Isla de Lobos og Chinijoøyene – de små Kanariøyene
Isla de Lobos og Chinijoøyene er noen små ubebodde øyer, unntatt en, i de Kanariske farvann. Chinijoøyene ligger i den nordligste delen av øygruppen. Selv om Isla de Lobos ikke har noe med Chinijoøyene å gjøre er den tatt med på denne siden, fremfor å gi den en egen.
Alle er Kanariøyer, men inngår ikke i rekken av de 7 store. La Graciosa tilhører Chinijoøyene, men har delvis eget selvstyre fra juni 2018, og blir dermed den 8. Kanariøya.
Isla de Lobos
Isla de Lobos er en liten Kanariøy. Navnet betyr Ulveøya. Med dette menes det ikke ulver, men Lobo Marinero, Sjøulv eller Munkesel. Munkeselen er nå utryddet på Kanariøyene.
Øya ligger bare 2 km nord for Fuerteventura, og har et areal på 4,6 km².
Formelt sett tilhører den La Olivia på Fuerteventura.
Isla de Lobos har vært et naturreservat siden 1982. Turister kan dra til øya på dagsturer med båt fra Corralejo på Fuerteventura. På øya er det noen fasiliteter for turister og noen hus for lokale fiskere.
Fyret på Isla de Lobos ble automatisert i 1968 og fyrvokteren og hans familie var de siste som bodde fast der.
I 1405 var Isla de Lobos forsyningsbasen når Jean de Béthencourt erobret Fuerteventura. (Se Fuerteventura og Kanariøyenes historie)
Alderen på Isla de Lobos anslås til å være mellom 6000 og 8000 år. Det høyeste punktet er øyas vulkankrater, Montaña La Caldera på 127 moh.
Det er også en liten innsjø på Isla de Lobos, men det lille regnet som kommer her, gjør at landskapet er tørt. Likevel er det over 130 plantearter her.
Fugler er også en viktig del av Isla de Lobos. Det er mange sjøfugler som holder til her, og som har redene på fjellet. Det er mye fisk i havet rundt Isla de Lobos. Blant annet også Barrakuda og Hammerhodehai.
På grunn av den store økologiske variasjonen er det et vernet område, Parque Natural del Islote de Lobos. Spesielt er det et verneområde for fugler.
Turisme på Isla de Lobos
Det er populært å ta en dagstur ut hit fra Fuerteventura, for de som har interesse for flora, fauna og geologi. Det går regelmessige båter fra havnen i Corrajeo på dagtid. Det er kun tillatt å bevege seg i enkelte områder, og på oppmerkede stier. Stiene fører de besøkende gjennom et variert landskap, også til fyret på Punto Martino, og til toppen av krateret.
Det er også en liten lagune, Playa de la Concha, med sandstrand hvor man kan bade. De som ønsker det kan også søke om tillatelse, fra de lokale myndighetene, til å campe på Isla de Lobos. Maksimum er 3 netter, og på et område som heter El Carpintero.
På Isla de Lobos er det en liten restaurant, som er drevet av familien til den tidligere fyrvokteren. De bor faktisk her, så med dem og turistene i telt, samt overnattingen til fiskerne, blir Isla de Lobos ikke helt ubebodd.
Hvis du ønsker informasjon om strendene på Kanariøyene vedrørende:
- Sikkerhet og flaggmerking
- Blått flagg
- UV-indeks
- Oversikt over strendene med siste registrering av tilstand og kvalitet på vannet
- Værmeldinger
- Tidevann
- Vind
- Varslinger for regn og skyer
Gå til siden Strender Kanariøyene.
Chinijoøyene
Chinijoøyene er en øygruppe nordøst i Kanariøyene. Øygruppen består av:
- Montaña Clara
- Alegranza med sine holmer og skjær
- La Graciosa. Den eneste av Chinijoøyene som har bosetting, og er derfor under de øvrige Kanariøyene. Se egen side. I juni 2018 ble det bestemt at La Graciosa skal ha delvis administrativt selvstyre med eget budsjett.
- Roque del Este
- Roque del Oeste
Totalt har Chinijoøyene et areal på 192,7 km², og hører administrativt til kommunen Teguise på Lanzarote, i provinsen Las Palmas. Øyene ble vernet i 1986 og omklassifisert, og gjort om til et spesielt vernet område for fugler, i 1994.
Montaña Clara
Montaña Clara (betyr lyst fjell) er en liten ubebodd øy. Den ligger bare ca 2 km nordvest for for La Graciosa (Hvis du ser på oversiktsbildet av La Grasiosa, på denne øyas side, eller over her, vil du se øya svakt i bakgrunnen.) Arealet på øya er 1,33 km2. Det høyeste punktet er er 256 moh.
Øya er et tilholdssted for sjøfugler, og er derfor en del av naturparken.
I august 2007 var Montaña Clara lagt ut til salg fra den siste eier, Mariano López Socas. (Han var forøvrig borgermester i en liten by på Lanzarote.) Salgsprisen var på 9 millioner EUR. Om du hadde fått kjøpt den, så hadde du vel neppe fått lov til å bygge en residens der 🙂
Alegranza
Alegranza er den nordligste av Kanariøyene. Arealet er på 10,2 km². Øya har en vulkan, Caldera de Alegransa, med et krater på 1,1 km i diameter, og en høyde på 289 m. Det nest høyeste er Montaña de Lobos på 256 m og det neste er La Rapagura. Den nordre delen er hovedsakelig flat.
Alegranza er en del av naturparken, og det bor ingen her.
Nordøst på Alegranza ble det bygget et fyr på Punta Delgada mellom 1861 og 1865. Dette ble i 2002 et historisk monument.
Navnet, Alegranza, tror man er utledet fra det spanske ordet for glede, for Jean de Betahencourt følte glede når han så land. (Se Kanariøyenes historie om denne mannen)
Øyen er eid av Jordán-Martinón familien siden 1940-tallet.
Roque del Este
Roque del Este betyr kanskje Steinen til øst eller helst fjellet til øst, og er også en liten ubebodd øy. Den ligger 11 km nordøst for Lanzarote.
Dette er den østligste av Chinijoøyene, og den nest minste. Som de andre øyene er også Roque del Este av vulkansk opprinnelse og det høyeste punktet er på 84 meter. Denne øya inngår også i det vernede området.
Roque del Oeste
Roque del Oeste betyr muligens Steinen eller mest sannsynlig fjellet til vest selv om det virker som en stor stein :-). Øya blir også kalt Roque del Infierno. Denne ligger 0,6 km nordøst for Montaña Clara i den mest nordøstre delen av Kanariøyene. Det høyeste punktet på «steinen» er 41 moh. Roque del Oeste inngår også i det vernede området.
Klima for Kanariøyene har egen side!
Del dette:
