El cuchillo canario, eller den kanariske kniven som den heter på norsk, kalles naife. Pussig navn? Er det ikke?
El Cuchillo Canario
Den kanariske kniven har et noe kjent navn for oss på Gran Canaria. Naife sies å være utledet fra det engelske ordet for kniv – knife. Men dere vet sikkert hvor dette ordet kommer fra?
Jo – det kommer fra gammelnorsk – kníf. Overført til England med vikingene, og muligens ikke langt fra det de sier i Setesdalen den dag i dag, siden de har beholdt en del gamle ord i sitt vokabular. Setesdalen i Norge lå ikke akkurat i lysløypa i hine hårde dager, før veiene ble anlagt, så de har beholdt sin særegne dialekt.
Vel – nå har jo også vikingene vært på besøk på Kanariøyene i deres glansdager. Det sies at de var innom for å reparere skip, samt proviantere.
Det kan jo også hende at de innfødte på øya bet seg merke i hva vikingene kalte sine kniver, og begynte å bruke det navnet når de selv startet med produksjonen. Hvem vet, men jeg tror ikke det.
For å ikke å gjenta meg selv, kan du lese om vikingene og Gran Canaria på siden The Islands In The Sun om Gran Canaria.
I alle fall så har jeg forstått det slik at på Lanzarote, Fuerteventura og EL Hierro kalles knivene «tafique» eller «trafique«.
Dessuten har de kanariske knivene forskjellige navn, som for eksempel:
- Cuchillo de palo – som er den mest brukte arbeidskniven
- Cuchillo de Feria/Cuchillo de Cumbre – som er en eldre utgave.
- Cuchillo de Costa – som er en kniv produsert i San Felipe på Gran Canaria
- Cuchillo de Flores/Chushillo de Guía – som er produsert i området rundt Guía på Gran Canaria
Naif gjennom historien.
Den kanariske kniven er en del av Kanariøyene, og muligens aller helst Gran Canaria. Så vidt jeg har forstått produseres den kun på Gran Canaria. Dette er en kniv som ble brukt av «alle menn» og som inngikk i påkledningen. Man kunne da ikke gå uten kniv, må vite.
Praktisk til alt, om du var jordbruker, drev med husdyr eller hva det enn skulle være. En kniv laget av menn for menn!
Frem til begynnelsen av 1400-tallet var ikke metaller i bruk på øyene. Skjæreredskaper ble laget av bein frem til erobrerne fra nord begynte å herje.
Det er to teorier om hvorledes den spesielle kniven ankom Gran Canaria på 1500-tallet.
En av teoriene til en knivekspert (Alejandro Moreno Marrero) sier at knivene kommer fra Toledo og Albacete etter arabisk innflytelse, og at handelsmenn og utenlandske selgere introduserte kniver i øyriket.
Den andre teorien er at kniven kom med erobrerne, og deres kompetanse. Det ble så anlagt knivsmier i Guía, Gáldar, Arucas og Telde på Gran Canaria, hvor produsentene fortsatt holder til.
Dagens utseende og egenskaper fikk kniven derimot ikke før på 1800-tallet, så den var nok noe annerledes før dette.
Personlig tror jeg ikke ordet Naife ble brukt opprinnelig. Hvorfor skulle de det? Erobrerne var tross alt spanske. Nei jeg innbiller meg at ordet kom på plass i den tiden engelskmennene begynte å frekventere øya på sine stopp på veien til og fra sine kolonier. (På samme måte som kanarierne har utledet ordet for buss, Guagua, fra det engelske ordet wagon.) Jeg syntes jeg hører en med nesa i været, dress med vest og stramt slips i varmen si «what a nice knife«.
Vi får heller trøste oss med at det engelske ordet kommer fra norsk isteden for å tro at det er et ord fra vikingenes besøk.
FEDAC (The Foundation for Ethnography and the Development of Canarian Handcrafts) har etablert Naife som et beskyttet produktnavn. Kniver med denne betegnelsen er garantert produsert i henhold til tradisjonelle metoder.
Naife og utseende
Den kanariske kniven er noe for seg selv. Bladet er trekantformet og skaftet er rundt, og sammensatt av mange ulike materialer. Det tar 50 – 60 timer å lage en kniv for en som kan det, og alle er unike.
Selv om kniven i utgangspunktet var et allsidig bruksverktøy er den i dag et attraktivt objekt for kanariere, samlere og alle andre som verdsetter håndverkstradisjoner. En kniv en virkelig kan være stolt av å eie. I dag er den mest i bruk som dekorasjon, og til fest. Den har i alle tider gått i arv fra far til sønn.
Naifen bæres i en lær-slire på beltet.
En naife er ikke noe billig turist suvenir, men en populær kniv for alle. Ikke minst de innfødte.
Her er et bilde av en brosjyre som viser kniven.
Størrelser på den kanariske kniven
Knivbladene lages i alle størrelser av en knivsmed. Det kommer an på hva den skal brukes til, og den kan brukes til alt, som skjæring av gress, grener, kaktus, våpen, slakting, og også skjæring av ost. Bladet er utskiftbart, og har en lengde fra ca 15 cm til ca 23 cm. En naife med blad på rundt 20 cm brukes for eksempel i bananindustrien.
Knivblad ble tidligere også importert fra blant annet Toledo i Spania.
Her er et bilde fra en håndverks-messe som viser noe av utvalget og priser:
Naife – skaftet
Skaftet er som sagt rundt, og tykkere på midten enn oppe og nede. Alle har et stempel fra knivhåndverkeren mellom bladet og skaftet.
Selve skaftet en sammensatt av flere materialer og dekorert. Materialene kan være både gull, sølv, blikk, tinn, bein, tresorter, nikkel, elfenben og hva kunstneren nå har for hånden, og som han syntes passer til sitt kunstverk.
Skaftet på naifen er også dekorert med mønstre som trekanter, rutenett, stjerner etc. inspirert av urbefolkningen og arabere (muhamedanere). (Sistnevnte støtter muligens opp undre teori 1 over om opprinnelsen.)
En film om hvordan den produseres:
Naife – en unik og verdifull suvenir
Det er ikke bare i dag disse spesielle og flotte knivene blir betraktet som en fantastisk suvenir, og kjært minne fra Gran Canaria. Det er nok flere av disse rundt om i Europa, kjøpt av besøkende folk med et øye for godt håndverk.
Det syntes også radiotelegrafisten Odd Krane Thvedt med landlov fra den norske stykkgodsbåten han seilte med på slutten av 1940-tallet, eller i begynnelsen av 1950-tallet. Skuta hadde lagt til kai på Gran Canaria, og som radiotelegrafist hadde han mye fritid. Det tok jo sin tid med lossing og lasting for rundt 70 år siden.
Den eventyrlystene Odd, omtrent midt i 20 åra, var ved landligge rundt på Gran Canaria. Veinettet på øya i den tidsepoken var nok i en sørgelig forfatting, så det må ha vært litt av en ekspedisjon.
På en av utfluktene kjøpte han to kanariske kniver (muligens i Puerto Mogán), som han tok med seg hjem til Norge. I Norge som på Kanariøyene går flotte kniver i arv fra far til sønn, og i dette tilfelle til sønnen Nils.
Skal du ha en genuin verdifull suvenir fra Gran Canaria, så kjøp en Naife!
Livet er herlig på Gran Canaria – tror jeg må kjøpe meg en Naife!
Saludos
Audun
Del dette:
