselene bruker vanligvis utilgjengelige undersjøiske huler når de føder, men det er mulig å se dem og avkommet i september-oktober, som er paringssesongen for disse sjeldne pattedyrene. Det anslås at det er færre enn 700 individer igjen i tre eller fire isolerte underpopulasjoner i Middelhavet og Atlanterhavet, hvorav rundt 40 lever på Desertasøyene.
Madeira etablerte et bevaringsprosjekt for denne arten i 1988, og oppdagelsen av kolonien førte til opprettelsen av det beskyttede området på Desertasøyene i 1990, som senere ble et naturreservat i 1995. Prosjektet har bidratt til å øke bestanden av munkeseler gjennom overvåking, rehabilitering og bevisstgjøring.
(Øyene er også et fuglereservat.)
Munkeselene er en viktig del av økosystemet og kulturarven på Madeira, og det er et privilegium å kunne observere dem i deres naturlige habitat. Hvis du besøker dette naturreservatet, må du respektere reglene og holde en trygg avstand fra selene for ikke å forstyrre dem.
Desertasøyene – geografi og geologi
Desertasøyene ligger utenfor kysten av Marokko, og mellom øya Madeira og Kanariøyene. Selv om øyene ikke ligger langt fra øya Madeira, er de helt ulike geologisk sett. Det er høye og lange øyer/klipper uten trær.
Desertasøyenes historie
Øyene ble oppdaget i 1419/1420 av João Goncalves Zarco og det var han som ga de navn. Desertasøyene var privat eiendom for to engelske familier fra Madeira fra 1894 til 1971, men da ble de kjøpt tilbake av den portugisiske staten.
Det har vært forsøk på bosetting på øyene, men uten hell. Det skyldes at det ikke er tilgang til rent vann. Det er vel og merke en kilde på Deserta Grande, men den gir lite vann og vannet er grumsete. Forholdene lå derfor ikke til rette for å drive med landbruk.
Del dette:
