Det offentlige systemet i Spania. Ubegripelig?
Det offentlige systemet i Spania er uforklarlig og uforståelig for en enfoldig gutt fra lille Stavern i Vestfold.
Spania er jo en gammel byråkratisk nasjon, må vite. Det er ikke uten grunn at det er 21 kommuner på denne lille øya, Gran Canaria. Jeg kan forstå at det var mange kommuner når det omtrent ikke var veier, og folk ikke hadde bil, men nå?
Stempling og skjemaer er alfa og omega.
Hvis du kommer til et kontor for å orden ett eller annet, vil du i mange situasjoner oppleve at du mangler et skjema, og må gå med uforrettet sak. Skal du få utført noe, hvor du har en mistanke til at du må ha med ett papir, er det best å ha med alt du kan komme på og litt til. (Du forstår videoen under selv om du ikke snakker spansk.)
Jeg har faktisk opplevd noe lignende som på denne filmen om det offentlige systemet i Spania.
Jeg skulle hjelpe min datter, og hun hadde fått en liste over papirene hun måtte ha med i fire eksemplarer. Jeg kopierte, sorterte og stiftet en «hel» dag. På kontoret dagen etter tok saksbehandleren, som hadde satt opp lista, kun ett eksemplar (?), og sa at her manglet ett dokument. Heldigvis var min datter klar i hodet og hadde det med for sikkerhets skyld i veska, og kunne banke det i bordet, som på filmen. Da var alt OK.
Kommunale tiltak.
Det var også en morsom sak her i Arguineguin.
Kommunen skulle ruste opp bussholdeplassen og drosjetråkka utenfor kommunehuset (og politistasjonen). Det skulle gjøres i en fei. Anbud ble hentet inn og arbeidet ble startet.
Så etter noen måneder ble det helt stopp. Hvorfor? Jo, fordi at det firmaet kommunen hadde gitt jobben til ikke hadde fått de rette tillatelsene. Her hadde de som har med slikt å gjøre sett at arbeidet var i gang dag etter dag. Dette var et kommunalt prosjekt, burde ikke de også ha sjekket at alt av papirarbeid var på plass? Uforståelig!
Nå er det slik at de offentlig ansatte har korte herlige dager. Det er mulig de ikke hadde tid til å reagere før.
Dette er dessverre ikke noe enestående eksempel. De er det mange av.
NIE og Residencia
Det første du må ha av papirer er et NIE-nummer. Dette er et nummer du må ha for å få kjøpt en leilighet, hus eller hva som helst av gjenstander av varig verdi. For eksempel en vaskemaskin!
Jeg har også opplevd å måtte oppgi NIE nummeret ved kjøp av strenger på postordre for noen få EUR til en Ukulele. Helt utrolig! Det vil si at myndighetene egentlig kan ha full kontroll over hvem som kjøper hva, og om det stemmer i forhold til deres inntekt. Med denne oversikten burde svart økonomi være minimert, men det er ikke tilfelle. Jeg tror ikke de har tid til å følge med. Arbeidsdagene strekker neppe til.
Det neste du må ha, som fastboende, er Residencia. Det er et bevis på at du bor her. På dette står også din adresse, så hvis du flytter må du egentlig fornye det.
Reglene for å få residenciaen endres også fra tid til annen. Hvor lett, eller vanskelig, det er å få dette varierer. Noen år må du ha med bankutskrifter for å bevise at du faktisk har bodd her i mer enn seks måneder, og andre år trenger du det ikke.
For å få dette holder det heller ikke med køståing på kun et kontor, så klart. Du må ha med blant annet et bostedsbevis, som du ikke får på residencia-kontoret. For å få bostedsbeviset må du ha med skjøte på huset eller leiekontrakten, underskrevet på alle sidene, naturlig nok.
(Les også Flytte til Spania – Kanariøyene)
Det offentlige systemet i Spania er ikke likt i alle kommuner.
Byråkratiet i kommunene er heller ikke likt. Hvor langt de har kommet i digitaliseringen er forskjellig.
Et eksempel: Hvis du som fastboende skal på tur til fastlandet, eller en annen kanariøy, trenger du en reiseresidencia i papirformat i Mogan kommune (enn så lenge). Denne får du på kommunehuset og betaler noen euro for den, og er gyldig i seks måneder.
I nabokommunen derimot, trenger du ikke dette papiret, for der er det digitalisert, og fergeselskapene og flyselskapene får dette opp på skjermen. Reiseresidenciaen gir deg rett til et stort avslag i prisen. Flott, ikke sant! Dette er et tiltak fra de spanske myndighetene til å holde riket samlet, og billigere for de fra «kolonien» å dra på tur.
Bare for å nevne en liten detalj: når du skal ha reiseresidenciaen i Arguineguin, må du først trekke kølapp for å vente på en ledig saksbehandler. Han/hun ser på saken, og om du er berettiget. Du må personlig møte opp, ha med pass, residencia og sikkert noe mer. Deretter er det en ny kølapp for å komme til kassa for å få betalt, og for å få ut arket med tre fire stempler. Ja sånn går no dagan!
Spansk administrasjon.
Bare for ordens skyld: Administrativt er Spania delt i 50 provinser, gruppert i 17 autonome regioner og 2 autonome byer (Ceuta og Melilla på kysten av Marokko). Dette betyr at de har selvstyre og stor selvråderett over både det en og andre, men noe variabelt. Disse har så klart eget parlament og egne guvernører.
Totalt skal det være 8.122 kommuner i Spania. Gjennomsnittlig bor det 5.300 i en kommune, men spennet er stort fra rundt 3.142.000 i Madrid, til færre enn 10 innbyggere i de minste. (Hva med en kommunesammenslåing?)
Navarra og Baskerland har dessuten sitt eget skattesystem.
Det blir en del byråkrati ut av dette.
(Jeg vil komme mer tilbake om lover og regler senere.)
Som utlending, og nordmann, må man bare venne seg til at det offentlige systemet i Spania er en smule uforståelig og uforutsigbart. Det er bedre å nyte tilværelsen enn å irritere seg. Tross alt er det et fantastisk sted å bo, og hva ofres ikke av frustrasjon for å bo i verdens beste klima, for en som ikke liker vinter?
Livet er herlig på Gran Canaria!
Saludos
Audun
Del dette:
