Du har mest sannsynlig lest eventyret til H C Andersen om den standhaftige Tinnsoldat. Dette er historien om den standhaftige kakerlakk.
I tempererte strøk, som her på Kanariøyene, og Makaronesia forøvrig, er det ikke til å unngå at en må bo sammen med disse «forferdelige» billene. Men adferden deres kan stundom bli noe interessant.
Hvis noen sier at de ikke har sett kakerlakker her kan det mest sannsynlig være av følgende årsaker:
- Man er sveiseblind av en eller annen grunn.
- Man legger seg ved dagsrevytider. Kakerlakkene er hovedsakelig ute og jogger om kvelden og natta.
Insektene.
Før trodde jeg at de store brune var Tyske kakerlakker, men det har jeg nå lært er feil. De er små, blir maks 1,6 cm, så vi er nok kanskje heller ut satt for en Amerikansk invasjon. Dette er jo også svært mulig siden det er mye trafikk mellom Kanariøyene og Amerika.
Jeg har sjelden opplevd mygg, veps og bier. Jeg har aldri sett klegg, knott, skaumann/flott eller ormer. En gang har jeg sett mus og rotte. (Les historien om mus i hus). Aldri har jeg sett brennmaneter selv om jeg bader i havet en gang i uka hele året her på Gran Canaria Sør. Svært sjelden ser jeg ubehagelige insekter av noe slag bortsett fra kakerlakker. Konklusjon: Det er helt topp!
Første gang vi så en kakerlakk, etter at vi kom ned til Gran Canaria, fikk vi helt panikk. Gubben i huset (meg) ble raskt beordret til å avlive billen. Jeg var jo utdannet soldat så det var vel helt naturlig. Etter dette oppdaget vi at denne kampen var håpløs. Vi begynte derfor å gi de navn så de ikke skulle virke så motbydelige. Per og Kari og alle de navna vi kom på i farta. Dette hjalp heller ikke stort.
Hvorfor reagerer vi på kakerlakker?
Jeg har lurt noe voldsomt på hvorfor vi reagerer slik på disse billene. Vi fikk da ikke panikk i Norge hvis vi så en like stor hornbille. Så hvorfor denne panikken for en kakerlakk? Det er jo en skapning vi bare må lære oss å leve med.
De som tror at det går an å bo her uten dem tar feil. Det er håpløst, men det går an å holde kakerlakk bestanden nede. Til dette er det en rekke remedier å få kjøpt over alt, og firmaer som skor seg på folks frykt.
Hva er vi redde for? Ikke biter den, ikke stikker den, ikke stjeler den og ikke slår den. Den løper fra deg så snart du starter jakten. Hvorfor er vi redde da? Er det fargen? Farten? Hva er det?
Etter en rundspørring i hjemmet var dette resultatet:
- Fargen er ekkel (De store Amerikanske, de små Tyske har jeg ikke sett hvis ikke det er de jeg kaller ungdommene? Jeg er jo ingen entomolog, må vite.)
- Den springer fort
- Det er sannsynligvis svært mange av dem selv om vi bare ser en.
Det var 100% oppslutning på undersøkelsen, men så var jeg alene hjemme.
En vitenskapelig undersøkelse.
Etter en tid kom min kone hjem. Deltakelsen i undersøkelsen ble dermed doblet, men fortsatt 100%, så dette kan regnes som en vitenskapelig undersøkelse med jevn fordeling av de utspurte fordelt på kjønn og herkomst fra Nord- og Sør-Norge.
Hennes svar var:
- For store
- Ekle – uten å kunne gi noen begrunnelse
- Vi vet at det er mange.
Jeg vil i ettertid tilføye at de er minst populære når de flyr i fylla (det virker slik), og kan lande hvor som helst.
Ingen i undersøkelsen kom med argumenter som at de kan spre smitte og parasitter. Kanskje det har med at vi har kjøleskapet lukket og ikke har de som kosedyr?
Frykten for kakerlakker.
Hva da når den har en annen farge en den brune ekle? For vi har dem også her i Maspalomas. Da er vi faktisk mindre redde, men vi liker dem ikke.
Jeg har kommet frem til at frykten må være genetisk. Vi har jo ikke lært dette, for vi hadde ikke en kakerlakk der vi bodde i Norge. Eller er det frykten for et ukjent insekt? Det kan heller ikke stemme, for jeg er ikke redd andre insekter selv om jeg ikke er vandt til dem. For eksempel Pinnedyret, som en god venn har funnet to ganger og vist stolt frem. (Morsomme insekter, syntes nå jeg da.)
Det er faktisk 4000 arter av kakerlakker fordelt på seks familier. Av disse 4000 regnes 20 som skadedyr for mennesker. Kakerlakkene har levd på jorda i 250 til 300 millioner år, og er de eneste som helt sikkert vil overleve en totalt utslettende atomkrig. Det er til og med en naturlig art i Norge og fem innførte. Jeg for min del har aldri sett de i Norge, og godt er det.
Den standhaftige kakerlakk
Nå kom jeg helt bort fra det jeg skulle fortelle, og det var om den standhaftige kakerlakk. Først må jeg definere standhaftig siden det er ca 70 synonymer for dette ordet. I denne fortellingen kan ordet erstattes med en som ikke gir seg, eller er viljesterk. Akkurat som i eventyret.
Det var en kveld en av de sorte (Asiatisk kakerlakk?) skulle inn i stua fra hagen og terrassen. Det jo oftest kun sent på kvelden vi ser dem, eller hvis vi vanner mye i hagen. De bor jo ett eller annet sted der ute, og heldigvis ikke inne i det huset vi for tiden leier i Sonnenland/Sonneland. (Ja da, det skrives på to måter!)
Jeg har gitt opp å prøve å drepe dem, det blir bare mye styr, så han/hun ble resolutt feid ut på plenen igjen. Vi kan kalle ham Petter for enkelhets skyld. Dett var dett, tenkte jeg, men slik var det ikke. Etter noen minutter var Petter tilbake. Inn skulle han. På nytt fikk han feiekosten i trynet/følehorna. Dette gjentok seg også en tredje gang.
Hva skulle Petter?
Da ble jeg virkelig nysgjerrig. Hva i all verdens skulle kreket inn etter? Hvorfor var han så standhaftig? Det var jo ikke noe bra på TV engang. Etter denne tredje gang hadde jeg et kort krigsråd med meg selv. Skulle jeg avlive Petter, eller skulle jeg se hva han ville? Det siste forslaget fikk flest stemmer. Det vil si en stemme. Det har seg nemlig slik at sent på kvelden er det kun en fra husstanden våken og hersker over fjernkontrollen. Så da var det bare og vente. Sannelig min hatt kom ikke Petter på nytt. Spenningen var på et særdeles høyt nivå i stua. Petter gikk resolutt inn, over stuegulvet og ut på den andre siden under inngangsdøren. Hva????
Huset har ikke terskler, og ikke lister under dørene så det er fritt frem for denne typen skapninger, og andre, å gå inn. Fordelen med dette er at de da også har en mulighet til å gå ut. Ingen av de insektene som frekventerer huset bor inne, bortsett fra de bitte små maurene som til tider omtrent er umulig å bli kvitt. Hvis ikke hundene spiser maten med en gang den blir satt ut, så er de der. (Nå sporet jeg av igjen.)
Kakerlakken Petters siste tur.
Vel – etter en tid med TV-titting kom Petter tilbake. Han kom inn under inngangsdøren, over gulvet foran TVen uten å ofre den et gløtt, ut på terrassen og videre ut i hagen. Dette var da helt utrolig! Hva skulle han ut på den andre siden å gjøre? Etter en del grubling kom jeg frem til resultatet: Han måtte besøke slekt eller venner som bodde på den andre siden; og etter at besøket var over skulle han hjem igjen til vår hage. Det må være slik.
Etter dette har jeg også registrert at de store brune tar den samme turen, men de surrer litt rundt på veien inn og ut. De sorte er mer målrettet.
Når det eneste krapylet en ikke er spesielt glad i på denne øya er et insekt, må da dette være et fantastisk sted? Det var mange flere typer jeg hatet i Norge.
Livet er herlig på Gran Canaria. En kakerlakk fra eller til spiller ingen rolle.
Saludos
Audun
PS: En kakerlakk i riktig positur:
Del dette: