Parkeringsvakten med «egen» parkeringsplass

Parkeringsvakten med «egen» parkeringsplass

Det har seg slik at du kan komme over en grusplass med parkeringsvakter her på Gran Canaria. Eller treffe en kar som hjelper deg til å parkere på en offentlig plass, som for eksempel foran et kjøpesenter.

Disse karene forventer en påskjønnelse i form av klingende mynt. Hverken han på grusplassen eller han foran kjøpesenteret har andre arbeidsgivere enn seg selv.

Smart? Ja!

Parkeringsplassene ved Hospital Insular

Jeg skal ta en eksempel. Ved siden av Hospital Insular i Las Palmas er det noen ubebygde tomter. Parkeringsmulighetene i gatene ved sykehuset er ikke all verden, men det er et stort parkeringshus der.

parkeringsvakten og gateparkering



Parkeringshus og ansvar.

Det er jo flott med parkeringshus, men her som andre steder i Las Palmas, og Gran Canaria forøvrig, koster det jo ganske mye å parkere der i Kanarisk målestokk.

Fordelen derimot i et parkeringshus, eller på et inngjerdet område, er det at da tar de ansvar for bilen din, og er ansvarlige hvis det skulle skje noe med den. Slike garantier har du absolutt ikke på på andre parkeringsplasser. Det har også hendt at de parkeringsvaktene uten arbeidsgiver har ripet opp biler til «kunder» som ikke har villet betale. Disse “vaktene” er av den grunn ikke så populære.

De andre parkeringsplassene.

Hvis du skal legges inn og vil ha med bilen til sykehuset i tilfelle utskriving, eller som rømningsbil, kan jo parkeringshus bli rimelig dyrt. Dyrt kan det også bli ved et langt sykebesøk. Husk at her er familien på besøk hele døgnet, inntektene er lave, og rimelig parkering er kjærkomment. I slike situasjoner er de ubebygde tomtene et fint valg for rimelig parkering.

Parkeringshjelperne

På veien inn mot sykehuset er det noen som står langs gata og vil ha deg inn på ledige gateparkeringsplasser, hvis det tilfeldigvis skulle være noen ledig, og de ønsker jo så klart en mynt.

Gutta på grusplassene er på et litt annet nivå. De er “parkeringsvakter” på “beslaglagt” eiendom. Flere av dem har på seg en gul vest for å virke mer autoritære, og du kan også være så heldig å få en parkeringsbillett. Men ikke alltid. Prisen for parkering er 1€. Det er da det samme om du parkere i 10 minutter, eller i 10 dager. Veldig praktisk ved parkering av fluktbil. Kommer du utenfor «arbeidstiden» til disse vaktene er det så klart gratis å parkere, for ingen kan gi deg bot. (Les om parkeringsbøter her.)

Er det så noen som bryr seg om denne parkeringsordningen? Nei ikke i det hele tatt, virker det som. Jeg tror mange syntes dette er en mer eller mindre grei ordning, men politiet er ikke noe særlig begeistret. Parkeringsvaktene bryr seg ikke nevneverdig om at det på andre siden av gata er et hovedkvarter til politistyrken Guardia Civil, og de uniformerte virker ikke til å reagere. De må vel kanskje først ha en anmeldelse fra grunneier i 10 eksemplarer etterfulgt av lange forhør. Hvem vet?

Disse parkeringshjelperne må ikke forveksles med parkeringsvaktene i gatene i for eksempel Vecindario. Der er de faktisk ordentlige parkeringsvakter, og her får du alltid billett etter hvor lenge du skal parkere.



 

Parkeringsvakten José

Så tilbake til de på grusplassen. Jeg kan fortelle litt om en kar der som heter José. En tilsynelatende trivelig pratsom kanarier, som de som regel er. Litt fyldig, og ikke med en tanngard som hadde vært en filmstjerne verdig. Det var nok en del mangler der.

Parkeringsvakten José er en mann i sin beste alder. I 50 åra. Han har kone og tre hjemmeboende barn, men ikke registrert jobb. Han har vært arbeidsløs en tid, og de har problemer med å få endene til å møtes. «Barna» gir ikke store bidrag, for de har tidvis bare strøjobber de også. Voksne ugifte barn bor jo lenge hjemme hos sine foreldre her, for de har ofte ikke råd til å skaffe seg noe eget. Det kan jo også i enkelte tilfeller skyldes at de har litt vondt i arbeidslysten, både i forhold til jobb og til å stelle eget hus. (Det er jo veldig kjekt med mamma da.)

Det er tross alt ikke bare bare for en voksen mann, som José, uten nevneverdig utdannelse, og uten språkkunnskaper å få seg en jobb. Hadde han kunnet noe annet en kanarisk kunne han jo hatt en mulighet i øyas enorme turistindustri, men han er ikke der. Stort sett har han gjennom livet hatt jobber inne byggebransjen som sjauer av ett eller annet slag, siden han heller ikke har noen fagutdannelse.

Etter at byggestoppen kom og det ble dårlige tider for denne bransjen, har han stort sett vært arbeidsløs. En kan vel si at de totale inntektene for ham og hans familie så vidt har dekket et eksistensminimum. Det ble ikke mange økonomiske krumspring der i gården.

Idéen til Jesus.

Så en dag fikk han et tilbud fra sin gode venn Jesus, som hadde sett en forretningsmulighet som bare lå der og ropte på dem. Nemlig parkeringsvakter. Jesus var vel og merke ikke fra Nasaret, eller langt over 2000 år, men fra San Cristóbal som ligger på høyre side av motorveien før du kommer inn til Las Palmas (på andre siden av motorveien ved sykehuset), og på samme alder som José. De var forøvrig to god naboer, og i motsetning til José var han en tynn stake.

Å få jobb som parkeringsvakter i byen, Las Palmas, var omtrent utenkelig siden hans forbindelser, venner, kompetanse etc ikke var de rette, og det var rift om få disse jobbene.

På denne plassen derimot var og ble de sine egne herrer. Her kunne de bare møte opp når de ønsket, rettlede folk til en ledig plass og kreve inn gebyret. Med et gebyr på 1€ er det også lett å gi igjen på en stor seddel, uten nevneverdige matematiske evner, og prise er ikke så høy at noen gidder å bry seg. Dette ble for ham og hans familie en tilnærmet suksesshistorie. Endelig hadde han en meningfull jobb. En jobb å gå til. Stort sett fornøyde kunder som kunne parkere til en rimelig pris. Kort arbeidsvei, bare rett over motorveien. Greie biinntekter i hans målestokk vel og merke, og alt ble fryd og gammen.

Parkeringsplassene i historien om parkeringsvakten

Jobb/tigging

Det er jo mye lettere å gi penger til en fattig stakkar som prøver å gjøre noe for deg, og jobber hele dagen, enn til en som sitter på gata og tigger. Noe som kanskje hadde vært alternativet til José og Jesus. Hva de gjør med bilen til de som rettmessig nekter å betale, vet jeg derimot ikke. Lang ripe i lakken? Hvem tør ta sjansen?

Så betal og smil! Pengen går til et godt formål, nemlig lommeboka til parkeringsvakten.

 

Liver er herlig på Gran Canaria, spesielt når du finner et rimelig sted å parkere, sa gjerrigknarken.

Saludos

Audun

Auduns forhold til parkeringsvakten




Del dette:
Facebooktwitterpinterestlinkedin
Følg oss:
Facebook