Flores – Blomsterøya
Flores er et ekte paradis for turgåere og naturelskere med blomstene, et hovedsaklig jomfruelig og øde innland.
Øya har et rolig terreng preget av høye fjell, bekker som munner ut i spektakulære fossefall.
De pittoreske innsjøene i kratrene minner om øyas vulkanske opphav. Det finnes og noen varme svovelkilder.
Den bærer sitt navn med rette for det er et mylder av blomster og planter, som gjør den til en av de mest vakre og fargerike. Mange av frøene har kommet hit til øya med fugler fra Florida
Geografi
Flores (blomster) er den fjerde minste, og den vestligste øya på Azorene i Makaronesia.
Geografisk ligger øya på den amerikanske sokkelen. Avstanden til naboøya i nord, Corvo, er ca 24 km, til de sentrale øyene mellom 250 og 350 km, og til den mest østlige øya Santa Maria, i den østlige gruppen, ca 600 km.
Rundt øya er det også utallige steinete holmer.
Flores er ca 17 km lang og 12 km på det bredeste, høyeste punktet er Morro Alto på 914m.
Klima
Plasseringen til Flores, så langt vest i Atlanteren, gjør at det naturlig nok er klimatiske forskjeller her i forhold til de andre øyene i Azorene. Temperaturen er moderat hele året, men det er dobbelt så mye regn og vind her i forhold til de andre. Regnet gjør Flores naturlig nok til den grønneste av alle øyene og du kan ofte se en enorm regnbue over øya.
Byer og innbyggere på Flores
Det bor rundt 4.000 innbyggere på Flores. De bor på kysten, som er bratt og forrevet.
Landsbyene er delt i to kommuner, Santa Cruz das Flores, som er hovedstaden og ligger i sentrum av østkysten, og Lajes das Flores på sørkysten. De fleste av innbyggerne bor i disse to landsbyene.
Landbyen Fajã Grande ligger lengst mot vest og er et ytterpunkt av Europa.
Historie
Flores ble oppdaget i 1452 av sjømannen Diogo de Teive på veien hjem fra Newfoundland. Det bodde heller ingen her.
Nybyggerne kom i større skala mot slutten av 1400-tallet, initiert av en adelsmann, som brakte med seg landbruket og storfe. Også her, som på de andre øyene på Azorene, var innbyggerne ikke så interessert i tradisjonelt landbruk. De ønsket å dyrke pastell, som ga større inntekt. Denne Pastell-dyrkingen ble imidlertid gitt opp tidlig på 1500-tallet, siden det var uregelmessige skipsanløp og kostbar transport.
På denne tiden kom det også en ny «bølge» av portugisere til Flores, som satt i gang med dyrking av korn, mais og grønnsaker i den fruktbare jorden. Vanskeligheten med transporten bedret seg ikke, så mange av nybyggerne søkte heller bedre lykke i Amerika.
Mangel på økonomisk utvikling og fremgang fortsatte frem til 1900-tallet da hvalfangsten tok seg opp. Amerikanske hvalfangere hadde kommet til øya allerede i 1860, og de introduserte mulighetene for bedring av økonomien med denne fangsten. Toppen for hvalfangsten ble nådd på 1930-tallet, men selv om inntektene til øya ble bedret, gjaldt ikke dette for alle på øya. Flertallet på Flores var svært fattige, og utvandringen fortsatte.
Nyere historie
Det var rundt midten av 1900-tallet at den moderne tid begynte å vise seg. Den portugisiske marinen etablerte en base i den sørlige landsbyen Lajes og franskmennene etablerte en militær radiostasjon for å kontrollere den internasjonale radiotrafikken.
På grunn av dette ble det etablert et veinettverk og strømnett; og endelig i 1986 fikk Flores sin flyplass.
Utviklingen har gått sakte her, det er en kino på øya, og i 1986 kunne de for første gang se TV i Fajã Grande.
Utvandringen har dessverre fortsatt og øyas befolkning er halvert gjennom århundrene.
Turisme på Flores
De som ikke har gitt opp kampen lever i dag hovedsakelig av landbruk og storfe, og de håper på en økende turisme. Dette er også støttet av EU, som investerer i noen prosjekter med håp om å øke øyas attraksjon, for den er jo en perle i Atlanteren som fortjener å bli oppdaget av turistene.
Du kommer ikke til denne øya for å se arkitektoniske bragder, eller by-sightseeing, for det er jo bare noen landsbyer her. Du kommer for blomstene, plantene, duftene, landskapet, innsjøene i kratrene, uberørt natur, sjarmerende holmer og alt slikt.
Severdigheter
- Rocha dos Bordões. Dette er en fascinerende basalt formasjon. Enorme søyler som nå er klassifisert som Word Heritage site av UNESCO.
- Aguas Quentes. En liten varm kilde med kokende sulfatrikt vann.
- Fjelltoppene Sete Pes, Burrinha, Marcel og Morro Alto (914 meter over havet) er de høyeste punktene på øya.
- Fossene til Ribeira Grande ved Fajazinha faller flere hundre meter og har minst 20 fossefall. Mange av dem faller ned i havet.
- De syv innsjøene i den sentrale delen av øya som gjør landskapet fantastisk. Spesielt Lagoa Funda, som er en dyp sjø, er flott.
- Groto de Enxareus som er en enorm grotte. 50 meter dyp og 25 meter vid.
- Bukten Alagoa med en gruppe av små øyer.
- Fajazinha. En karakteristisk landsby ved havet med ruiner av vannmøller.
Del dette:
