Sykehushistorier 6 – Spesialister

De nesten uoppnåelige spesialister

Vi har her på Gran Canaria en mengde spesialister innen alle felt. I min uvitenhet viste jeg ikke at det var så mange spesialfelt innen legevitenskapen, men det er helt sikkert slik i Norge også.

Nå er de jo flinke til å spesialisere her. Ett eksempel er innen veterinærene: Her blir det utdannet veterinærer som kun kan hester.

Like vel, min erfaring baseres på et tyvetalls spesialiser, på mennesker vel og merke. (Jeg har gått helt surr i tellingen.)

Her er noen historier om mine erfaringer med spesialister og behandlinger. (Det kommer noen flere historier om spesialister, innleggelser og behandlinger etter denne historien.)

Det er også et kort kapittel om kirurgene på Hospital Insular på slutten.




Litt info om Sykehushistoriene.

Historiene bør leses i rekkefølge, så hvis du har kommet direkte inn her bør du starte på begynnelsen:

Jævlig vondt! Sykehushistorier fra Gran Canaria.

Hittil ligger følgende historier ute:

Jævlig vondt! – Sykehushistorier fra Gran Canaria/Spania

Sykehushistorier 1 – Sykehus på Gran Canaria. Her får du også en innføring om hvordan man røyklegger et venterom.

Sykehushistorier 2 – Leger. Spanske leger, hvordan en kommer inn i systemet, hvordan få tak i en lege, norske pilletrillere og cubanske synske leger.

Sykehushistorier 3 – Legetimer og fritid. Noen ganger kommer man inn både før og etter oppsatt time. Jeg fikk det rimelig travelt en gang jeg fikk før oppsatt tid.

Sykehushistorier 4 – Leger og språk. Dette er ikke et problem normalt, men det kan føre til noen utfordringer når du ikke behersker spansk.

Sykehushistorier 5 – Blodprøver. Full kontroll og du kan lage deg et arkiv over dine testresultater.

Sykehushistorier fra Gran Canaria Kanariøyene

Hvordan få konsultasjoner hos spesialister?

Det å få en rekvisisjon til en spesialist er normalt ikke vanskelig via fastlegen. Å faktisk få time innen en overskuelig tidshorisont er noe helt annet.

Dette er også svært variabelt. En gang jeg skulle til en spesialist, ordinert fra min fastlege, for å få bekreftet hans antakelser om at mine føflekker ikke var noe å bekymre seg for, fikk jeg time rett etterpå. De øvrige gangene har det ikke vært så kjapt. (Ja da – jeg bekymrer meg for litt av hvert.)

Timene til spesialister tildeles tydeligvis etter en prioritering. Naturlig nok er det raskest å få time hvis en holder på å dø av ukjente årsaker, enn det er for en sykdom som ikke syntes, og/eller er direkte dødelig i den fasen en befinner seg.

Av erfaring har jeg lært at en må klage, syte, gråte eller ty til andre tilsvarende metoder for å få en prioritet innen spesialistområder med kø. Å være en tøff gutt som tåler en støyt gir aldeles ikke prioritet. Det er kanskje slik de er vandt til? Store nummer av små ting?

Sykehushistorier - Spesialister

Endelig en fastsatt spesialisttime

Når du så har fått time hos en spesialist, så vil de naturlig nok i mange tilfelle også sende deg videre for å få tatt noen tester eller undersøkelser i spesielle maskiner. For eksempel MR, CT eller hva det nå heter alle de flotte maskinene. Da er det nok en prioriteringsliste for å komme dit. Det kryr jo ikke av spesialutstyr og det er ofte kø for å få tatt testene. Har du ikke klaget nok i denne omgangen, så er du ute å kjøre. Slik går tiden.

Min erfaring er den at du må se ut som om du holder på å omkomme, eller faktisk være døden nær, for å få kommet videre også etter at du har sagt hei til spesialisten. Der har jeg absolutt ikke vært flink. Prøver du å ta elendigheten med godt humør har du driti deg ut.




Hvor holder spesialistene til?

Spesialister i sør:

Spesialistene på Gran Canaria, som jeg sogner til siden jeg bor på sørsiden, er fortrinnsvis i Vecindario, litt lenger opp på østsiden. Det korrekte navnet på dette etablissementet er: Centro de Atención Especializada de Vecindario. J

Jeg har en formening om at senterets spesialister egentlig har tilhørighet i Las Palmas, men betjener sør noen dager i uka.

Sykehushistorier - Spesialister -Centro de Atención Especializada de Vecindario
Centro de Atención Especializada de Vecindario

Det er også tilgang på spesialister enda lenger sør, i San Agustin. Men det er i det private systemet som koster, hvis en ikke er her på ferie med reiseforsikring. For en gjerrigknark er dette et løp som setter spor på sjelen.

En ting er prisen for å si hei til spesialister, men de skal også ha deg videre i et maskinelt kostbart system (testutstyr), nye konsultasjoner og fullstendig drenering av lommeboka. Sånn sett er det offentlige en velsignelse for de gniene for det koster ikke en cent. Ingen ting koster, men det kan ta tid.

Spesialister i nord:

Etter Vecindario kommer Hospital Insular for oss i sør, som er spesialistenes høyborg. Det er jo tross alt her de blir utdannet.

Sykehushistorier Gran Canaria - Hospital Insular
Hospital Insular Las Palmas

Hvis du får en rekvisisjon til akutten på Hospital Insular fra din fastlege i den tro at de da vil ta deg direkte videre til hospitalets spesialister uten kø, så må du tro om igjen. Her er det en skanse med virkelig gode leger som stiller diagnose, gir deg resepter og sender deg hjem.

Du får gjerne beskjed om å komme tilbake hvis du fortsatt har problemer, men det er ikke lettere å komme videre direkte i systemet denne gangen heller. (Det har jeg forsøkt.) Hvordan få noe medvind? Jeg har ingen oppskrift på dette, kun en erfaring:

Hvordan få time hos spesialister ved å bli forbandet!

Det hadde seg slik at jeg hadde en grusom nervesykdom, etter mitt skjønn, i beina, som gjorde at jeg ikke hadde sovet en ordentlig natt på et halvt år. Kun noen timer på morgenkvisten sannsynligvis på grunn av at jeg rett og slett besvimte av trøtthet. Smertene hver kveld og natt var infernalske.

Etter omsider å få time hos en spesialist i Vecindario ble videre testing rekvirert på Hospital Insular Las Palmas.

Da jeg kom ut fra spesialisten tok jeg kontakt med resepsjonen og spurte når jeg kunne ha forhåpninger om å komme dit. Svaret var at det kunne ta mange måneder om ikke et halvt år. Jeg hadde ingen høy prioritet. Det var da jeg forsto at jeg hadde gjort alt galt og skulle ha grått eller besvimt hos spesialisten.

Jeg ble rett og slett så forbandet at jeg i sinne kastet meg i bilen og dro opp til hospitalet.



Den gale.

Der på Hospital insular fant jeg omsider etter mye leting frem til avdelingen som tok testene, og jeg spurte rett ut hvem som satt opp prioriteringen. De trodde sikkert jeg var riv ruskende gal, noe jeg sannsynlig også var etter et halvt år uten ordentlig søvn.

På denne avdelingen rådet ro og fred. Jeg så ikke en pasient, eller noen som holdt på med tester av noe slag, men hva så jeg der? Jo, en sykepleier, eller sykesøster som jeg nå kaller de, i uniformen sin som var fullt opptatt med å henge opp julepynt. Hun nynnet også sikkert på en eller anne julesang når ingen var i sikte.

Hva i helvete, er dette deres prioritet fremfor å teste meg! Dette gjorde jo ikke humøret mitt noe bedre i det hele tatt.

Sint man Sykehushistorier Bilde fra Pxabay

Pasientombudene?

For å få dempet den gale mannen ble jeg sendt ned til et annet kontor som skulle hjelpe meg. Jeg aner ikke hva dette kontoret var, men de hadde i hvert fall ikke noe med prioriteringslisten til undersøkelser å gjøre. I ettertid tror jeg det kunne vært noe slikt som pasientombud eller tilsvarende.

Nok om det, legen der kunne jo ikke en døyt annet en spansk og med mitt raseri så ble det til at han, og en kollega, som senere kom in til galehuset, og som kunne litt engelsk, bare lo. De hadde neppe sett en sånn uhøflig tulling før. For mitt humør hjalp ikke denne behandling en døyt heller.

Egentlig var det vel litt rart at ikke de fant frem en tvangstrøye, og tilkalt noen spesialister fra den psykiatriske avdelingen.

Møte med direktøren

I fortsatt raseri gikk jeg ut i resepsjonen og forlangte å få snakke med direktøren for hospitalet.

Resepsjonen er et stort rom i inngangspartiet hvor man finner en ekspedisjon, tavler som forteller i hvilken etasje de ulike avdelingene er, og rulletrappene oppover i sykehuset.

Til min lettelse, og kanskje forundring fikk jeg audiens.

Før jeg gikk inn der, til en forøvrig riktig så trivelig og forståelsesfull kar, hadde jeg bestemt meg for ikke å vise meg tøff og ikke at jeg tolererte smerter av noe slag, eller forsøkte å ta de grusomme problemene med et lite snev av godt humør.



Audiensen

Direktøren hadde et pent kontor litt utenfor allfarvei, med noen hyggelige forværelsesdamer. Til alt overmål snakket han flytende engelsk, så det var et enkelt og hyggelig møte.

Det ga sannelig resultater gitt. Jeg fikk med et brev jeg skulle vise til akutten om at jeg skulle undersøkes og helst videresendes til spesialist. Han kunne ikke garantere noe siden han ikke kunne blande seg direkte inn i legenes vurderinger. Dette ble en skansebrekker jeg aldri hadde fått til i mine tidligere forsøk.

På akutten ble jeg som normalt først sendt til legen for en vurdering og tester. Mye knebanking som alle leger og spesialister hadde utført før. På bakgrunn av brevet fikk jeg så innpass til spesialist. Tak og pris!

Endelig til ordentlig undersøkelse

Spesialisten jeg traff på akutten Hospital Insular var fenomenal! Hun forsto faktisk problemet, og forklarte meg at den raskeste muligheten for å få innpass til testutstyret var innleggelse. Da kunne de ikke dra det så alt for langt ut i tid.

Hun ga meg også en resept på et søskenbarn av de tablettene alle de andre 20- talls legene og spesialistene hadde ordinert. Disse tablettene hjalp (i ettertid viste det seg dessverre at jeg var allergisk for de, men det er en annen historie).

Etter noen dager fikk jeg innkalling til innleggelse. (Les neste historie)

Spesialistenes oppfølging.

Når du først er inne i dette systemet er du garantert en profesjonell oppfølging. Du blir innkalt til regelmessige konsultasjoner til spesialisten, nødvendige prøver og hva det nå skal være. Ikke bare en eller to ganger, men for så lenge det er nødvendig. Det kan sikkert gå over mange år avhengig av hva det er. I så måte må jeg si at jeg føler at systemet er omsorgsfull, profesjonelt og helt i toppklasse.

Koronahelvete

Under koronakrisenkrisen i 2020 oppdaget jeg også hvor samvittighetsfulle de kunne være. På det tidspunktet slapp de litt opp på sperringene for direktekontakt slik at jeg fikk epostadressen til en spesialistene i Vecindario. Det viste seg at den spesialisten svarte på mail døgnet rundt og hadde nær dialog med spesialister i Las Pamlas. Det nyttet ikke å sende mail til henne en søndag kveld og regne med at hun først åpnet den i arbeidstiden på mandag. (Les historien om Viruset fra helvete.)

For mine tilfeller hvor årsaken ikke er klarlagt, siden jeg ikke er alkoholiker, gir spesialistene seg heller ikke helt. De prøver gjennom tiden å finne ut hvorfor med nye tester. Det er helt topp. Jeg føler det flott med en slik oppfølging, og spesialisten lærer jo også noe.

Kirurgene

Jeg har vært borti noen av dem også. De som har brent seg godt fast i hukommelsen er de jeg har møtt ved siste innleggelse for operasjon på Hospital Insular. Maken til hyggelige folk og profesjonalitet tror jeg en skal lete lenge etter. Det var folk jeg gjerne skulle hatt som nære venner. Blide, hyggelige, omsorgsfulle, kompetente og en haug med superlativer til.

Under og etter behandling av disse kjernekarene så var jeg lykkelig at operasjonen ble gjennomgått på Gran Canaria. Jeg kunne ikke hatt bedre oppfølging. Både under sykehusoppholdet og etterpå.

Som spesialistene på Insular, så var også disse kontinuerlig på jobb, virket det som. Under sengeleiet var min kirurg innom meg flere ganger om dagen i 6 dager i uka, for å sjekke at alt sto bra til. Hvis han var opptatt med en operasjon sendte han en av sine flotte kolleger, før han fikk tid til å stikke innom.

Siden dette var en alvorlig risikofylt operasjon med varighet på 6 timer var det flott å få tatt den på et sykehus hvor dette var en vanlig operasjon, og hvor de var rutinerte. Jeg har i ettertid lest om mange skrekkhistorier fra norske sykehus vedrørende dette.

En stor honnør fra meg!

En liten pussig ting, som jeg ikke hadde sett før. De sydde ikke igjen operasjonssåret, men stiftet. For meg så så det ut som om de hadde satt inn en glidelås i tilfelle de skulle ha glemt noe der inne.

Glidelås på magen? Nei - det var vist stifter i stede for søm.
En glidelås?

Neste epistel er om innleggelse på sykehus, men det er ikke om den jeg nettopp fortalte om, derimot om den første.

Heng med!




Følg oss:
Facebook
Del dette:
Facebooktwitterpinterestlinkedin