Det er tre typer, eller kategorier, mus:
- Den dere kan tenke dere.
- Den som tilhører en datamaskin, med eller uten en tråd (ledning)
- Den lille som har hale, fire ben og pels
Av disse tre typene hater jeg nummer tre.
Er det mus av type 3 her på Gran Canaria? (Nummer en og to er det så absolutt.) Ja, faktisk så er det det. Jeg for min del hadde ikke sett, eller hørt om det, frem til denne opplevelsen.
Oppdagelsen av mus av type 3.
Det hele startet med at min fornuftige halvdel kom opp fra underetasjen, hvor vi har soverom og bad, med stritt blikk og ganske opprørt. Det er en mus på badet proklamerte hun. Kategori 1 kunne det jo ikke være i og med hun var i hovedetasjen, så det måtte være kategori 3 hun mente. Nå skal det også sies at dørene i underetasjen står oppe fra morgen til kveld, så det er ikke problematisk for en liten mus å komme inn.
Jeg er svært lite glad i mus av denne kategorien, for å si det svært mildt. Bort imot redd er vel et bedre uttrykk. Likevel er det min oppgave, som mann, har høyere myndighet bestemt, å håndtere mus og rotter. Sistnevnte er jeg enda mindre glad i. (Pyse er vel en riktig betegnelse på denne typen menn.)
Jeg stormet ned, etter en lang tenkepause og oppsamling av mot, og gløttet på døra inn til badet. Først så jeg ingen ting, deretter en liten skapning som pilte inn bak vasken. Søt er vel den betegnelsen min datter ville gitt den.
Jakten.
Døren ble umiddelbart barrikadert med bæreposer inn i alle luftespalter i døra og under døra. (Her er det ikke terskler så det er ingen hindring for vann, insekter eller noe annet.)
Deretter bar det av gårde til en jernvarehandel, for å få kjøpt inn passende remedier. Etter mitt syn skal mus være i en felle fremfor å pile rundt. Det ble kjøpt inn fire feller. To av den vanlige typen hvor man setter på en godbit som lokkemat, og to av en nyere type ferdig med åte. Super Cat – et tillitsbyggende navn på en felle. Jeg har aldri sett denne nye typen før, men så har jeg heller ikke svart belte i jakt på mus av type 3. Sist gang var tidlig på 1990-tallet da vi hadde fått mus inn i campingbilen.
Fellene ble satt ut på badet, og så var det bare å vente. Den påfølgende natta syntes jeg at jeg hørte at det kravlet på soverommet, men slo det bort med at dette var innbilning i halvsøvne. Så syntes jeg at jeg hørte en felle slo igjen, og jeg innbilte meg at nå var jakten over. Der tok jeg skammelig feil.
Dagen etter inspiserte jeg badet med friskt mot, og oppdaget at det ikke var noen mus i noen av fellene. Hvorfor ikke det da? Var den virkelig så utspekulert?
Ryddingen
Den morgenen tenkte jeg at jeg skulle rydde litt på soverommet siden jeg likevel ventet på den herlige lyden av at en felle skulle avlive den lille fysaken. Det ble ryddet litt, og så skulle jeg bære en håndveske, som sto på gulvet, opp til hovedetasjen. Dere vet hvordan det er med kvinnfolk og vesker. Det blir aldri for mange av dem. (Er det en genfeil?)
Med vesken i hånd og med resolutt gange var jeg på vei bort til trappa. Da fikk jeg (pysa) sjokk, og hadde jeg hatt dårlig hjerte så hadde jeg vel omkommet der og da. Musa hoppet ut av veska og pilte bort under en gardin vi hadde foran en haug med kasser, kofferter, golfbager, julepynt og alt mulig annet i en krok i gangen ved kjellerstua. Det er jo ingen bod i huset, så et sted må jo slikt være. Da ble problemet enda verre for der hadde jeg ikke tenkt å rydde, og nå hadde musa alle muligheter.
Tankene virret rundt i hodet mitt.
- Hvordan hadde musa klart å komme ut av badet?
- Hadde jeg bodd på et rom sammen med en mus?
- Hvorfor var jeg så uheldig at den skulle få slippe unna og gjemme seg bak i den haugen?
- Har dette med dårlig karma å gjøre? Kunne den i det minste ikke bare pilt ut?
Ny jakt
Fellene ble relokalisert og stukket med skjelvende hånd inn bak gardina, og en barrikade av kofferter ble satt opp foran, akkurat som om det skulle hjelpe. Dørene til soverommene ble lukket og ventingen startet.
Dette tok tid, men en gang måtte jo musa av kategori 3 ønske å komme seg ut fra rotet bak gardina og få lyst på godsakene i fellene.
Tålmodig var den lille musa, noe jeg ikke var. Omsider, dagen etter hadde vi fangst i en av 
fellen. Det var i en av de nymotens fellen. Mine godbiter var den tydeligvis ikke så interessert i. Hva kunne det være i den fella som danket ut min meny? Ikke vet jeg, men da var i alle fall problemet løst.
Husets beredskapsgrad ble umiddelbart senket fra rød til grønn, og alle kunne senke skuldrene. For å være på den sikre siden, ble fellene stående i ytterligere noen uker. Vi kunne jo ikke være helt sikre. Kanskje den hadde hatt med seg en kompis? Heldigvis så var det bare denne ene, og vi levde lykkelig i tiden etterpå.
Livet er herlig på Gran Canaria, bare en slipper å få mus av kategori 3 i huset.
Saludos
Audun
Del dette:
