Normene for parkering er noe annerledes her på Gran Canaria, enn de er i Norge. Går det an å parkere, så gjør man det. Er det midt i en rundkjøring, så spiller heller ikke det så stor rolle.
Det eneste problemet er at du har ikke peiling på når du er den uheldige og får bot. Jeg har en følelse at det er et slags lotteri med negativt fortegn.
Reglene
Det er jo noen regler man helst skal følge:
- Hvis det er gul stripe skal man ikke parkere langs denne. (Helst)
- Skilt regulerer jo også parkeringen her som i Norge med all stopp forbudt og kun for av og på stigning.
- Handikapmerkede plasser må man holde seg borte fra. Her er det lett å få bot.
- Blåmerkede parkeringsplasser kan man betale på hvis man ønsker, virker det som. De er ikke, etter sigende, underlagt de samme reglene som de hvitmerkede. Får du bot på en blå er den kanskje på 100 EUR, og du kan legge boten og et par EUR på parkeringsautomaten. Dette fordi det er private som driver inn dette, og de går normalt ikke videre med saken. For min del så pleier jeg å betale. Det går sikkert til et godt formål (Parkeringsvaktene eller i lomma på han med den blå malinga?). Er det hvite parkeringsplasser er det verre, og der må man betale, for de er offentlige. Hvis det er parkeringsautomat, eller parkeringsvakter som samler inn penger, vel og merke.
Folk er utrolig flinke til å lukeparkere her, men denne varianten har jeg enda ikke sett:
For å ta det på det personlige planet – mine parkeringsbøter:
Jeg har vært den uheldige og fått noen parkeringsbøter her. Får du en parkeringsbot fra politiet er den ganske stiv, 200 EUR. Betaler du innen en frist, slipper du med halve. Skal du klage på boten er behandlingstiden såpass lang at du havner utenfor tidsfristen for å få halv bot. Det vil si at hvis du ikke får ettergitt boten, så må du betale full pott. Hvis du betaler og klager, tror jeg de kaster klagen din, for du har jo betalt og da har du akseptert boten.
Den første boten – ikke pen parkering!
Den første boten jeg fikk av politiet syntes jeg var forferdelig urettferdig. Jeg hadde parkert langs en hvit stripe, ikke gul, på et sted det kontinuerlig er parkering, og hvor også jeg parkerte titt og ofte uten problemer. Så en natt kom boten. Det var en bil foran meg og en bak. Jeg fikk bot, men ikke de andre. Hvorfor det? Aner ikke! Kanskje for at jeg hadde rattet på feil side i bilen, og politimennesket ikke likte engelskmenn. Hva vet jeg.
Jeg fikk tak i en politimann, og han sa jeg burde parkert på den andre siden, og der er det også hvit stripe. Hva jeg hadde gjort galt, vet jeg fortsatt ikke, ikke pen parkering sto det på boten.
Boten betalte jeg innenfor fristen for å få rabatt, og leverte en klage med bilder av hendelsen. Den hørte jeg ikke noe mer om. Jeg purret på klagen til kommunene og til sjefen for Policia lokal. Dette var totalt bortkastet. Hørte aldri noe. Jeg tok så en tur på nytt til kommunen, som politiet er underlagt, og de sa: ja når du har betalt så har du jo akseptert at du har gjort noe galt. Man lærer jo litt av det. Etter det parkerte jeg på den andre siden.
Bot nummer 2
Etter en tid med parkering på den andre siden, kom det en vakker dag (det er jo stort sett bare vakre her da) en ny bot. Denne gangen fikk den foran meg bot også, men ikke den bak. Jeg ble forbannet (på nytt) og var i villrede, for jeg ante jo fortsatt ikke hvorfor jeg hadde fått boten. Jeg burde jo så absolutt ikke hisse meg opp for slike trivialiteter. En må jo passe på blodtrykket i min alder.
Denne gangen forsøkte jeg en annen taktikk. Jeg betalte ikke. Skrev en klage, med bilder, og forklarte at jeg sist ble anmodet om å parkere på denne siden. Etter en måneds tid gikk jeg til kommunen for å høre hvordan det sto til med klagen min. Svaret jeg fikk var at den ikke var behandlet enda. Nei vel tenkte jeg, da spør jeg ikke mer, for nå er vi opp i to hundre EUR sonen. Dette er nå to år siden, fortsatt har jeg ikke hørt noe. Vil jeg høre noe, eller ligger det en bot å venter på meg hos kassereren i kommunen? Ikke vet jeg.
Min konklusjon er: Hvis en får bot et sted en normalt ikke har gjort noe galt ut fra merking, skilting og sunn fornuft, ikke betalt og skriv en klage med bilder. Det kan jo hende at den blir glemt.
Forholdet til parkeringsforbud
I alle fall får man et noe avslappet forhold til parkering, for det går jo normalt bra. Jeg klager ikke, for mye gal parkering har jeg utøvd på denne øya, så jeg skulle vel egentlig hatt mange, mange flere 🙂 (Det kommer en blogg/historie senere om den gangen jeg var heldig å få parkeringsbot!)
Jeg har i hvert fall forstått at hvis man ønsker mer fritid uten å måtte ergre seg, og fly rundt på offentlige kontorer, burde man ikke ha bil. Er man uheldig med parkeringen er det en virkningsfull diett for lommeboken også.
Jeg hørte også om en som flyttet til Sveits fra Gran Canaria. I løpet av en uke hadde han opparbeidet seg en stor bunke med parkeringsbøter, noe som var helt uforståelig for ham. Det er jo ikke lett å venne seg til nye systemer og regler for de som er herfra heller.
Egen parkeringsplass
Det er også en annen pussig sak her. Hvis du har garasje eller parkeringsplass på tomten, skal du gå til kommunen med tegning av parkeringsplassen din, og betale en del EUR, for å få en gul stripe uten for din parkering, og skilt på hver sin side. Hvis du gjør dette, og en luring parkere deg inne, er politiet svært behjelpelige med å få tauet vekk bilen (ellers ikke). Dette gjelder også hvis en annen parkerer på din plass. Hvis du ikke kjøper den gule streken, kan du faktisk få bot for å ha kjørt over fortauet. Heldigvis skjer dette sjelden, men risikoen er der.
Like vel, livet er herlig på Gran Canaria. Noen parkeringsbøter må man tåle!
Saludos
Audun
Del dette:
