Endingene fast og skam har i senere tid blitt populære, men gir en negativ betydning.
Med andre ord helt motsatt av endingen – sa brura – som gir et hvilket som helst ord, eller setning, en morsom betydning. For eksempel setningen Den var stor! får en helt annen spesifikk, håndfast og morsommere betydning hvis man føyer til – sa brura.
Vel, nå var det ikke innslag til en bryllupstale jeg skulle skrive om, men disse alvorlige endingene.
Skam
Jeg begynner med ordet skam, som mest sannsynlig kommer fra skammekroken, men nå hovedsakelig blir brukt som ending på et ord.
I motsatt fall, hvis det står først, kommer jeg bare på ordet skambanket/skamslått. Hvem som skal føle skam i dette uttrykker er noe uklart for meg. Jeg vil anta at det er handlingen som er skam? Det er en skam at han har fått så mye juling. Ikke vet jeg.
Tilbake til skammekroken. Har dere stått i skammekroken før? Min opplevelse med det daterer seg fra tiden på Sjøkrigsskolen en gang i det forrige århundre.
Det hadde seg slik at hvis en sovnet i en time ble man beordret til å stå i korken bak i klasserommet. Ja, en lærte jo litt av det og en fikk med seg resten av undervisningen.
Ord med skam
Det som er på mote nå er ikke skammekroken, som ungdommen sikkert ikke vet hva er, men endinger som betegner noe vi skal skamme oss for å gjøre. Hovedsaklig i forhold til miljøet, og det er alvorlig. Jeg skal nevne noen:
- Flyskam. Dette ordet betegner at vi skal unngå å reise med flymaskiner for å redde miljøet.
- Dieselskam. Vi skal skamme oss for å kjøre med en dieselbil av en eller annen grunn. Egentlig kommer det vel litt an på når motoren kom ut fra samlebåndet, så vidt jeg har forstått.
- (Spise) kjøttskam. En skal føle seg skamfull for å spise kjøtt for det kommer fra fisende kuer/storfe. Man må redusere antall dyr for at ikke verden skal gå til helvete, og da må vi spiser mindre kjøtt. Hvis man spiser kjøtt fra storfe og fiser av det skal man kanskje føle fiseskam også?
- Klimaskam. Uttrykket er vel et mer altomfattende begrep. Man skal skamme seg for alt man gjør som kan ha en påvirkning på miljøet. Det bør man jo også gjøre. Til og med jeg sorterer avfallet.
- Sydenskam. Man skal skamme seg for å reise til Syden i 2020. Nødvendigvis ikke på grunn av miljøet, men på grunn av smittefaren for Covid-19, og for at Norge vil ha de ferierende i eget land. Det blir altså en dobbeltskam. Både for miljøet og for viruset. Det man dermed neglisjerer er at det gir enorme negative økonomiske konsekvenser i Syden/Kanariøyene. Økonomien var/er fullstendig avhengig av turismen, og uten den blir det rett og slett sult. Ingen inntekt – ingen mat! Dessuten, er det jo trist at folk blir mobbet i 2020 for å reise sørover. Mange ønsket å se til sine eiendommer på sydlige breddegrader, eller bare komme bort fra det usikre norske været. Det kan da vel ikke være skam i det så lenge en tar hensyn til koronafaren og smittevern?
Fast
Så har vi endingen fast, mest sannsynlig etter uttrykket værfast.
Denne endingen ble populær og kom inn i vårt vokabular i april 2010 i forbindelse med Eyjafjallajökulls vulkanutbrudd på Island. Askefast. Dette ble kåret til årets ord av Språkrådet samme år.
Konsekvensene den gang var at vi kunne ikke fly, for luftrommet over store deler av Europa var stengt på grunn av asken med glasspartikler i luften fra vulkanen. Flymotorer og glasspartikler var vel ikke helt populært.
Askeskyen satte folk på bakken over hele Europa. Skyen strekte seg neste helt ned til Azorene i Makaronesia. (Les om de flotte øyene på linken og ta en tur!)
Ja, slik kan det gå når man får et vulkanutbrudd under en isbre som kjøler ned lavaen raskt og fragmenterer den til glass.
Askefast i Stavanger.
Jeg husker godt askefastheten for på det tidspunktet var jeg på et møte i Stavanger med kolleger fra hele Norge.
Selv fikk jeg heldigvis en togbillett tilbake til Fredrikstad, men noen var ikke så heldig og måtte kjøre bil helt opp til Lakselv i Finnmark.
Jeg regner med at de husker episoden bedre enn meg.
Fast i 2020
2020 var et uheldig år for Kanariøyene.
I februar fikk vi ordet Sandfast eller Calimafast på Gran Canaria og Tenerife. Selv foretrekker jeg ordet Calimafast. Sandfast høres ut som om man bokstavelig sitter fast i sanden på strendene.
Calima er sandstøv i lufta brakt til paradisøyene fra Afrika. Dette er det som betegnes som dårlig vær eller drittvær på Gran Canaria, og de andre flotte øyene, i min terminologi. (Du kan lese om dette på linken over.)
Flyplassen på Gran Canaria og Tenerife ble stengt i flere dager, for man kunne bokstavelig talt ikke se hånden foran seg.
Det var den tetteste Calimaen i manns minne, hvor langt det nå enn er.
Desperate passasjerer hopet seg opp på flyplassen etter endt feie. Et par tusen, hvis jeg ikke tar feil. De kom seg rett og slett ikke hjem.
Noen var så heldige å få overnatte på hotel eller privat, men mange måtte blunde på flyplassen. Dessuten fikk de jo ikke nok matbonger av flyselskapene. Sulten lå på lur.
Det skal jeg si deg var ikke mye populært. Maken til overskrifter både her og i Norge i tabloidpressen. Det var nesten like mye synd på de som om de skulle vært tatt hånd om av GULag. (For de med dårlig hukommelse, så var det direktoratet i sovjet som administrerte fangeleire og straffekolonier i Sibir.)
Eller, for å ta det litt nærmere, Francisco Francos fascistiske diktatur. (Fascismen ble for øvrig utformet av Benito Mussolini.) Under Francos styre var det leire her på Kanariøyene for de som ikke hadde rett mening eller legning. Dette snakkes det ikke om. Den nærmeste konsentrasjonsleiren lå faktisk på Gando, halvøya ved flyplassen, et steinkast borte.
Det var vist ikke mange gamle Calimafaste speidere der på flyplassen skulle man tro, som kunne sove under en hvilken som helst busk.
Koronafast
Og ikke nok med det, som de sier i reklamen på TV, sannelig min solhatt ble ikke folk Koronafaste også i 2020 på Kanariøyene.
Covid-19 lammet hele verden og isolerte oss. (Du kan lese om Viruset fra helvete, skrevet i påsken 2020, på linken.)
De som ikke var kjappe i avtrekkeren og fikk seg et fly hjem tidlig, strandet på øyene og ble til flytrafikken kom i gang igjen.
Nå høres ikke det så fælt ut. Kanskje mer som en belønning, men det var faktisk ganske jævlig siden en ikke kunne gå ut, ei heller på strendene. Gjorde du noe annet en lovlige innkjøp av mat og medisiner kom politiet og tok deg.
Hvis man så ut på havet, og på apper som viser fartøyers bevegelse, kunne man se store cruiseskip kjøre i ring, eller rett og slett drev rundt ved Kanariøyene i flere uke. Ingen kunne gå i land, og tomme skip fikk ikke passasjerer.
Etter hvert ble det litt løsere i snippen i forhold til hva man kunne og ikke kunne, slik at tilværelsen ble mer utholdelig. Likevel ble det ikke slik som det pleide for de strandede norske pensjonistene. (Les om hva gjør en pensjonist i Syden.)
Skam og Fast fremover
Disse endingene vil vel bli utviklet til og omfatte mangt et uttrykk fremover. Det er vel ikke grenser for hva de kan brukes til.
Jeg for min del mener at en bør føle Drikkeskam og Alkoholskam hvis man blir Dritingsfast. Det vil si at en ikke kommer seg hjem for at en er for skjeiv i stativet.
Det kan også bli en fast skam. Alt er jo galt på ett eller annet vis.
Livet er herlig på Kanariøyene bare man slipper unna skam og fast.
Saludos
Audun
Denne historien ble først publisert i Canariavisen.no.
Følg oss:
Del dette:
