Et tabuområde.
Her kommer en liten historie om mitt møte med urolog på Gran Canaria. Det er ikke det man helst vil, men det er lurt ved høy kilometerstand.
Må ikke leses av de sarte!
Litt info om Sykehushistoriene.
Disse historiene med Sykehushistorier bør leses i sammenheng fra den første og utover.
Historiene så langt:
Jævlig vondt! – Sykehushistorier fra Gran Canaria/Spania
Sykehushistorier 1 – Sykehus på Gran Canaria. Her med en innføring om hvordan man røyklegger et venterom.
Sykehushistorier 2 – Leger. spanske leger, hvordan en kommer inn i systemet, hvordan få tak i en lege, norske pilletrillere og cubanske synske leger.
Sykehushistorier 3 – Legetimer og fritid. Noen ganger kommer man inn både før og etter oppsatt time. Jeg fikk det rimelig travelt en gang jeg fikk før oppsatt tid.
Sykehushistorier 4 – Leger og språk. Dette er ikke et problem normalt, men det kan føre til noen utfordringer når du ikke behersker spansk.
Sykehushistorier 5 – Blodprøver. Full kontroll og du kan lage deg et arkiv over dine testresultater.
Sykehushistorier 6 – Spesialister. Det er lett å få en henvisning, men en utfordring å få en time. Hvordan få time ved å bli fly forbandet.
Sykehushistorier 7 – Innleggelse på sykehus. Noen ganger er det en fordel å bli lagt inn for å en raskere diagnose.
Sykehushistorier 8 – Hospital San Roque Maspalomas nr 2. Noen dager er ikke som andre. Her er en av mine dager som jeg gjerne kunne unngått.
Sykehushistorier 9 – Endoskopi. Skrekken for å spy ut hele rommet.
Sykehushistorier 10 – Rehabilitasjon. Det kan til tider være tilnærmet umulig å finne frem til dit du skal uten en god innføring i systemet.
Sykehushistorier 11 – Psiquiatria – Psykiatriavdelingen. Er det noe som funker under topplokket? Da er det kjekt med en sjekk.
Prostata problemer
Det er vel ett tema, eller rettere sagt en plage, som ingen mann snakker frivillig om, og det er prostata. Merkelig at dette er et tema som det er forbundet med skam å snakke om, eller i hvert fall flaut. Det er det også for meg, så jeg skal prøve så godt jeg kan.
En annen grunnen til at det ikke snakkes om det er kanskje for at en ordentlig mann ikke skal ha trøbbel i det departementet.
Det har seg slik at denne kjertelen, i menns underliv, vokser hele livet, men i ulik hastighet hos de enkelte personer. Noen får tidlig merke endringen og andre senere. Det er derfor mest sannsynlig at de fleste voksne menn har en forstørret prostata som fører til enkelte plager.
- Nattepissing
- Litt tungt å komme i gang med vannlatingen
- Dårlig trykk på strålen.
- Etterdrypping
- Følelsen av at en ikke fikk tømt blæra.
- m.m.
Dårlig trykk på strålen må en være spesielt oppmerksom på i fylla. Da kan trykket være veldig dårlig på slutten. Hvis du sitter på en bar/restaurant å ser en mann komme ut fra toalettet noe utpissa, så er det prostataen som har skylda. Jeg har noen bilder av det på netthinnen som jeg ikke klarer å slette. I ett av tilfellene ble mannen sporenstreks geleidet hjem av kona.
Det samme kan det være hvis du går inn på et toalett og ser urin på gulvet foran potta. Det er ikke nødvendigvis at de før deg har undervurdert størrelsen eller avstanden.
Vel, vel. Jeg merket min forvokste i god tid før jeg flyttet fra Norge, så jeg hadde vært hos lege og fått medisin for det. Det å stå opp mitt på natta for å pisse flere ganger, så jeg ingen hensikt med.
Frykten.
Jeg tror at en av grunnene til at menn ikke går og får medisin, er frykten for undersøkelsen. Nå skal det sies at det er langt fra alle leger i Norge som liker det heller. De tar en blodprøve og gir deg tabletter.
Passe på bør man jo gjøre, på ett eller annet vis. Det kan jo til og med være farlig, for prostatakreft er jo ikke noe en ønsker seg. Stakkars de som får det.
Prostatakreft er forøvrig den mest utbredte kreftformen for menn i Norge. Det sies at en av åtte får det.
Det virker som om fastlegene kvier seg også.
Av og til kan det være praktisk at fastlegen er borte. Da kan en få et litt annet syn på saken.
I Norge
Første gangen jeg fikk en undersøkelse/»overgrep» var faktisk i Fredrikstad i Norge, ikke så lenge før avreise/flytting til Syden. Fastlegen min hadde tydeligvis ingen ønsker om å rote oppi der det alltid er mørkt, men så var det en gang han var på ferie.
Legen jeg ble sendt til spurte meg om jag hadde hatt en undersøkelse, noe jeg måtte innrømme at jeg ikke hadde hatt. Han var rystet over at prostataen ikke tidligere var undersøkt.
Kaldsvetten krøp oppover ryggen når jeg forsto hva han ymtet frempå om, og var i gang med å iverksette. Jeg tror faktisk at han egentlig var russisk. De er kanskje ikke så nøye på det, og er muligens mer grundige. Det ble mitt første møte med en kald legefinger.
På Gran Canaria
Her på øya har heller ikke min fastlegen foretatt en slik undersøkelse på meg. Siden jeg hadde noen tabletter for prostataen fra Norge, og siden han årlig tok blodprøver for å se status, var ikke dette på noen dagsorden.
Så var det en dag jeg skulle til fastlegen på Gran Canaria for å få ny resept på mine medisiner, inkludert den for prostataen. (Reseptene har kun et halvt års gyldighet.) Jeg ønsket et bytte for denne sist nevnte, for den hadde mistet noe av virkningen. Det betyr opp om natta.
Så skjedde det det samme her. Legen min var på ferie, og det var en ferievikar som tok imot meg. Når vi så kom inn på dette tema om prostata, spurte han meg om når jeg hadde vært hos spesialist sist. En urolog hadde jeg jo aldri vært hos. Det hadde jo aldri vært snakk om dette i Norge.
Han ble sjokkert, og det ble sporenstreks rekvirert undersøkelse hos urolog.
Urologen
Den urologen jeg ble sendt til holdt til på vårt spesialistsenter i sør. Det vil si i Vecindario i kommunen Santa Lucia. Dette var en alvorlig kar i 40 åra, med en kvinnelig assistent. For min del hadde jeg satt mer pris på at begge var kvinner. (Senere ble det kvinnelige innslaget byttet ut med en svært hyggelig mann på det andre laget.)
Ved første gangs fremmøte hos urolog måtte jo det komme, som jeg hadde gruet meg til. UNDERSØKELSEN!
Saumfaringen
Dette er jo alle gutters skrekk – besøk hos urolog med undersøkelse av prostataen. Ja, når jeg tenker meg om så er det vel ikke alle gutters skrekk kanskje, men iallfall min
Jeg trodde at det var å ta en bøy, som for russeren i Fredrikstad, men den gang ei.
Det var å legge seg ned på ryggen. Han tok innsmettet fra den posisjonen, og så tok han noe annet. Nemlig en ultralydundersøkelse.
På undersøkelsen kunne han fastslå eksakt størrelse på «klumpen».
Det var i dette øyeblikket jeg holdt på å spørre urologen: Blir det gutt eller jente? Heldigvis ble spørsmålet stoppet før det kom ut, for jeg regnet med at det hadde han fått tusen ganger før.
Det eneste skuffende ved ultralydundersøkelsen av menn i forhold til damer, er at vi får ikke et bilde med hjem. I hvert fall fikk ikke jeg det.
Pissehastighet
Siden jeg nå endelig hadde kommet meg til en skikkelig urolog, tenkte jeg at det var på sin plass også å beklage det elendige trykket. Som tenkt så gjort, og det endte med at urologen bestilt en test av dette.
Disse testene kunne de ikke gjøre i Vecindario, så jeg måtte til Las Palmas, Hospital Insular, for å få målt dette.
Jeg innrømme at jeg var spent på hvordan dette skulle måles.
Målingen
Når jeg kom frem dit var det en rekke pasienter som hadde blitt sendt dit fra sine urologer. Både kvinner og menn. Alle fikk utdelt en flaske vann, og ble bedt om å sette seg og vente til trykket var stort nok til at det kunne måles. Hvis en flaske ikke var nok, var det bare å gå å få en til, eller flere.
Når jeg følte at tiden inne, ble jeg geleidet inn bak ett forheng hvor apparaturen sto. Det så veldig enkelt ut, men innretningen var koblet til en datamaskin på den andre siden av forhenget hvor de analyserte resultatet.
Ja, nå var jeg enda en erfaring rikere.
Oppfølgingen hos urolog.
Som tidligere nevnt er det en god oppfølging fra spesialistenes side her på sørlige breddegrader. Årlig blir blodet kontrollert, og rutinemessige besøk hos urologen blir avholdt, hvorpå medisineringen blir evaluert. Dette varer til urologen syntes at tingenes tilstand er grei. Etter dette blir oppfølgingen tatt hos fastlegen, med åpen dør for tilbakekomst til spesialisten ved forverring.
Supert for en voksen mann!
En liten bemerkning. Under coronapandemien i 2020 hadde jeg time hos urologen. Den foregikk på telefon. Heldigvis ble de ikke fortatt rektal undersøkelse via Skype.
Neste historie blir om:
Sykepleiere, mat og medisinering. Hva med en flue i suppen?
Heng med!
Følg oss:
Del dette:
