En Afrikansk forferdelig tragedie

En Afrikansk forferdelig tragedie

Medaljens bakside!

Dette er historien om en Afrikansk forferdelig tragedie som utspinner seg rett utenfor Kanariøyene.

Her lever vi i sus og dus og mange med nesa godt ned i ølglasset, mens det er en forferdelig virkelighet rett utenfor.

Vi bor i en koloni på den Afrikanske kontinentalsokkelen på godt og vondt. Det som er bra er at vi er velsignet med et helt fantastisk klima her på Gran Canaria og på de andre Kanariske øyene. Baksiden av historien er de stakkars menneskene som forsøker å komme seg hit fra Afrika, for å få et bedre liv.



En Afrikansk forferdelig tragedie – Hvordan opplever vi den?

Folk fra Norge kan jo bare hoppe på et fly og reise ned til sol og varme, men slik er ikke virkeligheten for de som bor rett på den andre siden av vannet.

Titt og ofte ser vi skip på havet i søk etter flyktninger og/eller hører helikoptre på søk. Vi kan deretter lese på Canariajournalen.no om at det er funnet, og tatt hånd om, flyktninger i noen elendige båter og langkanoer. Det skrives også at de vrakene av noen båter de reiste med hadde kantret og mange var druknet.

(Det er forøvrig hovedsaklig Canariajournalen faktaopplysningene til denne historien er hentet fra.)

Fra tid til annen kommer flyktningene også helt inn til en eller annen strand, på en eller annen kanarisk øy. Oftest til Gran Canaria,  Lanzarote og Fuerteventura).

Bryr vi oss? Jeg er ikke så sikker på det. Hvis dette hadde vært nordmenn på flukt over Skagerrak til Danmark hadde nok situasjonen vært en annen. Gro Harlem Brundtland sa en gang at det er typisk Norsk å være god, men jeg er ikke helt overbevist.

Canariajournalen, derimot, forteller at den kanariske befolkningen generelt er positivt innstilt, og at de ønsker at flyktningene skal behandles med respekt, samt få den hjelpen de trenger.

en Afrikansk forferdelig tragedie. Flykninger på vei til Gran Canaria

Flyktningene og Migrantene

Disse stakkars menneskene, ja de er faktisk medmennesker selv om de er fra Afrika, har brukt sine sårt oppsparte penger for å bli smuglet over hit av skruppelløse banditter. Disse bandittene/mafiaen reklamerer på den Afrikanske landsbygda for et bedre liv i Europa, men bryr seg ikke om passasjerene på de miserable båtene kommer frem eller ikke, bare de får pengene sine.

Hvis disse folka på sin skjebnesvangre tur skulle klare å komme frem, uten å omkomme underveis (mangfoldige tusen har omkommet), så er det slik at de blir returnert til sitt hjemland hvis de ikke kan dokumenter at de er politiske flyktninger, noe de ofte ikke er. (De fleste asylsøkerne var faktisk fra Venezuela og Ukraina, i en periode, og de har ikke vært i disse båtene.)

Hvem er de?

Hvem er så disse flyktningene? Klimaflyktninger som oss er de ikke.

De kan være reelle politiske flyktninger fra forferdelige områder, som for eksempel Sahel-beltet, ett av verdens farligste områder i 2019. Og ofte er det også unge menn som kommer fra landsbygda i ulike fattige Afrikanske land. (Kongo, Elfenbenskysten, Senegal, Sierra Leone, Marokko, Guinea, Mali, Kamerun, Mauritania og andre). For dem har familien, og kanskje hele landsbyen, skrapt sammen de pengene som trengs for at en skal komme seg til Europa, få seg jobb, for så å sende penger tilbake til familien og landsbyen. En flukt fra fattigdom.

Det er bare det at de blir returnert hvis de ikke er flyktninger og blir tatt, som nevnt over. Hvis den elendige farkosten stopper på veien så kan de drukne, eller dø av tørst hvis de ikke blir funnet av de kanariske myndighetenes fly eller båter. De har jo til og med drevet i land i Karibien! (Da døde så klart.) Altså – en forferdelig Afrikansk tragedie.

Det er ikke lett å treffe de relativt små kanariske øyene i Atlanterhavet, og spesielt ikke hvis motoren stopper. Det er prisverdig at de kanariske myndighet stiller med såpass store ressurser for å finne bortdrevne småbåter.

  • I 2006 kom det 31.600 båtflyktninger til Kanariøyene, og de offisielle dødstallene for 2006 er 6000/7000.
  • I 2007 ankom det over 12.000 flyktninger. Jeg kjenner ikke til dødstallene.
  • I 2008 kom det over 9.000, og jeg kjenner heller ikke dødstallet for dette året.
  • I 2015 var dødstallene oppgitt til minst 37, så myndighetens innsats på å hjelpe, og returnere, har gitt resultater.

En Afrikansk forferdelig tragedie. Helikopter på søk etter flyktninger Gran Canaria En Afrikansk forferdelig tragedie. Flykninger reddet av patruljebåt Gran Canaria

Flyktninger i 2019

Fra 2009 falt antallet båtflyktninger kraftig ned til 2.246 på grunn av forsterket kontroll på land og til havs i Afrika, (et samarbeid mellom spanske og vestafrikanske myndigheter og politi), samt at kontrollen ble forsterket på Kanariøyene. Likevel ble ikke havet tomt for flyktninger årene etterpå, som angitt med dødstallet for 2015 over. Langt der ifra.

Det kom 1.307 migranter og flyktninger til Kanariøyene i 66 små båter i 2018. I 2019 kom det inn flere, rundt 2.000. Dette var ikke bare arbeidsføre mannlige Afrikanere, men også mange kvinner, barn og spedbarn.

Båtene til flyktningene hoper seg opp i Arguineguin. Foto Ann Cathrin Kaspara Foseid
Båtene til flyktningene hoper seg opp i Arguineguin. Foto: Ann Cathrin Kaspara Foseid

For å nevne dødstall for 2019 så er det minst 154, hvorav et spedbarn. Tragiske greier!

Foto: Savamento Maritim Dette er en båt som kom til Kanariøyene i 2017 med 103 personer. Utrolig at det gikk bra.
Foto: Savamento Maritim. Dette er en båt som kom til Kanariøyene i 2017 med 103 personer. Utrolig at det gikk bra.

Problemet

Et av de store problemene er at ved denne flukten forsvinner også menneskelige ressurser fra det Afrikanske kontinentet, noe som ikke forbedrer saken i det hele tatt for hjemlandene. Europa ønsker dem egentlig ikke fordi det er nok av arbeidsledighet, og disse flyktningene er ofte uten særlig utdanning.

Likevel så er disse fra Afrika en tydelig stor resurs. Eurostats data (EUs statistikkontor) fra 15 land over en periode på 30 år viser at flyktningene og migrantene koster mottaks landene mindre en de bidrar med i økt bruttonasjonalprodukt og skatteinntekter. Tenk det! Hadde du forventet en slik konklusjon?

De som har god råd og høy utdannelse i Afrika, derimot, og som er lei av å ha dårligere lønninger enn kollegene i Europa, og elendige arbeidsforhold i hjemlandet, sitter ikke i disse båtene. De kommer seg til Europa på helt andre og mer komfortable måter.

Denne sistnevnte flukten er enda verre, for da forsvinner også høy kompetanse fra Afrika. Afrikanske leger og annet høyt utdannede personer burde virkelig blitt returnert umiddelbart, men gjør de det? De setter hjemlandet i en verre og verre krise.

En Afrikansk forferdelig tragedie. Afrikaner med høy utdanning som har flyktet

Flyktningestrømmen sliter selvfølgelig også sterkt på de frivillige organisasjonene, som Røde Kors, og hele mottaksapparatet på Kanariøyene.

En Afrikansk forferdelig tragedie – Løsningen?

Hva er så løsningen på dette forferdelige problemet? Det jobbes i første rekke hardt med å få bukt med mafiaen som driver denne uhumane transporten, og som tjener seg styrtrike på fortvilte mennesker. Heldigvis er nå flere fanget og buret inne. Vi får bare håpe at alle blir tatt.

Men det er jo ikke løsningen på problemet. Å ta imot alle flyktningene er ikke en løsning. Det er ikke vilje, jobb, hus eller penger til det, mener de fleste. Å sende penger til Afrika er heller ikke noen varig løsning, for uhjelpspenger går jo rett i lomma på korrupte politikere. Mange hjelpeorganisasjoner suger også store andeler av det som blir samlet inn. Problemet virker nytteløst, men det må gjøres noe, for denne Afrikanske tragedien kan ikke aksepteres av vanlige, oppegående, tenkende, medmenneskelige Europeere. Eller driter vi bare i det? Legg ut miner og la problemet løse seg selv?

Ressursfordeling

Afrika er et svært rikt kontinent, med uendelige naturressurser. Det var jo derfor svært mange Europeiske land etablert kolonier der. Etter at koloniveldet falt, og overskuddet ikke ble sendt hjem til de enkelte koloniherrer (Belgia, Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Portugal, England, Nederland og sikkert flere), har de nå gått til enkeltpersoner, i lommene på presidenter, politikere og den slags.

Forskjellen nå i forhold til før er at det nå er enkelte Afrikanere som har inntjeningen. Investeringer for eget land og for de som bor der, sitter nok langt inne. Det er kanskje her EU, og Afrika som et kontinent, bør gripe inn og få satt Afrikas korrupsjon og ressursfordeling på dagsordenen. For å få slutt på en forferdelig Afrikansk tragedie. Problemet er bare det at EU-landene har nok av slike problemer selv. Eksempelvis er den svarte økonomien i Italia like stor som den Italienske statsgjelda!

Heldigvis er det jo noen land i EU som har tatt grep internt. For å nevne noen så har Frankrike forsøkt å få bukt med korrupsjon med den norske Eva Joly i spissen, og Spania har en haug politikere, men ikke alle, bak lås og slå.

En Afrikansk forferdelig tragedie. Eva Joly rydder i Frankrike

Norge

Vi fra Norge vet faktisk ikke hvor godt vi har det. Da jeg vokste opp før olja, og staten viselig nok opprettet oljefondet når den først ble funnet, var Norge et av de fattigste landa i Europa. Hva hadde Norge vært uten olja? Ja si det?

Nordmenn, rent generelt, er jo ikke akkurat de som har funnet opp kruttet. Arbeidsmoralen er så som så, arbeidslysten er ikke fremtrengende, innovasjon er ikke normalen, og så videre. Jeg tipper på at vi fortsatt hadde vært ett av de fattigste landa i Europa, uten oljen, og at jeg ikke hadde hatt mulighet til å sitte her å kose meg på Gran Canaria. Det scenariet prøver jeg sterkt å fortrenge.

Hva så? Europa og Afrika har mange kloke hoder, eller har de ikke det? I hvert fall blir ingen effektive tiltak iverksatt for å løse roten til problemet.

Utvandring

Apropos det å sende folk til forgjettede land for så å sende penger hjem. Dette er og var også en standard for mange av øyene i Makaronesia.

Før i tiden fra Madeira (til Hawaii blant annet, se http://basicukulele.com/ukulele-history/), fra Kanariøyene til Amerika, og fra mange øyer i Azorene og Kapp Verde. Fortsatt er det mange som lever av at de har slektninger i utlandet, som fordeler inntektene til sine familier på øyene. Enkelte øyer har faktisk det som en viktig inntektskilde fortsatt idag. Hadde en utvandret nordmann gjort det?

Fra Norge dro det svært mange til Amerika da Norge var fattig. Dette foregikk helt opp til nyere tid. Mange av disse kom tilbake til Norge etter at de hadde tjent seg opp en liten formue, etter datidens målestokk, og bygde seg fine boliger og hadde det godt; og mange ble igjen. Men sendte de penger hjem til familie og naboer i den tiden de var borte å jobbet? Det har jeg aldri fått klarhet i. Til og med familiens eldstesønn i Julekveld i skogen av Rolf Just Nilsen sende ikke ett øre til sine utfattige gamle foreldre i løpet av sine 24 år i Amerika.

Jeg tror faktisk ikke nordmenn skal slå seg så hardt på brystet for å være medmenneskelige, og hjelpsomme.

En Afrikansk forferdelig tragedie. imigranter fra før i tiden

Det var ikke humor i dette. Beklager hvis noen forventet det av denne historien. Av og til må også alvoret komme frem med denne om en Afrikansk forferdelig tragedie.

Som god nordmann og europeer forsøker jeg å fortrenge virkeligheten, og sier fortsatt at livet er herlig på Gran Canaria!

Saludos

Audun

Audun




Del dette:
Facebooktwitterpinterestlinkedin
Følg oss:
Facebook