Ukulelen

Ukulelen

Dette er historien om Den forbannede Ukulelen!

Har du noen gang hatt et instrument, og dratt på deg filleproblemer? Akkurat som om den skulle være forbannet?

Det har jeg, her på Gran Canaria!

Da vi bodde i Norge hadde vi en haug med instrumenter. Elektronisk flygel, orgel, gitar, elektrisk gitar, trekkspill, torader, munnspill, ukuleler, fløyter inklusiv fløyta fra helvete, også kalt blokkfløyte, og noen til.

Kunne jeg spille på dem? Nei det kunne jeg ikke. Hvorfor hadde vi dem da? Jo for jeg hadde faktisk mye glede av instrumentene, med å forsøke å lære meg ett og annet. Lærte jeg noe? Nei ikke særlig mye.

Huset i Norge - Ukulelen

 

Begynnelsen på instrument interessen

Det startet for noen mannsaldre siden, den gang jeg bodde på Hønefoss på slutten av 1970-tallet. Siden jeg var liten har jeg alltid angret på at jeg ikke tok imot tilbudet fra min mor om å lære å spille piano, hun var pianolærerinne må vite. Dum som jeg var hadde jeg ikke tålmodighet, eller spesielt lyst den gangen. Det kan hende at det hadde noe med at jeg var keivhendt å gjøre. Jeg vet ikke, men jeg har opp gjennom livet merket at det setter noen begrensninger, for den musikalske verdenen er laget for de som er høyrehendte. Man kan jo så klart endre stengene på et strengeinstrument, men på et flygel er det verre.



Nå tilbake til Hønefoss. Jeg hadde veldig lyst på et orgel. Den gangen kostet det flere månedslønninger så det ble kjøpt på avbetaling. Jeg begynte så på kurs, og lærte litt til husbruk av enklere saker sammen med en skokk unger og noen eldre damer. Likevel merket jeg at for å bli god var det noe problematisk å være keivhendt.

Etter dette har det vel pakket litt på seg. Det måtte vel være et instrument jeg kunne beherske til det fulle uten å miste interessen, men det var ikke lett. Selv om jeg er svært musikkinteressert er ikke det det samme som at man har evner til å spille et instrument, dessverre. Slik er livet.

Mulig at å spille på kam er det nærmeste jeg kan komme. Fiolin, sag og saksofon var heller ikke noen gode alternativer. Jeg husker godt jeg prøvde en saksofon da jeg bodde i Tromsø, med det resultatet at naboen kom springende og lurte på hva som ble slaktet. (Jeg tror «flisa» var for de viderekommende.)

Ukulelens inntog

Den første Ukulelen kjøpte jeg på Notodden under et besøk hos noen herlige venner som jeg bodde hos under bluesfestivalen der. (Jeg benyttet deres fantastiske gjestfrihet flere ganger faktisk, og hadde det utrolig morsomt.) Jeg tviler sterkt på at noen av mine venner på Notodden husker det, for ingen av oss var vel akkurat i stand til å å gå på en rett linje, eller få pekefingrene til å treffes med lukkede øyne. (Jeg er forøvrig heller ikke sikker på om jeg husket på å vise den frem.) Problemet med den Ukulele var at den ikke var stemt GCEA.

Jeg fant fort ut at det hadde vært en idé å kjøpe en ny. Jeg ville ikke bare bytte strenger, for det kunne jo hende at jeg kunne bli så flink at jeg kunne spille på begge. (Det går an å ha umulige ambisjoner)

Nok om det, en ny ble kjøpt inn, og hvor husker jeg ikke, men det ble et lite instrument jeg faktisk kom til å bli glad i.

Ukulele GCEA -Ukulelen

Flyttingen til Gran Canaria med Ukulele

Så kom tiden for flytting til Gran Canaria, og det som ble med var noen av mine mindre og bærbare instrumenter, derav de to standard Ukulelene (Soprano). Hvorfor begge to? Jo som nevnt over var de jo ulikt stemt. Den som var stemt GCEA var den enkleste å spille på, og var den jeg foretrakk aller mest. Ukulele er jo dessuten skapt for å spille på i et tropisk klima. Er den ikke? Dessuten har den jo røtter til Madeira i Makaronesia. Les historien her.

(Les også bloggen om å flytte til Gran Canaria!)

Det som er praktisk med Ukuleler er at det bare er fire strenger, og derfor enklere enn en gitar. Jeg fikk aldri dreisen på F grepet på gitar så det gjaldt alltid å finne en melodi uten F. Ikke alltid like lett. F på Ukulele derimot er en lek :-).

Etter flyttingen til Gran Canaria fikk jeg jo også mer tid til å leke med den. Nettsiden www.basicukulele.com ble flittig brukt for å få litt kunnskap inn i hodet og fingrene.

Mitt barnebarn, som jeg har hatt mang en konsert for, var mitt yndlingspublikum uten kritisk sans. Han var jo bare noen måneder gammel. Det viste seg at han også likte dette lille instrumentet. Det endte med at han hadde instrumentet i lekegrinda når jeg ikke sto for underholdningen. Dette var et svært uheldig trekk. En av gangen han sto på Ukulelen for å rekke høyere opp på siden av grinda, skjedde det noe med Ukulelen, og den ble ikke seg selv lenger. Egentlig var det helt naturlig, siden det ikke var noe kvalitets instrument. Løsningen ble at jeg skulle kjøpe en ny.

Her startet helvete.

Starten på problemet med Ukulelen

Det skulle vise seg at det var ingen enkel sak å få tak i denne greia. Ukulele hva var det? Gitarer og de tradisjonelle instrumentene her med fem strenger kryr det av, men Ukuleler – NEI! Løsningen ble å bestille en fra et spansk nettselskap. Jeg ville ikke bruke for mye penger på dette.

Får du kjøpt en OK billig Ukulele (av tre vel å merke) kan en bytte strenger til noen av kvalitet, for de som følger med er ofte noe dritt. Da kan man få et instrument en kan ha mye glede av.

Jeg fant så en Ukulele som var satt ned til halve prisen. Jeg trodde dette skulle bli bra, men i ettertid tror jeg nok at førprisen heller var satt opp, enn at prisen var satt ned. Ukulelen ankom og levert på døra av UPS, etter en masse styr så klart.

Levering av varer fra fastlandet (Spania) til koloniene kan være et lite mareritt. UPS hjelper heller ikke til at det skal bli lettvint. Det ender opp med at du må sitte fysisk hjemme å vente på leveransen, som aldeles ikke kommer når du forventer at den skal komme.

hawaiian hula dancers - Ukulelen

Gode strenger

Samtidig som jeg bestilt Ukulelen bestilte jeg også et ekstra sett røde strenger av beste kvalitet, for jeg regnet ikke med at de som fulgte med var noe tess.

Når man bestiller en Ukulele og et sett strenger, skulle man jo tro at de kom samtidig, men det skjedde altså ikke. Telefon til leverandøren, med lovnad om levering umiddelbart. Det skjedde så klart heller ikke, så for å gjøre en lang historie kort, så kom etterhvert strengene levert på døra av UPS (etter to måneder). Hvorfor kunne ikke leverandøren bare putte de i en liten konvolutt å sende dem i posten, i stede for at jeg skulle herje med leverandøren og UPS gang på gang? UPS hadde jo så klart alle slags unnskyldninger, blant annet at de ikke fant frem. (Selv om de har levert her flere ganger.)

Når de endelig kom måtte jeg så også oppgi mitt NIE nummer. På forhånd hadde de også ringt for å få det. NIE nummeret er det nummeret som står på Residencian (beviset på at du er stemplet inn i landet – se historien om det offentlige systemet).

Hvorfor i svarte skal de ha det for et sett med fire små strenger? Jeg har da ikke kjøpt bil, hus eller kjøleskap? Jeg måtte faktisk spørre de om det, og svaret var at jo det måtte de ha når jeg bestilte noe fra et Spansk selskap. (Vi snakker om noe til rundt 5 EUR) Du snakker om sprøyt! Men det var jo enda godt at jeg er lovlig innvandret og hadde dette nummeret.

Enklere fra Kina

Jeg får stadig leveranser fra Kina i posten av billig og ikke billig natur, uten at dette temaet er oppe i det hele tatt. (Mye dritt bestilt i de veldig små timene og muligens ikke helt i kjørbar tilstand.) Og jeg handler faktisk også i vanlige butikker her uten å måtte vise residencia. (Bortsett fra for biler, kjøleskap og dets like.)

Ukulelen –  kvalitet og nye strengproblemer

Så tilbake til Ukulelen, som jeg trodde jeg hadde fått billig. Den var noe skikkelig møkk. Det må være den billigste Ukulele av tre som blir produsert i Kina. (Jeg kunne jo like godt bestilt en god Ukulele fra Kina selv.) Det som skjedde var at når jeg skulle stemme fysaken så brakk den og en originalsteng røk! Er det mulig?

Limet måtte frem, og etter et døgn med herding skulle de nye stengene settes på. (Det skulle være fire røde strenger, men en av dem, C-strengen, var brun av en eller annen uforklarlig grunn. Mest sannsynlig var vel pakkeren fargeblind.) Jeg så da først på demonstrasjonsvideoen på basicukulele.com for å få noen nye tips om festingen, og satte i gang.

For å stemme dritten brukte jeg en app på en gammel iPhone. Tidligere har jeg brukt en annen telefon med utmerket resultat, men denne gangen var det noe alvorlig galt. Helt sikkert min feil. En av de nye stengene røk på nytt. Det var G strengen (til ukulelen altså). Heldigvis så er løsningen å kjøpe en G steng til en gitar. Det går bra. Det blir en lav G, men det går. Den strengen får jeg i hvert fall kjøpt her, inntil jeg fikk kjøpt nye strenger i Las Palmas.

Når jeg, etter en tid, kom hjem fra Las Palmas med smil om munnen og riktige strenger i lomma oppdaget jeg at jeg hadde kjøpt hvite strenger. Så nå har jeg tre forskjellige farger på strengene. Det ser jo ikke ut.

ukulelen-4-strenger-3-farger
4 strenger og 3 farger
ukulelen-limt-og-med-nye-strenger
Ferdig limt og med nye strenger

 

Kanskje mine problemer hadde en mening.

Det var en tidligere kollega og arbeidskamerat som kommenterte et gruff jeg hadde på Facebook i forbindelse med NIE og Ukulelestrenger. Han mente at det mest sannsynlig ikke var meningen at jeg skulle spille på Ukulele. Jeg tror faktisk han har rett. Det er mulig at mine ulyder skaper for stor lyd-forurensning for mine omgivelser. Ikke har jeg kritisk sans for egne bragder, og høre dårlig gjør jeg også.

Like vel – livet ble herlig på Gran Canaria da jeg fikk tak i en ny G-streng (til ukulelen)!

Saludos

Audun

Auduns forhold til ukulelen




Del dette:
Facebooktwitterpinterestlinkedin
Følg oss:
Facebook